FIFA: Fortsatt kongen på haugen

Under EA’s pressekonferanse på E3 ble det viet nokså liten tid til FIFA, noe som gjorde meg litt nervøs. Vanligvis får vi masse detaljer om endringer i gameplay og nye funksjoner, men i år var det eneste vi fikk at FIFA får en offisiell Champions League modus. I tillegg nevnte de at det var en VM-modus til FIFA 18, noe som allerede var ute. Ikke misforstå, en offisiell Champions League modus er noe jeg har ønsket i mange år men det har ikke vært mulig ettersom lillebror Pro Evolution Soccer har hatt en avtale med UEFA de siste 10 årene. Champions League på FIFA var en gledelig nyhet, men jeg ønsket mer.

Overraskende mye nytt

Da jeg først startet spillet ble denne nervøsiteten fort dempet. Årets utgave av FIFA har faktisk nyheter.  FIFA 17 hadde de største forandringene på årevis. Dette skyldes at EA endret spillmotoren til DICE sin Frostbite Engine. Årets utgave fortsetter å bygge på denne motoren, men det er ikke like mye som er nytt. Ikke at det gjør noe. FIFA føles bedre ut enn noen gang.

Ballkontrollen er mer responsiv og realistisk, og fysikken til spillerne føles naturlig.

Som tidligere år har de brukt motion-capture til å fange opp spesielle stiler til de største spillerne, som gjør at det føles ut som om man faktisk ser en kamp med spillerne. I tillegg har de lagt til noe de kaller for “aktiv berøring” som er at når man skyter en ball, kan man trykke en ekstra gang rett før skuddet treffer. Er man heldig og treffer bra så har du ekstra gode sjanser på å score ekstra pene mål, og det vil bli vanskelig for keeper å redde ballen. Er du uheldig og trykker på feil tidspunkt vil du blåse ballen enten langt over eller til siden av mål. Det er ikke nødvendig å bruke, men det er med å motivere til å øke ferdighetsnivået, og det føles utrolig tilfredsstillende når man får det til. EA Sports har også redesignet hodedueller. Både dine egne reaksjoner og ferdigheter, samt spillernes egenskaper og attributter er med på å bestemme hvem som vinner ballen. Selv om det ikke er veldig mange nyheter rundt selve gameplayet, er det nok til å forbedre fra i fjor, og er med på å gjøre spillopplevelsen enda bedre.

Nye valgmuligheter utenfor banen

Der man merker aller mest at det er jobbet med spiller er utenfor banen. I menyene før kampene er det nå mulig å lage egne taktikker, som er enkelt å inkorporere i kampene. Du kan lager en taktikk som sier at du vil ha ekstra mye trykk fremover hvis du ligger under, eller du kan for eksempel ha flere menn bak om du leder og vil beholde ledelsen. Disse taktikkene er det mulig å fastsette egne knapper til, som gjør det enkelt å bytte midt i en kamp. Du har også muligheten til å ikke bare bestemme posisjoner, men også justere avstanden mellom spillerne, om du for eksempel har lyst på en bred forsvarsrekke.

Slike taktiske valg har vært mulig i tidligere spill, men nå er det enklere å velge, både før og under kampen, og dette er noe jeg har kost meg med å eksperimentere og leke med.

Under kampene har de endret måten man bytter spiller på. Det er fortsatt samme knapp, men når man ikke har ballen, får man opp en ekstra markør over den nærmeste spilleren, noe som gjør det enklere å vite hvem man faktisk bytter til. Dette er en nokså liten endring, men det hjelper stort på spillbarheten. Det har riktignok noen små problemer som jeg håper vil bli fikset etter hvert. Noen ganger har jeg opplevd at når baller havner i tomrom, så vil ikke nærmeste spiller løpe til den, jeg må aktivt velge det selv. Dette fører til unødvendig balltap, noe som til tider kan være veldig frustrerende.

Endelig battle royale i FIFA

I FIFA 19 har de også redesignet “avspark” modusen. Avspark er den enkleste måten å spille på, man bare hopper inn i et spill uten å tenke på karriere, online eller turneringer. Nå har de lagt til flere custom-gamemodes, noe som er svært morsomt å spille med venner. Du har for eksempel en modus der man kun kan score med hodet eller med volley, altså sparke i luften. Det går an å fjerne absolutt alle regler, noe som fører til ganske morsomme situasjoner man ellers ikke kan få, og en annen modus der man får et mål innefor sekstenmeteren, men scorer man utenfor får man to.

Den aller største nyheten, i hvert fall i dagens gaming-klima, er battle royale.

Det er ikke battle royale i vanlig forstand, men slik at hvis man scorer et mål mister man en spiller, og det blir vanskeligere å holde på ledelsen. Jeg synes egentlig dette er gjort på feil måte. Når man først lager en battle-royale modus, kunne de i det minste gjøre det omvendt, slik at motstander mister en spiller når man scorer. Det er riktignok mer balansert slik det er nå, men det hadde vært mer interessant på en annen måte. Disse nye modusene er svært underholdene, og selv om de kanskje burde kommet enda tidligere, er det veldig bra at de har lagt dem inn nå, og jeg tror at jeg vil spille FIFA mer enn vanlig på grunn av det, spesielt siden jeg aldri har vært en blodfan, jeg liker det bare i små doser.

Reisen fortsetter

Alex Hunter er nok en gang tilbake i enspillerdelen “The Journey”, denne gang ut i Europa. Gjennom de tidligere kapitlene har vi fulgt Hunter som et ungt talent og hans kamp for å slå igjennom og et opphold i USA. Nå er han altså tilbake i Europa, og signerer for et av de største lagene, Real Madrid. Nok en gang er det mye drama rundt det å være profesjonell fotballspiller, og man må prestere både på banen, og i dialogen utenfor. Man blir intervjuet av presse, og må snakke med personene rundt deg. Her får man forskjellige valg, og personligheten endrer seg ut i fra det man sier.

Hvis man er veldig cocky får man kanskje flere følgere i sosiale medier og blir mer kjent, men man kan samtidig støte fra seg trener og få mindre spilletid.

Nytt i år er at man ikke bare følger Alex Hunter. Historien er tredelt mellom han, vennen hans Danny Williams og halvsøsteren Kim, som også er et ungt talent. Historien er nokså bra skrevet, og man blir lett engasjert. Det eneste problemet er at selve gameplayet fort blir litt kjedelig. Man spiller både kamper, og er med på trening. Det virker kanskje litt dumt å klage over at man må spille fotball i et fotball-spill, men allikevel drar det meg litt ut av historien. I tillegg er det flere ting som er skriptet, så det føles ikke alltid ut som at det man gjør har noe å si. I en av de første kampene, en semifinale i en vennskapsturnering, spilte jeg uavgjort, men gikk uansett til finalen. Dette var fordi historien ville det, og det eneste jeg tenkte var “hvorfor spilte jeg denne kampen, hvorfor kunne de ikke bare fortelle om hvordan det gikk?”. Ting som dette gjør at jeg mest sannsynlig kommer til å gå lei før jeg blir ferdig med historien. Og det synes jeg er dumt, fordi jeg liker karakterene og jeg vil vite hva som faktisk skjer med dem.

Konklusjon

FIFA 19 har mange nyheter, og gjør mye bra. Så langt har jeg ikke opplevd særlig mye negativt med spillet, og det er ganske bra optimalisert til å være et konsollspill. Det største selgepunktet for mange vil kanskje være oppdaterte lag og Ultimate Team. Som jeg nevnte i fjor, så har dette aldri fanget meg, så jeg har ikke brukt tid på dette i år heller. Men jeg sier som i fjor, hvis du er en av dem som spiller FIFA for Ultimate Team, så har du allerede kjøpt spillet. For oss andre, som bare vil ha et enkelt og underholdende fotball-spill, så leverer FIFA 19 stort. Selv om det kan føles teit å kjøpe spillet år etter år, får vi nye ting som absolutt gir valuta for pengene. FIFA er fortsatt kongen på haugen.