skumma This content has been archived. It may no longer be relevant
Vi har vel alle noen bøker i bokhyllen eller på nattbordet som ikke er blitt lest. Kanskje er det en krimbok på fem hundre sider som du fikk i julegave for flere år siden? Kanskje er det en bok du røsket med deg i forbindelse med en eller annen lansering? Også fant du ut at du egentlig ikke hadde noe interesse av å lese den? Eller kanskje har du bare en uendelig lang liste med bøker du skal gjennom…
Bedre sent enn aldri
Jeg fikk boken Å smyge forbi en øks i bursdagsgave for over to år siden. Jeg hadde ikke hørt om den, men hadde store planer om å lese den ettersom jeg egentlig er åpen for det meste, og som regel leser det jeg blir anbefalt. Forfatternavnet, Beate Grimsrud, ringte en bjelle, og jeg var nysgjerrig på hvordan hun skrev. Men det skulle ta litt tid før jeg faktisk startet å lese boken. Det var nemlig en venn av meg som sa at “den liksom ikke var noe særlig” og at den, “ja… var litt merkelig.” Uten at jeg trodde at dette ville påvirke meg, la jeg den da på nattbordet sammen med de andre bøkene mine. Og der har den ligget uåpnet siden.
Da jeg var hjemme i Oslo i julen bestemte jeg meg for å ta med boken til Bergen for å gi den en sjanse likevel. Og det er jeg glad for, for Å smyge forbi en øks falt virkelig i smak.
Oppvekst og hverdagsliv
Boken ble utgitt i 1998, og står blant Grimsruds mest kjente romaner ved siden av En dåre fri fra 2010. Hovedkarakteren, Lydia vokser opp i et litt utradisjonelt hjem. Leseren blir dratt med inn i et svært kaotisk og bråkete familieliv preget at knapphet på både mat og penger. Samtaler og kommunikasjon familiemedlemmene i mellom er preget av konflikt og krangler. Lydia blir påvirket av det som skjer rundt henne, og fremstår som en sårbar, men samtidig veldig sterk jente.
Lydia og familien tar ofte turen til den lokale avfallsplassen for å lete etter ting de kan få bruk for eller selge. De fyller opp huset med skrot, kopper og kar. Dette beskrives i et av de første kapitlene i boken:
__________
Det er en av disse deilige sommerdagene. En av disse dagene på søppeldynga. Funn etter funn og ufarlige humlers stille summing. Mor og far og alle oss søsken. Finner vi et skaft og tar det med hjem, finner vi før eller siden selve spadebladet eller tanngarden på en rake. Det er som et puslespill. En vakker dag har vi alt vi trenger.
__________
Lydias univers
Det er Lydias tanker og synspunkter leseren blir presentert for. Beate Grimsrud har gjort et ekstremt godt arbeid med å sette seg inn i en barneverden.
Var man litt nysgjerrig og undrende som barn, så gjenkjenner man helt sikkert mange av tankeresonnementene Lydia gjør seg. Flere av dem er svært komiske. Dette letter stemningen i boken ettersom den i stor grad tar for seg problematiske, og forsåvidt tragiske forhold både innad i familien og med omverdenen.
__________
Skal hun rope halleluja? Kaste seg utfor stupet og være en fjær? Lydia reiser seg. Hun ønsker plutselig at det skal begynne å regne eller mørkne. Tenk om det ble helt svar og alt det fine forsvant, sangen og elven og morgenen vips bare borte. Hun skulle ønske at det begynte og regne hardt og kraftig. Som slag. Det ville komme som en overraskelse på alle unntatt henne.
__________
Små og lettleste historier
Å smyge forbi en øks er bygget opp i mange og små kapitler. Dette, i kombinasjon med at hvert kapittel forteller en egen liten historie eller episode gjør boken svært lettlest. Handlingen dreier seg primært om Lydia, men vi blir også kjent med søsknene hennes og deres oppvekst. Det at Lydia vokser og blir eldre for hvert kapittel, gir boken en driv og fungerer som en fin rød tråd.
Personlig, og som sikkert mange andre, liker jeg at det er en form for sammenheng i det jeg leser. Noen av kapitlene i denne romanen henger tett sammen, mens andre står for seg selv, nærmest som rene noveller. Det at episoder og temaer som er blitt tatt opp tidlig i boken plutselig dukker opp mot slutten fungerer svært godt, og minner leseren på at det er en roman, og ikke en novellesamling Grimsrud har skrevet. Hun balanserer med andre ord mellom å gi leseren noe nytt og å fortsette på noe gammelt, noe hun mestrer utrolig godt.
Sommerboken av Tove Jansson, kan sammenlignes litt med denne. Historien er en annen, men i begge bøkene møter vi jenter som kan betraktes som naturbarn og som ser på verden med undring og nysgjerrighet. Personlig liker jeg Å smyge forbi en øks bedre.
Jeg er kanskje ikke den strengeste kritikeren, og det skal sies at jeg lett blir begeistret for det jeg både ser og hører. Men jeg slukte denne boken, og velger derfor å gi den terningkast seks!