admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Da Norge ble okkupert 9. april 1940, kom det som et sjokk for de aller fleste. Lite motstand ble ytt, i håp om redning fra de allierte. Et samlet initiativ bestående av franske, engelske og polske tropper skulle kjempe i Norge for å blant annet befri Narvik, men de trakk seg ut 7. juni etter den tyske invasjonen av Frankrike 14. mai. Norge var nesten helt alene, og med en tyskstyrt regjering, ble det i september gjort ulovlig for alle andre partier enn Nasjonal Samling å organisere seg. Det var nå opp til det norske folk å jobbe mot tyskerne for å vinne krigen.
Med hjelp av de allierte, fikk motstandskjemperne ødelagt mye av tyskernes eksport av blant annet tungtvann, som man trodde kunne brukes til en bombe. De sank også flere skip som sendte ut materialer og tropper fra Norge, og på den måten sinket tysk forsyning på fronten.
Flere av disse motstandskjemperne er godt kjente, og flere har vært portrettert på film. Menn som Max Manus, Gunnar “Kjakan” Sønsteby, Martin Linge og Leif “Shetlands-Larsen” var alle umåtelig viktige i kampen for Norge, men det er en gruppe med motstandskjempere som bare de siste årene har fått anerkjennelse: “Komorg”.
Hemmelig arbeid
Norges Kommunistparti (NKP) hadde blitt ulovliggjort allerede i august 1940, og var derfor vant med å jobbe i skyggene. Likevel holdt de seg relativt stille frem til invasjonen av Sovjet i 1941. Da tyskerne og sovjeterne var i krig, var det fritt vilt på tyskere, og motstandsbevegelsen ble betydelig mer aggressive og militante. Det hadde allerede vært sabotasje fra 1938, men det ble sett litt ned på av resten av kommunistene, i og med at Tyskland og Sovjetunionen hadde en ikke-aggressjonspakt.
Selv om vi ofte kaller grupperingen for Komorg (etter Milorg), var ikke dette det offisielle navnet på motstandsgruppene. Osvaldgruppen, Pellegruppen og Saborg i Bergen og i Vestfold var de største og mest kjente grupperingene. Disse hadde støtte fra den kommunistiske etterretningstjenesten NKVD i Sovjet.
Det som skiller Komorg fra Milorg, er at kommunistene var de eneste som drev med aktiv sabotasje i tiden frem til 1944. Det var selvfølgelig enkelte oppdrag utført av de SOE-støttede troppene i Norge, men de mest kjente aksjonene fant ikke sted før 1944.
De mest kjente sabotasjene som ble utført av Komorg var blant annet:
- Sprengning av Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen (2. februar 1942).
- Sprengning av Statspolitiets hovedkvartet i Henrik Ibsens gate (21. august 1942).
- Sprengning av arbeidskontoret i Oslo (21. april 1943). Koordinert med Milorg.
- Sprengning av jernbanetunneler seks steder på Østlandet (18. september 1943).
- Mjøndalenaksjonen mot jernbanen (7. oktober 1943).
- Sprengning av jernbanetunneler elleve steder i Oslo (11. oktober 1943).
- Sprengning av tysk troppetog ved Mjøndalen (26. oktober 1943).
Fjernet fra historien
NKP ble til slutt tatt av den tyske etterretningen under en razzia på Øystre Silde i 1944, men det stoppet ikke kommunistene. Flere av lederne kom seg helskinnet ut, og det ga grunnlaget for en ny organisasjon, nemlig Vestlandske Frihetsråd, som holdt seg aktive ut krigen. Det samme gjorde Pellegruppen, ledet av Ragnar Sollie.
Selv om de bidro såpass mye i motstandskampen under krigen, ble de ikke anerkjent for sitt arbeid på samme måte som Milorg. De fikk ingen utmerkelser, heller ikke deltakermedaljen, som alle som deltok for de allierte mottok. Først i 2013 mottok åtte gjenlevende medlemmer av Osvaldgruppen endelig en hyllest av regjeringen for sitt bidrag.
Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Mamo, Arvid Abrahamsen, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs ble overrakt sølvfat, mens de fem sistnevnte også ble tildelt Deltagermedaljen og diplom signert av kongen, og i 2015 ble det reist et monument til jernbanearbeiderne og Osvaldgruppen som mistet livet under krigen.