This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg har ventet og ventet på at denne filmen skal komme på norske kinoer, og endelig er den her. De urørlige så jeg tidligere i år på kino i Tyskland og siden den gang har jeg nok aldri snakket like varmt og mye om en film som denne. De urørlige er uten tvil den beste filmen jeg har sett på kino dette året.
De urørlige handler om et uvanlig vennskap mellom Driss, en ung og fattig mann fra Ghettoen i Paris, og den velstående mannen Phillpe. Phillipe er lam fra halsen og ned fra en tidligere paraglider-ulykke.
Den franske filmen begynner med en biljakt om natten i Paris til sangen “Fly”. Stykket er komponert av den anerkjente komponisten Ludovico Enaudi, som gjennom hele filmen leverer en fantastisk score.
Driss raser gjennom Paris med Phillipe ved sin side, og om ikke lenge har de politiet etter seg. Når de omsider blir stoppet av politiet, inngår Driss et veddemål med Phillpe om at de slipper unna med fartsbot og vil bli eskortert. Etter et falskt epilepsianfall fra Phillipe, blir de eskortert til det nærmeste sykehuset.
To verdener
Etter en fantastisk åpningssekvens blir vi tatt med tilbake i tiden før vennskapet. Driss må dokumentere at han søker jobb for å kunne få trygd, som pleieassistent i Phillpes storslåtte villla midt i Paris. Før Driss vet ordet av det, er han ansatt. Phillipe vil nemlig ha en pleier som er sterk og ikke minst en som ikke har medlidenhet – egenskaper han finner i den unge Driss. Herfra starter det fantastiske vennskapet mellom to personer fra forskjellige verdener. De lærer av hverandre, og litt etter litt kommer likhetene mellom de to frem. En får også et dypere innblikk i familiene deres, som viser seg å ikke være perfekte.
Filmen er basert på den sanne historien om Philippe Pozzo di Borgo og Abdell Sellou fra dokumentaren ” A la vie, à la mort”. François Cluzet (Phillipe) og Omar Sy (Driss) må roses for særdeles gode skuespillerprestasjoner. Cluzet burde få priser slengt etter seg for å ha klart å spille en så troverdig rolle som lam. Omar Sy har allerede fått Frankrikes César Award for Best Actor.
De urørlige er oppmuntrende og rørende på samme tid. På førpremieren under Bergen internasjonale filmfestival, var det både latter og stillhet om hverandre i salen på Magnus Barfot. Aldri i mine 19 korte leveår har jeg opplevd en så storslått applaus etter en kinofilm, som virkelig er fortjent. Filmen har blitt sett av nesten 40 millioner over hele verden, du vil ikke angre på å bli en av dem.