Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Torgeir Høgheim, gitarist, vokalist og låtskriver i Berlingo, går meg i møte på kaien som strekker seg langs Marineholmen. Det er den første virkelige regnværsdagen på lenge. Typisk bergensvær. Torgeir vifter med armene. Han virker energisk og i godt humør, og står i sterk kontrast til været. Han forteller at han er overbegeistret over hvordan innspillingen går.
Studioet der de spiller inn EP-en viser seg å befinne seg inne i en av mange fargerike containere, som står på rekke og rad nedover langs kaien.
Dempede basslyder og svak synth bryter gjennom metallveggene og ut i regnet. Vi banker på døren til en av containerne. Thomas Haugland, den nylig rekrutterte trommisen i bandet, åpner døren. Stemningen er god, forklarer han. De driver og spiller inn trommene nå.
Containeren inneholder til min overraskelse et bona fide studio. Den er fylt til randen med utstyr, og en produsent sitter i hjørnet og hører gjennom et gitarspor.
Bandet sitter fokusert og hører. De virker svært fornøyde. Produsenten spiller gitarsporet av igjen, og denne gangen spiller Thomas trommer over. Han blir avbrutt av produsenten, som ber ham forholde seg til metronomen. Etter flere forsøk sier de seg fornøyd og bandet tar en pause.
Hjemmesnekret sound
Dette er første platen de spiller inn i studio. “Denne Dansen”, deres forrige EP, som Torgeir spilte inn med Eirik Gundersen, sin beste venn gjennom mange år , ble spilt inn i kjellerstuen til Torgeir.
– Det har skjedd store omrokeringer i bandet siden “Denne Dansen”, forteller Torgeir. Vi har byttet ut trommisen, og fått oss en bassist og en gitarist. Så lyden er mye tykkere denne gangen.
– Jeg tror nok de store forandringene vil reflekteres både musikalsk og tematisk på denne nye EP-en, legger han til.
– Vi brukte mye lenger tid. Nå gjør vi alt på to dager. Da vi spilte inn “Denne Dansen”, pleide vi å spille inn litt gitar, for så å se på TV i seks timer. Tok noen pils, og så spilte vi kanskje inn litt trommer. Ting tok tid!
Til tross for den nye produksjonsverdien, vil ikke Berlingo miste sin hjemmesnekrede sound.
– Vi tror mange responderte positivt på den litt hjemmesnekrede lyden på “Denne Dansen”, og vi ønsker ikke å gå helt vekk fra den, forteller Thomas. Det man får her er egentlig bare en mer voksen versjon av Berlingo. Det er av bedre kvalitet, men vi bevarer likevel sjelen i musikken.
Fra Dolly Parton til Fjorden Baby!
Inspirasjonskildene er mange og varierte, men særlig Fjorden Baby! peker seg ut som en ledestjerne for bandet.
– Og The Beatles. Jeg hører egentlig kun på The Beatles, forteller Torgeir. Thomas legger til at de lar seg inspirere av alt fra Dolly Parton til Fjorden Baby! Alt fra elektropop til mer heavy greier som Deftones.
De er fornøyd med stempelet som bergensband og tjuagutter, men de mener at de med tiden vil vokse ut av sistnevnte.
– Jeg tror det er naturlig i forhold til måten vi fremfører musikken på og måten vi skriver på, påpeker Torgeir.
– Jeg tror det er et naturlig stempel å få. Vi er jo tjuagutter. Vi er ikke på samme nivå som Fjorden Baby! eller John Olav Nilsen og gjengen. Så det er kanskje derfor vi får det tjuaguttstempelet, forteller Thomas før han blir avbrutt av Torgeir.
– Foreløpig i hvert fall. Vi blir jo bedre. Personlig føler jeg at jeg har vokst noe grådig siden “Denne Dansen”. Så får vi se. Vi er ikke ferdig enda!
Berlingo blir å se på årets Phonofestival, og spiller på Kvarteret den 12. September klokken 22.30