This content has been archived. It may no longer be relevant
Velferdstingets økende bevilgninger til Høgskolen i Bergen, og BIs og NHHs treningstilbud gjør at vi bør revurdere fordelingen av idrettsmidler fra vår felles studentvelferd.
Felles for treningstilbudet på Høgskolen og NHH er at de representerer mindre grupper på bekostning av fellesskapet. UiBs treningstilbud foregår for det meste i sentrum, der det er tilgjengelig for alle, mens Høgskolen og NHH ligger der ingen utenforstående ferdes. NHHs idrettsforening (NHHI) skal eksempelvis motta 295.000kr, en økning på 18 prosent fra i fjor. Det er påfallende at økonomistudenter som NHH-ere, som ellers høylytt argumenterer for mindre fellesskapsløsninger, dykker stadig dypere ned i fellespotten.
Innimellom all min arrogante holdning, finner du et seriøst poeng: Jeg opplever ikke at idretten på NHH eller Høgskolen er åpen for meg.
Der BSI tross alt står for Bergen Studentidrettslag, så er NHHI og HiBI knyttet til utdanningsinstitusjonene de tilhører. At fellesskapets midler går med til å bygge opp særforbund som hører til utenfor sentrum, er uheldig bruk av ressurser. Enda verre er det at Velferdstingets tildelinger de to siste årene har gått på bekostning av tjenester som tilfaller fellesskapet. Både Jussformidlingen (som gir alle studenter juridisk veiledning) og Studentradioen mistet penger.
De lærde strides om hva som er størst: organisasjonsmangfoldet i Bergens studentidrett eller Uruk-Hai-hæren til Saruman. Felles for dem begge er skaden de påfører når de slippes løs på den intetanende befolkningen. Jeg er veldig for at studenter organiserer seg for å dyrke sine interesser. Mer problematisk bli det derimot når det går prestisje i å hamstre verv for å mele sin egen CV.
Potten Velferdstinget disponerer skal være lett tilgjengelig og gi støtte slik at studenttilbudet favner bredt og er tilstrekkelig for alle.
Problemet oppstår når den demokratiske organiseringen møter Uruk-Hai-hæren fra Sandviken, Kronstad og orkene fra BI. Jeg ønsker naturligvis ikke å hindre orker å spille lacross. Jeg er bare kritisk til at fellesskapet skal betale for det.
UiB er den største aktøren blant studentene, og når du er stor så må du være snill. Vi snur ryggen til når dere låner våre lesesaler eller klager over den dårlige SiB-kantinen. Likevel er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor lenge Universitetet skal subsidiere orketurneringer i lacrosse eller et treningstilbud vi selv ikke har tilgang til.
Studenttilbudet blir bedre hvis vi alle står sammen. Da er det ekstra synd når de mindre aktørene velger å stå alene.