umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Den Islamske stat, også kjent som IS, har det siste året vokst seg frem til å bli en av de mest sentrale aktørene i konfliktene i Syria og Irak. De har bygget seg opp på strategien om at krigen mater seg selv, gjennom stadig å erobre og berike seg på nye områder og ressurser.
Samlende
Utenriksmagasinet Mir tok seg en prat med UIB-stipendiant Jane Skjoldli for å snakke om hvordan pave Frans har reagert på IS fremgang og voldelighet, og hvordan han har reagert på truslene som de har fremsatt mot ham.
Der mange andre statsledere har møtt IS overgrep med krav om gjengjeldelse, har pave Frans lagt seg på en moderat dialoglinje.
– De senere pavene og da mener jeg særlig rett før andre 2. Vatikankonsil, som var fra 1962-65, og frem til i dag, så har pavene mer eller mindre ensrettet lagt seg på en fredslinje, kan Skjoldli fortelle på spørsmålet på om pave Frans’ dialoglinje har vært spesielt for ham som pave.
– Hvis man ser på det pave Frans sier i møte med spørsmålet om IS og hvordan han uttaler seg om IS, så ser man også det at han vektlegger ikke særlig de kristne som blir forfulgt under IS’ regime, men han vektlegger nettopp det at det er mange grupper fra forskjellige religiøse minoriteter som blir ofre for den såkalte Islamske staten, forklarer Skjoldli.
Vil stoppe IS
Paven har også svart direkte på spørsmålet om hva han mener bør gjøres med IS. På en pressekonferanse han holdt i august uttalte han at IS må stoppes, men han understrekte at han ikke mente å bombe de eller gå til krig mot de, men stopp de, og at man så man må diskutere hvilken midler man vil ta i bruk.
Pave Frans har med dette reagert på IS’ trusler på en annen måte enn det andre verdensledere har gjort. Der aggressivitet og trusler fra IS har ført til aggressivitet fra omverdenen, har pavens svar vært å jobbe for normalitet og ro.
Jane Skjoldli om pave Frans: