This content has been archived. It may no longer be relevant
Det er en merkelig blanding av karakterer som har tatt turen til USF Verftet for å få med seg Efterklangs siste konsert i Bergen. Bakerst i lokalet, lent mot miksepulten, står de “litt for voksne”. De nipper til vin, mens de snakker om hvor hyggelig det er å gå på konsert igjen. Til høyre for den fortsatt mørklagte scenen har en jentegjeng slått leir. Litt for mange alkoholenheter er konsumert og dansingen er alt i gang. Tett opp mot scenegjerdet lener kveldens ivrigste fan seg, skallet med ring i øret og ikledd godt brukte biker boots. Han har ladet arsenalet med rocketegn og “what the fucks” og er mer enn klar for avskjedskonserten.
Piramida i sentrum
Ti år med plateutgivelser har skaffet Efterklang en uvanlig heterogen fanbase, og kveldens publikum er intet unntak. Det er denne særegne blandingen av mennesker bandet vil forsøke å tilfredsstille, med et sett som viser bredden i deres musikk.
Et rastløst og sultent publikum dras inn i rett stemning når “Hollow Mountain” settes i gang – åpningssporet fra deres nyeste utgivelse Piramida. Med andresporet “Apples”, en personlig favoritt, gjør de det klart at ingen vil gå skuffet hjem. All småprat blir lagt til side og kun musikken er i fokus. Med unntak av jentegjengen, der alkoholinntaket til slutt tar overhånd, er det et respektfullt publikum som har møtt opp. Det er Piramida som står i sentrum for kveldens begivenheter, og bandet utelater kun to låter fra kritikerfavoritten. I tillegg sper de på med et knippe andre fan-favoritter som seg hør og bør under en avskjedskonsert.
Noe for blodfansen
Konsertens midterste parti er viet til den mer eksperimentelle delen av Efterklangs lydbilde. Vår skallede venn hiver knyttneven i været og headbanger som om han var 18 år og på Infernofestivalen for første gang. Blodfansen fikk servert mer enn forventet, men for de mindre iherdige blir dette partiet muligens noe langtekkelig. Når bandet igjen beveger seg inn i lettere tilgjengelig terreng tar også resten av publikum i bruk hodenikkingen, som har vært forbeholdt herr Skallet de siste låtene. “Raincoats” og hitlåten “Modern Drift” oversettes på ypperlig vis fra perfekt innspilling, til en atmosfæriske og mildt sagt vakker scene-gjengivelse.
Måske vil vi mødes igen
Med “Cutting Ice to Snow” tar et oppriktig rørt Efterklang et vakkert farvel med Bergen. Eller er det kun et “på gjensyn” bandet gir oss? For som vokalist Casper Clausen sa tidligere på kvelden:
– Måske vil vi mødes igen.
Etter en verdig avslutning på en lang musikalsk reise sitter vi igjen med et ønske om mer Efterklang. Heldigvis er deres musikalske samarbeid langt fra over.
LES MER: Hva skjer etter Efterklang?
Vi blir litt rørt vi også, men heldigvis har vi ikke tid til å deppe. Perfect Sounds Forevers helaften har så vidt begynt. Turen går videre til hipsterhimmelen Landmark, der Pandreas og Gold Panda skal servere oss deilige elektroniske rytmer inn i de tidlige morgentimer.