umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Det finnes ingen tvil om at kongefamilien og monarkiet har spillt en viktig rolle i norgeshistorien. I fjor sommer virket de igjen samlende på en nasjon rammet av sorg. Men kan det at monarkiet er velfungerende, forsvare at styreformen i bunn og grunn er så udemokratisk som man kan få det? Mitt svar er og blir, nei.
Det er ikke bare i Norge vi tviholder på monarkiet. La oss ett øyeblikk kaste blikket ut over våre egne grenser; Sverige, Storbritannia og Nederland er bare ett lite utvalg av vestlige demokratiene som har beholdt denne forhistoriske styreformen.
Land som har kjempet demokratiets kamp på fjernefronter. Land som fordømmer udemokratiske regimer og jubler når folket tar makten tilbake. Hjemme er denne teorien ikke like viktig, for “monarkiet fungerer jo så fint i praksis”.
Monarkiet som styreform er grunnleggende udemokratisk. Demokratiske posisjoner eller makt kan ikke arves. For å illustrere poenget mitt vil jeg ta utgangspunkt i monarkiet du kjenner aller best: Det norske.
“… men han har jo ikke noe egentlig makt da” sier de. JO, kongen har faktisk makt. Hvor stor, er vanskelig å si. Det er rett som royalistene sier at hans formelle makt er relativt liten. Han er militærets øverste sjef, han åpner stortinget og godkjenner regjeringer. Det er for meg problematisk nok at disse oppgavene tilfaller hans embedte, men det virkelig skumle. Det er den uformelle makten.
“Jeg opplevde ofte at min far stilte spørsmål. Det gjorde han uten å si direkte hva han mente. Det fremgikk allikevel ganske klart hvilke oppfatninger han hadde. Og når det skjedde i statsråd, er jeg ikke sikker på at det er riktig å si at han er helt uten makt.”
Slik uttrykte kong Harald selv hvordan hans far brukte den tilsynelatende fraværende makten for å vinne frem med sin egen vilje. Kongen leder også idag statsråd på slottet hver fredag. Her pleier han nær kontakt med norges politiske elite. Dette gir han en påvirkningskraft svært få av oss uten blått blod i årene har. Og som vi i såfall måttet jobbet for et helt yrkesliv.
Mot slutten vil jeg at du skal være med meg på ett aldri så lite tankeksperiment: Forestill deg at du skal skape din helt egne stat, fra bunn av. Den perfekte stat. Hvor ville du plassert makten da? Ville du valgt å legge et embedte med makt (symbolsk eller ikke) til en familie? Ville du latt denne makten gå i arv fra far til sønn til sønnesønn, eller eventuellet datter? Helt ærlig ville du valgt monarkiet, eller ville du valgt ett folkestyre?
Kong Harald virker som en koselig kar han, men i ett demokrati skal hele folket ha mulighet til å nå alle politiskeposisjoner, spesielt de aller høyeste. Det at monarkiet “fungerer” er ikke grunn god nok til å beholde en utadert og udemokratisk styreform.
Hør her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2012/10/Umir-KAN-MonarkiKronikk.mp3]
Utanriksmagasinet Mir kan du høyra fredag frå klokka 11 til 12 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda.