Spillmagasinet Tekst: Olav Hals Gylseth
Spillkonferansen Konsoll holdes årlig i Bergen, og hvert år samles folk fra inn- og utland for å høre på taler og snakke med likesinnede. Her er Spillmagasinets tanker.
Som hobby-gamer forventet jeg å bli fullstendig overveldet av Konsoll 2024. Listen over talere var full av svært erfarne og høyt respekterte profesjonelle, som jobber for de største spillutviklerne i verden. Min forventning var at disse menneskene skulle overse oss hobby-gamere, og heller fokusere på de som allerede er spillutviklere, men opplevelsen viste seg å være noe helt annet. Det er ingen tvil om at spillutviklerne var de som fikk mest faglig utbytte av konferansen, likevel var Konsoll både lærerikt og gøy for alle interesserte i spil, uansett nivå.
Vi intervjuet tre besøkende mens vi var på konferansen. Blant disse var Iryna, som jobber for et Ukrainsk spillutviklerfirma. Iryna fortalte oss at hun har vært på mange spillkonferanser rundt omkring i Europa, men at dette var hennes første gang på Konsoll. Hun beskriver Konsoll som en mindre og vennligere spillkonferanse sammenlignet med de andre hun hadde vært på. Dette gjenspeiler våre egne følelser som besøkende. I pausen mellom presentasjonene var foajeen full av folk, og snakken gikk i ett. Hver person vi stoppet og snakket med var åpen og ærlig om sin Konsoll-opplevelse.
En annen person vi intervjuet var Kris. Han var fra Australia og jobber for Snowcastle Games, et norsk spillutviklerfirma. Kris ble overrasket over spørsmålet: “What type of people do you meet at Konsoll?”. Svaret var en soleklar: “Gamers of course”, men etter det snakket han i lang tid om den store variasjonen blant de besøkende. Han erfarte at man møter ulike typer mennesker. Det var studenter, folk som er nye til spillbransjen, men også veteraner i bransjen som deltok på konferansen. Det er ikke et konkret svar på hvem man møter på Konsoll, alle har ulike bakgrunner med en felles interesse for videospill.
Det var ikke noe tvil om at Konsoll 2024 representerte et stort mangfold innen gamere. Det som var overraskende, var hvor ulike talerne var og hva de snakket om var. Det var talere som forklarte i dybden hvordan animasjon og karakter design fungerer. Andre talere forklarte den intrikate kunsten av å skrive en god historie. Dette er relevant for enhver romanforfatter, gamer eller ikke.
På et tidspunkt var det fokus på finansiering av spill. Det var fire stykker på scenen, alle fra forskjellige deler av spillbransjen, som forklarte sin synsvinkel og ga tips og triks til spillutviklerne i salen. Da var det fullt fokus hos publikum, og man kunne høre mange som tok notater. Blant disse var trolig Iryna. Hun beskrev akkurat denne delen av programmet som hennes største interesse ettersom hun selv jobbet med finansiering i hennes firma.
Talerne hadde for det meste lang erfaring i spillbransjen. Det var åpenbart at de kunne mye om jobben sin og hva den innebar, men det som fortsatte å overraske oss var hvor flinke de var som talere. Vi ble gang på gang imponert over hvor flinke de var til å presentere teamet sitt. Kompliserte ideer og vanskelige arbeidsoppgaver ble forklart på en måte som gjorde forståelig for alle i salen. Engasjementet fra enkelte talere løftet stemningen i rommet langt over det man forventer fra en ordinær fagkonferanse. Til tider var salen full av latter. Ofte var det inside jokes som refererte til spill som talerne hadde jobbet på, og publikum hadde spilt.
Talerne er i dag profesjonelle combat designers, character artists, writers, art directors blant annet. De har stor innflytelse på spillbransjen og ekstrem respekt fra fans, kollegaer og konkurrenter. Men det var en tid da disse gaming gudene var hobby-gamere akkurat som meg. Den lidenskapen de hadde som nybegynnere i bransjen har bare økt gjennom årene. Dette ser man tydelig i hver eneste presentasjon. Det er derfor lett å føle seg sett på Konsoll, uansett hvor erfaren og hva slags gamer man er.
