Studenttirsdag This content has been archived. It may no longer be relevant
Som redaksjonens eneste blondine fikk jeg oppgaven å skrive om ukens sosiale utfordring, nemlig det å være blond. I tillegg til å være rødhåret og skallet er jo dette en av de heller uheldig medfødte hodestæsjgreiene. Rødhårete skal selvfølgelig få oppmerksomheten ved en annen anledning, men denne gangen faller fokuset på blondinenes utfordringer.
Jeg skal nå bruke sjansen til å dra inn mitt eget liv og mine egne oppfatninger og opplevelser som blondine. Ettersom det å være selvreflektert og ydmyk ikke er så interessant , legger jeg det på hyllen og bruker egne oppfatninger som er objektive og derfor riktige.
På feil måte
Det å være blond er litt som med blackberrys , store pupper og svensk cider, litt nittitalls og tidlig totusentalls . Og da mener jeg ikke på den gode badedrakt-med-høyt-snitt, fasttelefon og Levis-bukser-som-gir-deg-en-litt-mer-moderlig-rumpe – måten. Den blonde hårfargen blir mer hvit leggings, gutter med perm, chain-belts, og rollerblades-måten. Det er kjipt, selvfølgelig, for oss blondiner.
Da jeg var liten og hadde helt hvitt hår, medførte det å være blond mange fordeler. Dette kom spesielt fram i land som Syden. Jeg husker spesielt godt at eldre damer og mannlige kelnere syns jeg var den søteste ungen de noen gang hadde sett, og jeg fikk mye gratis is og snop. Dette ergret min mer mørkhårede eldre søster. Disse fordelene forsvant etterhvert, og jeg ble sett på kun som ei vestlig jente med vestlige idealer.
Og nå kommer det som de fleste kanskje forbinder mest med blondiner. Etter hvert måtte jeg bidra i samtaler på samme nivå som alle andre .
Mine rare formuleringer og søte kommentarer, som jeg tidligere dro så mange gamle damer på ,var ikke lengre sjarmerende.
Jeg vant plutselig kun de mannlige kelnerne på å være naturlig blond og blåøyd. Uansett var det ikke noe is og snop og hente der heller, og jeg har aldri helt har hatt sansen for shots.
Uoppnåelig mystikk
For når man blir eldre er det plutselig et krav å være mystisk, hvert fall når det kommer til det andre kjønn. Mystiske barn ofte blir sett på som onde og traumatiserte med en framtid som sosiopat. Mystiske voksne på den andre siden blir sett på som intelligente, moralske og god i sengen. Dette slår selvfølgelig det å være grunn, overfladisk, forutsigbar og til tider irriterende naiv, slik som vi voksne blondiner gjerne får høre at vi er.
Dette stemmer jo ikke alltid, vi har mange smarte blondiner som har motbevist dette. Jeg nevner i fleng… Erna Solberg?
Økonomiske utfordringer
Jeg har lest på msn.no at brunetter tjener mer enn blondiner, og at de har større sjanse for å vinne i lotto. Ikke bare er dette urettferdig da de aller fleste i verden er mørkere i håret enn blondiner (og derfor tjener mer enn oss), men i tillegg også da har en større sjanse for å stikke av med lottopremien. Dette er urettferdig, da vi blondiner faktisk har mange flere utgifter.
Jeg er ikke overfladisk, men muligens en smule forfengelig.
Som naturlig blond har jeg fint hår, som de sier i hår-reklamene. Fint er bare et penere ord for tynt. På samme måte som karismatisk galing er et finere ord for psykopat. Når jeg sier fint ord, så mener jeg selvfølgelig misvisende. Med mitt tynne hår som ikke tåler en dritt, må jeg klippe meg dobbelt så ofte som de med tykt hår. Tykt hår er det som blir beskrevet som normalt hår i hår-reklamene. Da det enda ikke fins noe prisklasse på hår-typer kommer vi blonde igjen dårligere ut.
I tillegg til dette har vi blonde ofte lyse øyenvipper og lyse øyenbryn, noe som gjør at vi må farge disse en gang i måneden og i verste fall også bruke sminke. Her sprenges jo hele lottobudsjettet. En fattig trøst er at vi som blonde slipper å barbere oss så ofte på kroppen. Uheldigvis er gammelt blitt nytt, og det er igjen kult med hår på tissen. Derfor er den trøsten egentlig bare en ekstra utfordring for oss med fint hår.
Livet ikke kun en dans på blomster
”Blondes have more fun”. Dette uttrykket har ødelagt for de fleste blondiner, for verden vil oss ikke bare godt. Vi blir kanskje stemplet som dumme, men vi merker når noen er kjipe mot oss med vilje. Vi ser når det ikke er tilfeldig, og da får vi vondt i hjertet. Dette kan vi ikke vise til verden, for vi har det jo alltid gøy. Har du noen gang sett en blond emo? Vel, det er ikke fordi de ikke finnes, det er fordi de har det travelt med å ha det så inni helvetes gøy.
Nå må jeg nesten se Paradis hotell, og se at jeg ikke har trukket det korteste strå på alle områder her i livet.
Hør på Studentradioen søndag 14.april klokken 10.00 så får du høre blondinen Sebastian Tallaksen Flaten fortelle om sitt største sosiale handikap, nemlig hans hårfarge.