Nettredaksjonen This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg har funnet ut at jeg kanskje blir over gjennomsnittet fort irritert over ting, og jeg liker veldig godt å snakke om hatet og irritasjonen til andre. I kollektivet mitt har de et eget kodeord for når klagingen og irritasjonen går litt vel langt. Tørrfisk. Da betyr det at det er på tide å ta seg sammen.
Som for så mange andre starter dagen min med den grusomt irriterende lyden fra vekkerklokka, med unntak av dagene man ikke trenger vekking og gjerne våkner opp irritert fordi man har sovet bort det meste av dagen. Videre bærer det ut på badet for å se hva man har med å gjøre denne morgenen. Som regel katastrofalt mye. Hår til alle kanter, fett hår selv om man dusjet kvelden før, nye kviser og gusten hud. Buksa man tenkte å gå med ser plutselig ikke fin ut lenger, yndlingsgenseren har syltetøyflekk, og de eneste rene trusene er de som gir uflatterende trusestreker gjennom buksebaken. Sånne dager er helvetes irriterende.
Lesesalskrekk
En kjapp tur innom Facebook kan for eksempel oppdatere en om at Anton nå bæsjer i do istedenfor i bleia, at folk har lest siden klokka 8 og selvfølgelig rukket å trene først. (Treningsselfie med flatterende filter er selvsagt vedlagt).
Fremme på lesesalen står man ovenfor nye irritasjonsmomenter. Knirking med skoa, smattende nistespisere, og den verste sorten: pusterne med musikk på øret. De som ikke hører sin egen tungpusting gjennom den høye musikken.
Lyder er noe av det verste jeg vet! Spesielt snorking. En gang eks-kjæresten min snorket med åpen munn til en film vi så på, holdt jeg faktisk på å ta livet av han. Jeg forsøkte å stoppe snorkingen ved å putte en chilinøtt i munnen hans. Han våknet i hvert fall da.
En tur på butikken kan også by på irritasjonsmomenter, som for eksempel snikerne. De som står bakerst i køen og spurter til fremst i køen når en ny kasse åpner. Mugne butikkansatte som gjør jobben sin i snegletempo kan også få blodtrykket til å øke. Og som kassedame selv må jeg si at kommentaren “Da er den vel gratis da” når en vare ikke vil scanne, er noe av det mest irriterende i hele verden.
Den magiske dorull-rydderen
Jeg må nesten også nevne bloggerjakken. INGEN bloggere kan ha på seg jakken ordentlig lenger! Den skal liksom bare henge på skuldrene. I et moteblad jeg lese her om dagen hadde de til og med gått så langt som å knyte kåpeermene rundt halsen, slik at den bare hang på den ene siden av kroppen! Hvorfor kan ikke jakka bare være på!?
Av andre ekstremt irriterende ting kan jeg nevne java- hælvette hos DNB (takk gud for mobilbank), ekstremt gladkristne mennesker, de som jogger forbi når man er på vei til butikken fyllesyk, tregt internett og barna som spiller basketball utenfor SV- bygget. Sist men ikke minst hater jeg at de jeg deler bad med tror at de tomme dorullhylsene magisk havner i søpla. Den magien er i ustand om dagen, for å si det sånn, og jeg kunne observere hele elleve (!) tomme hylser i dag tidlig.
Lurer du på hva de andre jentene i garderoben synes er irriterende? Da bør du høre på vår nyeste podcast under, for irritasjon er nemlig ukens tema.
