admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg har sett på serien The Last Ship, nå vil jeg snakke om den.
The Last Ship er en amerikansk serie fra 2014. Den handler om skipet USS Nathan James og dets besetning, hovedsakelig de høyere offiserene. USS Nathan James er en destroyer og som tittelen sier, så er skipet det siste igjen av den amerikanske marinen. De var på et hemmelig oppdrag et sted oppe ved Arktis og hadde ikke noen som helst kommunikasjon med omverdenen. Når oppdraget er ferdig utført finner de ut at et virus har totalt ødelagt menneskeheten og så mange som 80 prosent er infisert av viruset som har 100 prosent dødelighetsrate. De har (tilfeldigvis) med seg noen forskere som er eksperter på virus og det er opp til dem å redde verden.
Klisje, dilldall, drama og bullshit?
Bare ut ifra dette så kan man se et stort potensiale for glorifisering av det amerikanske militæret, klisjeer, unødvendig drama samt annet bullshit. Og det er nettopp det serien har! Men siden alle serier og filmer som glorifiserer det amerikanske militæret får låne utstyr, materiale og personell større og bedre utrustet enn hele det norske forsvaret i full krigsmobilisering, vet man at actionscenene ikke er noe man kan snakke negativt om. Har du noen gang sett en amerikansk destroyer fyre av alt den har på en gang? Man får se automatkanoner, 12,7-mitraljøser styrt av datamaskiner med flottet sensorer og optikk som fyrer løs som om dommedag er kommet, Phalanx CIWS som skyter ned alt fra raketter til helikopter, og man får se missiler bli fyrt av. Marinen har stilt opp med utstyret, og serien viser hvor awesome det er. For actionen sin skyld, så kan jeg ikke virkelig ikke klage.
Ikke “Game of Thrones”-bra
Det er en god serie. Ikke Game of Thrones- , The Wire- eller Sopranos-god, men en god serie. Det er klisjéer med, men ikke så altfor mange. Det er drama, men ikke så altfor mye. Det er action, og det er ganske mye action med. Det er litt humor, det er litt kjærlighet. Det er derimot ikke for mye av det og serieskaperne klarer å holde det veldig balansert.
For eksempel: Det er noe drama som skjer, istedet for at det fokuseres på det dramaet hele episoden og at det fortsetter i flere episoder, så kommer det heller noen russere med atomvåpen som angriper dem og dramaet løser seg, siden de nå må drepe russere. Og når actionen er over, så tar de opp dramaet (av og til), løser det og de går så videre. Dramaet eller konflikten blir som regel løst av at kaptein Tom Chandler holder en utrolig patriotisk og følelsesladet tale og alle får superdårlig samvittighet så ‘murica-er de up og alt går fint. Syntes det er ganske greit for å være ærlig.
Det er en god serie. Ikke Game of Thrones- , The Wire- eller Sopranos-god, men en god serie.
Overraskende dyp
De får fram alle aspektene ved å være blant de siste menneskene igjen på jorden og ved det at alle de kjenner mest sannsynlig er døde. Men i stedet for å gå apeshit over hvor vanskelig de har det, så bare glorifiserer serien den amerikanske marinen igjen og viser hvor awesome den er og hvor awesome folkene i marinen er og at seilere i marinen kan tåle alt som kastes mot dem. Og alt bare sort of løser seg. En billig måte å løse det på, ja, men som en person som har fått mange gode serier ødelagt fordi dramaet og intrigene tok over hele serien, så funker det egentlig for meg.
Ikke bare billig underholdning
Jeg vil kalle The Last Ship for enkel underholdning, men ikke billig underholdning. De er ikke redd for å drepe karakterer, vise menneskets mørke sider og alt det onde som følger det (unntaket her er den amerikanske marinen – den er laget av lys, alt som er godt i verden, Bald Eagles og frihet materialisert). Serien tar et enklere og lettere syn på et tema. Et tema som i hendene på noen andre lett kunne endt opp som gråting, intriger, drama, følelser og “hvor vanskelig jeg har det” uten et eneste lyspunkt.
Godt, ondt og frihet
Det er alltid tydelig hvem som er “The good guys” og hvem som er “The bad guys”. Om det så er russere, terrorister eller lignende – “The good guys” og frihet seirer alltid. Det kan ha litt å gjøre med at de har et krigsskip til 1,1 milliarder dollar. Og jeg liker det egentlig: Ja, det er cheesy og litt for enkelt å skjønne hva som kommer til å skje, men allikevel. De dreper menn, kvinner til og med barn har dødd i serien, så noen ganger blir den veldig mørk. Men det varer aldri spesielt lenge grunnet America. Og det er jo en grei grunn.
Så hvis du noen gang har hatt lyst til å bli med i den amerikanske marinen, eller bare har lyst å se en serie uten for mye dilldall og med action-scener nesten verdig HBOs Band of Brothers, så er dette en serie for deg.
Og hvis alt dette har hørtes mistenkelig ut som noe Michael Bay kunne ha funnet på, så har du helt rett for han er executive producer for serien. Jeg velger å ikke bry meg så alt for mye om dette, for Adam Baldwin (kjent fra seriene Firefly og Serenity) er med i serien, så det går greit.
Anbefaling
Hvis du er en av disse litt mer venstrevridde “ut av NATO”-typene som ikke er så utrolig glad i USA, så tror jeg ikke du kommer til å like denne serien. Har du derimot ikke så mye imot å bli indoktrinert til å bli unormalt glad i et annet lands marine, eller bare er ute etter noe bra å se på, så er dette en serie jeg absolutt vil anbefale deg.
Jeg vil gi denne serien 30 av 42. Den kan ikke svare alle dine underholdningsbehov, men den gjør så godt den kan.
