admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Året er 2014, og du har vært i stand til å utvikle en kur for Alzheimers. Senere på kvelden når du møter vennene dine for å feire denne fantastiske nyheten på den lokale puben, forteller Lars deg at han også har noe å meddele, men nekter å fortelle nøyaktig hva dette er.
Når det begynner å bli sent og bare du og Lars sitter igjen, drar han noe merkverdig ut av lommen; en analog klokke med altfor mange visere. Du ser storøyd på ham mens han skrur og fikler med klokken. Etter noen minutter drar Lars blikket opp fra klokken med et lurt glis og et glimt i øyet.
“Vil du gjøre verden til et bedre sted?”, spør han. Et skarpt lys flommet omstendighetene og en uforklarlig svimmelhet fant vei til hodet ditt. Du blinker og ser Lars på samme plass, men noe er annerledes. Lars reiser seg og med det samme gliset sier han “Velkommen til 50-tallet kompis”. Alt blir svart, før Lars plutselig står over deg og sier at du må bli med en liten tur. Dere ender opp i Laboratoriet ved Universitetet i Bergen (hvis du lurte) .
“Nå har du muligheten til skape en bedre fremtid for alle som vil utvikle Alzheimers”. Du tenker deg nøye om, men ser ingen grunn til at Alzheimers trenger å være et problem frem i tid. Du legger igjen notatblokken din, Lars smiler og sier “Nå har du gjort menneskeheten en stor tjeneste”. Det tar ikke lang tid før Lars drar frem klokken som du nå endelig innser er en tidsmaskin, og dere er tilbake i 2014.
Du er overasket da du kommer på laboratoriet neste morgen og finner ut at notatblokken enda ligger i jakkelommen, ingenting var skjedd, hvordan er dette mulig?
I det Store Norske Leksikon står definisjonen på et paradoks som følger; “Paradoks, uttalelse som gir inntrykk av å være selvmotsigende, en sannhet uttrykt i en overraskende og tilspisset form, slik at den får et skinn av selvmotsigelse, f.eks. «Evig eies kun det tapte».”
Du har altså reist tilbake i tid og fjernet behovet for i det hele tatt å helbrede Alzheimers. Lars så da aldri noe behov for å ta deg med tilbake i tid, og av den grunn reiste dere aldri tilbake i utgangspunktet.
Dette er et klassisk eksempel på “The Grandfather Paradox” som du kan høre mer om her:
Flere eksempel kan du også finne i podcasten vår fra Episode 25 om Tidsreiser.
Av personlig erfaring fra medlemmer i Førti (alias er benyttet i historien for å beskytte våre tidsreisende medlemmers identitet) er det altså ikke mulig å unngå paradokser når du reiser tilbake i tid. I ulike fiksjonelle verk er det derimot en løsning på dette. Ved å benytte deg av en stabil tidsløkke, altså det var meningen at det skulle skje derfor kommer det til å fortsette å skje i all evighet, løser du dette problemet. Eventuelt kan du bare reise fremover da det ikke finnes noen paradokser i fremtiden, men hvor er spenningen dag?
Tid er ikke en lineær linje, det er relativt.