Statskupp i fortiden og nåtiden

This content has been archived. It may no longer be relevant

Vi leser om statskupp overalt i verden, men noe vi vanligvis ikke tenker over er at også Europas historie er preget av statskupp. Som en del av unionen med Danmark, ble den dansk-norske kongen Christian VII i 1772, offer for et statskupp på grunn av hans manglende evne til å styre Danmark-Norge.

Revolusjonene som endte med statskupp

Spoler vi noen år frem i tid og beveger oss litt lenger sørvest i Europa, blir vi vitne til det som kanskje er et av Europas mest betydningsfulle og mest kjente statskupp. Den franske revolusjonen hadde skapt store omveltninger i samfunnet. Opptøyer og kamper sørget for at adelen og kongen mistet sin makt, og revolusjonslederne tok over makten. Den avsatte kongen, Ludvig XVI, ble dessuten henrettet. I 1799 tok brigadegeneral Napoleon Bonaparte over makten ved et statskupp, og erklærte seg selv som keiser i riket. Napoleons styre i Frankrike skulle dessuten vise seg å spille en rolle i Norges uavhengighet fra Danmark i 1814.

Hvis vi flytter oss til Russland og hopper helt frem til 1917, oppstår den russiske revolusjonen med mange likhetstrekk med den franske. Den øverste lederen i landet, tsar Nikolaj II, ble fjernet av den provisoriske regjeringen i landet. I Russland ble også den nye regjeringen styrtet ved et statskupp. Kommunistene og Bolsjevik-partiet, med Vladimir Lenin i førersetet, tok over makten og spredde Karl Marx sin kommunistiske ideologi. På den måten kan man si at revolusjonene i Frankrike og Russland skapte ustabilitet i samfunnet og at et statskupp var enkelt å gjennomføre.

Borgerkrig og avskaffelse av monarkiet

Spania kom heller ikke unna elendighetene. For også her gikk regjeringen hardt ut mot kongen og adelen. I 1936 prøvde den spanske generalen Francisco Franco seg på et statskupp. Kuppet var midlertidig mislykket. Vold og uroligheter var et faktum, og den spanske borgerkrigen oppstod. Franco var redd kommunistisk inntreden i spansk politikk og tok kontrollen i landet. Han fungerte som diktator frem til hans død i 1975.

I etterkrigstiden var det Hellas som skulle få erfare et statskupp. Kong Konstantin II av Hellas, hadde klare ambisjoner om å ha stor makt og innflytelse. Dette førte til store konflikter med de folkevalgte politikerne. I 1967 gjorde en militærjunta statskupp i landet og avsatte regjeringen. Kongen prøvde på et motkupp, men dårlig planlegging og organisering ødela. I 1974 ble monarkiet offisielt avskaffet og kongen flyktet til Roma, og har siden levd i eksil i London.

Statskuppet i Norge

Vi må heller ikke glemme Norges landsforræder Vidkun Quislings statskupp i 1940. Etter at kongefamilien og regjeringen forlot Oslo, tok Quisling makten ved et kupp. Han erklærte seg selv som Norges nye statsminister og lovet tyskerne norsk hjelp. Det var midlertidig ikke mye hjelp å finne i den norske befolkningen, og Hitler valgte å avsette Quisling på grunn av hans manglende kontroll. Etter krigen ble han funnet skyldig i mange forbrytelser, og han ble høsten 1945 dømt til døden for landsforræderi.

Den avsatte ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, mener dessuten han ble offer for et statskupp under demonstrasjonene i Kiev tidligere i år. Janukovitsj måtte flykte landet og lever i dag i eksil i Russland.

Militærkuppet i Thailand

Tirsdag denne uken, ble Thailand rammet av et militærkupp.  Dessverre er ikke dette noe nytt innbyggerne i “smilets land”. Siden det kongelige eneveldet ble kastet i 1932, har det vært over 20 kupp og kuppforsøk i landet. Thailand er et land preget av korrupsjon og ekstrem dårlig fordeling av penger mellom innbyggerne.

Thailand har vært spesielt preget av politisk uro siden oktober 2013. Det har vært en strid mellom to sider, tilhengere og motstandere av tidligere Statsminister Thaksin Shinawatra. Han var statsminister fra 2001 til han ble avsatt i et kupp i 2006, og flyktet i eksil. Han ble også dømt for maktmisbruk og sendt til fengsel i 2008. Tre år senere, i 2011, ble hans søster Yingluck Shinawatra valgt som statsminister, og det var da det virkelige bråket i Thailand startet. Yingluck foreslo i okober i fjor, å innføre et amnesti som hennes bror ville nyte godt av. Det som har vært merkverdig er at mange av demonstrantene har krevd at regjeringen erstattes av et ikke-valgt folkeråd.

Yingluck og hennes regjering svarte på demonstrasjonene med å holde nyvalg i februar. Valget ble boikottet av mange, inkludert opposisjonen, som hindret at mange valglokaler holdt åpne. Dermed valgte grunnlovsdomstolen i Thailand å ærklere valget for ugyldig. Det ble da bestemt at et nytt valg skal finne sted igjen, 20. juli.

Tidligere denne måneden fant grunnlovsdomstolen Yingluck skyldig i maktmisbruk, og besluttet at hun måtte avtre som statsminister. En overgangsregjering ble dermed satt inn for å styre landet.

Rødskjorter og gulskjorter

Men på tirsdag skjedde det. Regjeringshæren innførte unntakstilstand, og tok makten over landet ved et militærkupp. 155 av landets politikere, inkludert Yimluck selv og hennes søster og svoger, har fått forbud om å forlate landet. Over 1.000 mennesker trosset søndag demonstrasjonsforbudet og demonstrerte i Bangkok mot militærkuppet i Thailand.

Stein Tønneson, seniorforsker ved norsk fredsinstitutt PRIO, mener at kuppet er direkte rettet mot de såkalte rødskjortene og at det således ikke var et nøytralt kupp. Begrepet rødskjorter og gulskjorter er noe som kom fram i 2008 og omfavner de to største politiske motpartene i Thailand.

Rødskjortene er også kjent som United Front for Democracy Against Dictatorship. Medlemmene av denne politiske siden er som regel landarbeidere utenfor de store byene, men også studenter, venstreradikale aktivister og noen buisnessmenn. De ser på militærkontroll og en elititsk styring som en trussel mot demokratiet.

På den andre siden er det gulskjortene, også kalt Peoples Alliance for Democracy, som oprinnelig ble samlet av tidligere statsminister Thaksin Shinawatra. Gruppen består hovedsakelig av royalister, ultra-nasjonalister og den urbane middelklassen. Etter hvert satt heller ikke gulskjortene særlig pris på Thaksin Shinawatra etter de mente han ikke var tilbøyelig nok mot monarkiet og kongen.

Tønneson mener at det kan bli et blodbad i Thailand, om rødskjortene som har mange leirer rundt Bangkok, gjør opprør. Han forteller i et intervju med NRK, at hæren har hatt to dager på seg til å stenge ned radio- og tvkanalene til rødskjortene. Nå er også de fleste lederene arresterte.

Først erklærte hæren unntakstilstand i Thailand, men de gjorde det da klart at det ikke var snakk om et militærkupp. Dette førte til forhandlinger, der alle grupperingene skulle delta. Trolig har generalene brukt de to dagane siden erklæringen om unntakstilstand til å forbedre kuppet, mener Tønnesson.

Statskupp – ikke noe som tilhører fortiden

Ulike statskupp har preget historien. Det er for eksempel vanskelig å se for seg verden i dag om ikke den franske revolusjon og det tilhørende statskuppet hadde funnet sted. Man tenker kanskje ikke over at statskupp skjer den dag i dag, og de siste ukene har militærkuppet i Thailand minnet oss på dette.

Man kan være uenig i politikk, ideologier og hvordan noen styrer – men vi kan vel alle være enig at coup d´etat nok aldri er den mest optimale løsningen.