Foto: Kim Erlandsen, NRK P3. Lisensiert av Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.0 Generic
Tekst: Liv Skilbrei Bøen
Indiepop sensasjonen Vettche fra Sandnes/Stavanger grep USF Verftet scenen tidligere i oktober. Der var vi i Plutopop så heldige å få et intervju med tre av medlemmene dagen før. Vi fikk et lite dypdykk i forventninger til konserten og noen syke historier. Ble konserten slik de forventet?
Nervøse ventet Emilie Bonesmo og jeg på vokalist Øyvind, gitarist Vegar og bassist Lars. Kun dagen før fikk vi vite at vi fikk intervjuet og at det skulle holdes på et knøttlite rom uten ventilasjon. Emilie studerer journalistikk så hun holdt hodet kaldt, jeg derimot, not so much. Men, det skulle vise seg at disse tre guttene var utrolig vennlige og imøtekommende, så vi førte dem inn på (torturrommet). Så startet vårt mellom-profesjonelle intervju.
«Ska eg ta med konjakken til Matoma for en bra historie? Næææ»
Gruppen har ila. de siste årene måtte tilpasse seg flere endringer i bosetting og forskjellige studieretninger. Av den grunn har det vært litt strev å ordne øvinger og turneer, men de har fått det til å gå opp. Tre av medlemmene er nå studenter her i Bergen og får derfor skrevet mye sammen. De lar seg inspirere av band som Kakkmaddafakka, Boy Pablo og 1975.
“Nervøsitet er et eget fagfelt”
Vettche delte hvordan de opplever nervøsitet forskjellig før en konsert. Enten det har bygd seg opp lenge eller om det skjer rett før konserten. Denne konserten var derimot ekstra spesiell. Giggen de hadde hatt nesten 2 år tidligere hadde vært den mest minneverdige. Derfor hadde de mye å leve opp til. Videre forventet de også at en stor andel av publikum var studievenner. På toppen av det hele skulle de fylle Verftet, som er en ganske stor scene.
«Jo mer jeg gruer meg før, jo mer koser jeg meg på scenen»
Konsertstart var 20.00 og Verftet var naturligvis proppfullt. Det var et flertall studenter, akkurat som Vettche hadde spådd. Noen yngre, og noen eldre, rundt lysbordet (der det er best lydbilde #pro). Et par blodfans var allerede gode i gassen og sang med. Da de endelig kom på scenen var det som en bølge av glede skylte over hele publikum.
Konsertantrekkene var sjarmerende og sceneoppsettet godt balansert. Musikken = sommerfølelse, så du klarer ikke å la være å smile ( ikke at jeg prøvde å la vær lol). Det var tydelig hvem som kjente studentene på scenen for de holdt ikke entusiasmen tilbake når de så vennene sin opptre. Det ble hopping, klapping, synging og dansing. Kritikeren i meg sa at det kom litt som en overraskelse når konserten var slutt. Det var kanskje fordi jeg bare ville høre mer.
“Velkommen til stavangers største vennegjeng skrek Øyvind Brandal”
Det er utrolig inspirerende å se noen gå fra tullesanger i bror sitt studio til å fylle Verftet. Vi fikk se et kroneksempel på godt vennskap, en stor gjeng som støtter hverandre, koser seg sammen og synger. Vi i Plutopop gleder oss til å følge med videre på reisen deres.
Hvis du er interessert i å høre mer om hva som skjedde i det intervjurommet, ligger alt på Plutopop sin Spotify nå!