Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Revisoren Saajan, spilt av Irrfan Khan (Life of Pi, Slumdog millionaire), lever et enkelt, men svært ensomt liv i Mumbai etter tapet av sin kone. Han nærmer seg sine siste dager i arbeidslivet da han en dag plutselig mottar en matpakke som har blitt levert til feil person. I Mumbai er det nemlig tradisjon for at budbringere henter lunsjen hjemme hos hustruene, for så bringe de videre til mannens arbeidsplass. Sysselsetting og mannssjåvinisme på sitt beste.
På den andre siden av matfjøla finner vi husmoren Ila, spilt av Nimrat Kaur, som sammen med sin lille datter og tante, som bor i etasjen over, befinner seg i et forhold som gir inntrykk av å skrante. Med små lapper sendt fram og tilbake via nettopp lunsjboksen begynner Ila og Saajan et aldri så lite forhold, og livet blir for begge to lysere.
Fra dokumentar til film
Regissør Rithesh Batra sin langfilmdebut skulle i utgangspunktet være en dokumentar, men i researchfasen fikk hun høre så mange historier omkring dette budbringersystem at hun ble heller inspirert til å skrive en fiksjon. Selv om premisset kan høres tåpelig ut, har hun klart å levere en varm og troverdig historie om to skjebner, som til tross for aldersforskjellen, har mye til felles allikevel.
Amor fati
Handlingen tar plass i Mumbai, og det legges vekt på en tilværelse der mennesker har glemt hverandre i jakten på suksess og det evige rotteracet. Historien er universiell og dialogen bringer med seg mange filosofiske spørsmål om hva et liv egentlig er, og ikke minst at lykke ikke er et selvskreven gode for alle. Likevel blir det heller aldri for dystert, og filmen byr på mye latter samt refleksjon.
Dette er en film som anbefales, men ikke på tom mage.
