Nattjazz: Vårens vakreste eventyr!

This content has been archived. It may no longer be relevant

Nattjazz, vårens vakreste eventyr, står for døra! Nattjazz er og blir i all hovedsak en jazzfestival, men det er alltid noe å hente for folk som ikke er reinspikka jazzhuer også. Ikke minst er det alltid en god porsjon artister innen det vi ublu kaller verdensmusikk. Musikk fra verden guider deg gjennom de verdensmusikalske høydepunktene i årets festival! Her er artistene du som Musikk fra verden-lytter bare MÅ ha med deg i år, samt et par boblere som vi mistenker har noe for seg for oss umettelige wørldhuer. Alt i kronologisk rekkefølge, sånn at du leser det ovenfra dag for dag. Vi har tenkt på alt, vi, serru.

Bassekou Kouyate & Ngoni Ba

Mandag 27. mai kl 21, Røkeriet

Nydelig afroblues fra Mali. Bassekou Kouyate er en ringrev på wørld-scenen, med lang erfaring fra plateinnspillinger med storheter som Ali Farka Touré, Toumani Diabate og Bela Fleck. Hans 2007-plate Segu Blue ble hylla som en av årets virkelig store wørld-totenschlägere, og Bama Ko, hans plate for året, er ikke det spøtt svakere. Dette er den ene konserten du SKAL på, dersom du bare elsker den der følelsen av å drømme deg bort i lag på lag av afrikanske musikkteksturer. Null ironi her, vi driver med det samma sjæl. Nattjazz pleier alltid ha én sånn konsert, og den er alltid grisebra. Det blir den i år også!

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=t2vQAmySTfw&hl=en_US&version=3&rel=0]

Atlanter

Mandag 27. mai kl 22.45, Røkeriet

Dette kan bli veldig, veldig bra. Jens Carelius, en kassegitarfyr fra Bærum som vel egentlig har gått oss hus forbi i fem år nå, har starta bluesband med romsdølingen Arild Hammerø. Vi er lovet et snev av ørkenblues, i gata til de gamle Nattjazz-bautaene Tinariwen og Phono-aktuelle Bombino, og plata deres (hør den på Spotify) tyder på at det iallfall kan være noe i det. Hvis gutta klarer å løsne slipset og afrogroove litt ekstra oppå originalmaterialet, er det håp. Konserten skal du nå på uansett, i og med at Atlanter spiller rett etter Bassekou Kouyate, så – vi har trua, vi!

Chano Dominguez’ Flamenco Sketches

Tirsdag 28. mai kl 22.45

Chano Domínguez, pianist fra Cádiz i Andalusia, kommer til Nattjazz med prosjektet sitt der han tolker Miles Davis i flamenco-jazz-drakt. Er du Miles Davis-purist, så skjærer det kanskje i øra – på den annen side: er du Miles Davis-purist, så er det vel nettopp denne typen skamløs crossover fusion du digger? Etter tinga man kan høre på Youtube og Spotify (bare ufullstendige snutter av låtene på Flamenco Sketches), å dømme, så blir dette steintøft. Vi anbefaler denne konserten av hele vårt hjerte!

Tribute to Getz/Gilberto

Onsdag 29. mai kl 21, Sardinen

Før du skal på Caravan Palace-konsert, så kunne det i utgangspunktet ha vært et glimrende alternativ å vorse med en øl i Sardinen til disse gutta. Et stjernelag av bergensmusikere tolker bossanova-musikkens internasjonale nullpunkt, Stan Getz og João Gilberto (og, for ikke å glemme, gjestevokalist Astrud Gilberto, samt produsent og arrangør Antonio Carlos “Tom” Jobim) sitt mesterverk “Getz/Gilberto”, som i år har femtiårsjubileum. Eneste problem er at Novelty Sounds, den kuleste swingdansparty-DJ-truppen i hele Bergen, varmer opp for Caravan Palace i naborommet. Men hva kan man si. Nattjazz er en festival med tre (og av og til noen flere) scener, hvor praktisk talt alle artistene faktisk er bra, så av og til skal det være umulig å velge.

Caravan Palace

Onsdag 29. mai kl 22.30, Røkeriet

Musikk fra verden-kollega Patl og vår produsent Tåken er begge vilt hekta på denne gjengen for tida, så jeg får grisebank om jeg ikke tar dem med. Caravan Palace er maksimalistisk retrofuturistisk wall of sound-elektro-swing, alias sigøynerjazz. Tidsriktig maksimalistisk og heseblesende musikk for alle fans av balkan beat-musikk som ikke sverger til teorien om at det bare er lutfattig boms fra Eks-Jugoslavia som kan spella bræss. Django møter Daft Punk møter Gotan Project. Ja, undertegnede skal innrømme at jeg synes det lukter litt nittitall av dettane. Når det er sagt, dette er skikkelige musikere som kan stelle i stand fest, og musikken deres er så skamløst fengende at en enkel lytt er nok til å få hvilkensomhelst av hitsa deres på hjernen resten av dagen. Jeg spår festivalens svetteste dansegulv i år. Vi sees på gølvet på Caravan Palace-konsert!

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=EE7XkaFFtGE&hl=en_US&version=3&rel=0]

Novelty Sounds

Onsdag 29. mai, Røkeriet, før og etter Caravan Palace

Nevnte jeg Novelty Sounds? Henrik Svanevik og Helge Kvamme har spilt sammen i Bergen siden det gikk ferge over Puddefjorden. Iallfall hadde det vært sånn om de hadde vært gamle nok. Deres unge alder til tross, spiller de musikk som lukter beatniks med brylcreem og bankebrett. Og de KAN det med å legge opp låtene for en hel kveld, fra den første høflige passiar, til dansemoro på diskoteket, og til, du veit, alt det man ikke hadde leksikon for den gang kroneisen kosta ei krone og eksosrypene hadde lagt håret til tonene av Per Elvis Granberg. Vi kan nok vente oss en hel del swing, i og med at Caravan Palace har en liten gjesteopptreden midt i settet deres. I alle tilfeller blir det en kveld fullspekka av alt det Novelty Sounds kan best i Bergen: rockabilly, calypso, soul, garasjerock og alt annet som lukta svidd i årene fra 1940 til 1970. Det lukter ikke noe mindre svidd i dag, i hendene på disse gutta. Totenschläger partaj mayhem!

Cyro Baptista’s Banquet of the Spirits

Torsdag 30. mai kl 21, Sardinen

Mitt første måpende møte med Cyro Baptista, var utgivelsen med det snodige (og ikke helt u-brasilianske) navnet Supergenerous, en liten perle av en country-folk-jazz-plate utgitt uten de helt store faktene på legendariske Blue Note i 2000. Med den canadiske gitaristen Kevin Breit på “strings”, og Cyro sjøl på – “things”. Ja. Brasilianske Baptista har gått i skole hos hakket mer legendariske (enn så lenge, iallfall) landsmann Naná Vasconcelos, som har hele verden, alle dens dingsbomser og en masse hjemmesnekra saker som perkusjonsinstrumenter. Like fullt mestrer de alt av Brasils tradisjonelle perk til fingerspissene. Slik er også Cyro Baptistas musikk: Brasils musikktradisjoner er overalt, samtidig som alt er nytt, de rareste ting skjer hele tiden, og man som lytter ofte blir sittende og gape mens vaffelplata svir seg. DETTE er konserten du skal ha med deg om du er Nattjazz’ mest blaserte publikummer, han/hun som har hørt alt før, hører all musikk med rynker oppover hele nesa, og egentlig for lengst har gitt opp å høre noe som helst ny musikk i dette livet. Cyro Baptista, skjønneru. Cyro Baptista. Jeg bare nevner det.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=yNDDBfbMFD4&version=3&hl=en_US&rel=0]

Goran Kajfes’ Subtropic Arkestra

Fredag 31. mai kl 21.30, Røkeriet

Goran Kajfeš platedebuterte i 2010, og har spilt på de fleste Nattjazz-festivalene siden. Fra å være Sveriges rikstrompetist (“Trompet på denna? Vi ringer Goran.”), har han blitt en som får vilt spennende ting til å skje i grenselandet mellom alle kule sjangrer der trompeten ofte spiller en sentral rolle: jazz, balkan brass, storbandmusikk og alle tenkelige wørld-sjangrer. D’er sånn vi liker det. Jeg skal ikke skryte på meg å ha hørt så mye av Kajfeš, men en tilfeldig lytt på noen tilfeldige låter på platene “X/Y” og årets “The Reason Why vol. 1” lover pokker så bra. Med sin besetning for året, Subtropic Arkestra, ønsker han å lede tankene våre hen mot Sun Ra, så vi kan anta at han ved konsertslutt forsvinner fra taket av Verftet i et romskip, tar med seg noen intetanende nakenjazzbadere opp i dragsuget og forsvinner fra Tellus for ei stønn. Nok en grunn til ikke å gå glipp av konserten hans!

P.S. For n00bza, foregår hele Nattjazz-festivalen på USF Verftet, sånn halvveis ute på Nordnes. Dra med deg en tjommi som har vært der på Cinemateket-oppføring eller sprudlevannsvernissage, ta turen og opplev Bergen fra en av sine aller stiligste vinkler! D.s.

P.P.S. Sjekk ut reprisen på Musikk fra verdens spesialsending om Nattjazz, der vi intervjuer festivalens presseansvarlig Roger Lygre Solvang om hvorfor DU må på Nattjazz i år igjen: