admin This content has been archived. It may no longer be relevant
“På denne tilstelningen her, var det alle mulige folk. Det var folk som hadde jobba overtid og kom i dress; det var folk som gikk nesten nakne, som hadde sovna over et gjerde inne på fabrikken; pene og ikke fullt så pene folk… jeg møtte hele Chile inne i den fabrikken her.”
Slik forteller Patl om cumbia-festen han var på i Santiago de Chile, som du kan høre om i siste Musikk fra verden-sending. Cumbia-musikken er, kort fortalt, hele Latin-Amerikas musikk. Om det finnes én latinamerikansk sjanger, en eneste sjanger som forener hele dette folket – så er det slett ikke salsa. Og i enda mindre grad tango, eller samba, eller reggaeton, eller andre sjangrer som vi her i Det Kalde Nord kanskje først tenker på når vi hører latinamerikansk musikk for oss i vårt indre øre. Cumbia-musikken er Latin-Amerikas lydspor par excellence.
Få latinamerikanske musikksjangrer har så lange historiske røtter som cumbiaen. Sjangeren oppstod da afrikanere ble fraktet i hopetall til Den nye verden fra alle hjørner av Afrika, en broket miks av svært ulike afrikanere som plutselig befant seg, bokstavelig talt, i samme båt.
Disse ulykksalige menneskene som slaveskipene fraktet over havet til Amerika – og returnerte med gull, sølv og annen rikdom som har bygd det Europa vi kjenner i dag – snakket et utall ulike språk, og hadde svært ulik kulturell bakgrunn; de var en like broket forsamling som de folk vi i dag kaller “innvandrere”. I mangel på et felles språk, og i fangenskap, ble musikken og dansen noe av det aller viktigste i slavenes liv.
Også musikken de hadde med seg fra Afrika, var svært forskjellig. Men som alle som har jamma en gang eller to, vet, er språkbarrierer ingen hindring for musikalsk fellesskap. Man trenger ikke engang tåle trynet på hverandre. Man trenger ikke ha et kløyva instrument en gang. Ta et rom med musikere, om det så er et nakent rom av nakne mennesker, og musikk vil oppstå.
Cumbiaen sies å være fire hundre år gammel. Hvis det stemmer, så oppstod den blant de første generasjonenene av slaver i Nueva Granada, den spanske kolonien som dagens Colombia utgjør brorparten av. Cumbia-rytmen er et slags minste felles multiplum av et sett rytmer fra Vest-Afrika, der de fleste slavene kom fra.
Musikken ble antakelig standardisert som del av et sjekkerituale – er ikke all dans og dansemusikk i grunnen det? Cumbia-dansens fokus på hoftebevegelser og armgestikulering, er resultatet av at slavene flest gikk med fotlenker, og således ikke var i stand til å bevege seg stort nedenfor hoftene – noe Alejandro Huidobro Goya forteller om i vår første cumbia-sending.
Instrumenteringen i cumbiaen har nok til å begynne med vært bare trommer, slik den overveiende var og er i vestafrikansk folkemuskk. Etter hvert har musikken blitt utvidet med instrumenter lånt fra indianerstammene som bodde i områdene omkring; fløyter og ratsjedingser – den taktfaste ratsjingen er i dag det fremste kjennetegnet på nær sagt all cumbia.
Melodier og harmonier har etter hvert blitt lånt fra de europeiske innvandrernes musikk, og da har de europeiske instrumentene, først gitar og seinere fiolin, trekkspill og messingblåsere, også uvegerlig kommet med på kjøpet.
Cumbiaen er altså en helstøpt skapning av Den nye verden, med sentrale elementer av afrikansk, indiansk og europeisk musikktradisjon. Kanskje er det noe av grunnen til at musikken så lett går til hjertet på en latinamerikaner?
At den – til tross for at den er og blir en lavklassemusikk, som stadig muterer lettest og raskest på steder som i Buenos Aires’ slummer (cumbia villera), blant narkobandekids i Mexico (narcocumbia) og på Chiles fandenivoldske og altetende rock-scene (nueva cumbia chilena) – når hjem i alle klasser.
For, når alt kommer til alt, så er vi sosiale dyr. Vi elsker store sosiale sammenkomster, og vi elsker å leve ut våre dyriske drifter i slike lag. Vi er avhengige av det. Cumbiaen er ikke alene om å fylle denne livsnødvendige nisjen i menneskeapens økosystem – men den funker faen så bra til det.
Dens enorme repertoar, med avarter innen klassisk, jazz, pop, rock, roots, brassband, dansband og alt annet, gjør det til en musikkform som de aller fleste kan finne noe de liker i. Hør Musikk fra verden sine to cumbia-sendinger, og vi holder en knapp på at du finner minst én låt du liker. Kanskje til og med to. Kanskje flere. Kanskje blir du hekta. Det kan skje lettere enn du tror.
“Cariñito” med Los Hijos del Sol, låta du bruker for å smelte hjertet til en hvilken som helst peruaner.
Nybegynnerens guide til cumbia: tips til videre lytting
Som med musikksjangrer flest, er det ingen dum idé å få musikken filtrert gjennom noen øra til entusiaster. Fordelen med samleplater som har ordinær norsk distribusjon, er at musikken de inneholder, alt er filtrert av noen som, hva skal man si, likner på deg. Noe cumbia ligger bedre i øra på nordeuropeeren enn annen cumbia, og det er jo teit å begynne med å bli skuffa!
Her er noen plater å begynne med:
“Cartagena! Curro Fuentes & The Big Band Cumbia And Descarga Sound Of Colombia 1962-72” (Soundway Records, 2012)
Min personlige favoritt blant cumbia-samlerne. Ingen reinspikka cumbia-plate, men storbandformatet gjør denne velegna for messingblåsentusiaster. Liker du Balkan Brass og Quincey Jones’ “Soul Bossa Nova”, er sjansen stor for at denne skiva vil gå hjem hos deg.
“Rough Guide to Cumbia” (World Music Network, 2000)
Rough Guide-platene er stort sett fine steder å begynne å grave i musikken til et land, en by eller en sjanger, og cumbia-samleren deres er bunnsolid fra start til slutt.
“Cumbia Beat” vol 1 og 2″ (Vampisoul Records, 2010/2012)
“The Roots of Chicha: Psychedelic Cumbias from Peru” vol 1 og 2 (Barbès Records, 2007/2010)
Chicha, Peru sin egen avart av cumbiaen, oppsto på sekstitallet i møtet mellom psykedelisk rock, bluesstemt musikk fra Andesfjellene og colomibansk cumbia, og er nok for mange den beste inngangsporten til cumbiaen. Den er rocka, skitten og veldig dansbar, og om du er glad i sekstitallets garasjerock, vil du gjenkjenne mange av referansene i denne musikken. “Cariñito”, som du kan se og høre i Youtube-klippet over, er en klassisk chicha-låt som du finner på “Roots of Chicha vol 1”.
“Cumbia Cumbia 1 & 2” (World Circuit, 2012)
To samleplater samla i en CD-/LP-pakke, med gull og atter gull fra Discos Fuentes, Colombias mest betydningsfulle plateselskap gjennom alle tider. Fokuset er på årene 1950 til 1988, og ikke reint få av låtene fra Musikk fra verdens første cumbia-sending finner du på denne.
“The Original Sound of Cumbia” (Soundway Records, 2012)
Denne doble samleplata er kuratert av Will ‘Quantic’ Holland, en brite som har flytta til Colombia mye grunnet hans kjærlighet til landets musikk. Plata har den lange undertittelen “The History of Colombian Cumbia & Porro As Told By The Phonograph 1948-79”, og er altså den reineste arkeologiske utgravingen. Musikken er kronologisk ordnet, og det kan følgelig lønne seg å begynne med plate nr. 2, da musikken der er noe mer tilgjengelig for dem som ikke simpelthen elsker lyden av mono, én mikrofon til bandet og generelt vanskelige innspillingsforhold.
Låtliste cumbia-sending 19. november
Cumbia en Moog – Cumbia del Sal
Ceferino Nieto – El Pájaro Zum Zum
The Exciters – Ese Muerto no lo Traigo Yo
Banda Conmoción – Kullawuada
Chorizo Saljave – Yolanda
Chico Trujillo – Caleta Vargas
Chico Trujillo – Mix Chilombiano
Academia da Berlinda – Cumbia da Praia
Academia da Berlinda – Fui Humilhado
Los Pibes Chorros – Llegamos los Pibes Chorros
Los Pibes Chorros – Que las Muevan
Grupo Pura Marihuana – Cumbia Fumada
Grupo Pura Marihuana – Baila Maria Juana
Banda Conmoción – Cuanto Cuestas, Cuanto Vales
Låtliste cumbia-sending 12. november
Mexican Institute of Sound – Killer Kumbia
Rodolfo y su Típica 7 – Tabaco y Ron
Los Corraleros de Majagual – El Vampiro
Lucho Bermúdez – Arroz con Coco
Rodolfo con los Hispanos – Ocho Días
Los Gaiteros de San Jacinto – Así la Grita Totó
La Piragua – Gabriel Romero
La Sonora Dinamita – Se me Perdio la Cadenita
La Sonora Dinamita – Las Velas Encendidas
Los Destellos – Y No se Ve
Los Hijos del Sol – Cariñita
Rodolfo Aicardi y los Ídolos – Nostalgia Campesina
Ondatropica – I Ron Man
Ondatropica – Linda Mañana