Gøy på landet

Skytespillet Far Cry 5 gjør ting annerledes, både i form av spillmekanikk og fortelling. Trenden i Far Cry har ofte vært at du utforsker eksotiske miljø som indonesiske øyer, afrikansk jungel eller høydene av Himalaya. I siste utgave befinner du deg derimot i USA. Du er en politimann i tjenesten av fiktive Hope Countys Sheriffavdeling, men bare noen få minutter inn i spillet blir landet lovløst. Når arrestasjonen av den selvutnevnte profeten Joseph Seed går skeis, blir de få politifolkene i Hope County tatt til fange, men spilleren unnslipper såvidt.

Du blir plassert midt i Hope County, der du kan velge å gå etter tre av Joseph Seeds løytnanter. Du kan også velge å gå i en vilkårlig retning og bare skyte et eller annet. Far Cry serien blir ofte omtalt som en “anekdotefabrikk”, noe som stemmer i Far Cry 5 også. Du kan sjeldent gå lenger enn noen minutter før det kommer en kultist patrulje eller lastebil, eller kanskje en sulten puma eller bjørn. Har du uflaks kommer du kanskje over en ruset elg!

Midt i blinken

Spillet avviker ikke veldig fra sine forgjengere når det gjelder våpen, fartøy og fiender, noe som jeg mener er en bra ting. Maskingeværene føles tilfredsstillende å bruke. På toppen av det kan våpen modifiseres med et godt utvalg av sikter, lyddempere og fargemønster. Det finnes også en del revolvere og jaktvåpen, samt en slags 12.7 mm skarpskytterrifle  som er ganske underholdende. I Hope County kommer virkelig friheten fra munningen til en rifle, så det er bare å ruste seg opp. Utover våpen så får man også litt ekstra ting som f.eks. “oregano” og andre “homeopatiske” midler som gjør at en holder ut i kamp lengre, kan puste lenger under vann osv. Kjekt for de som trenger det, mens for alle andre så har de dynamittgubber som du kan kaste og “lag din egen” C4. God stemning.

Fartøy er nesten de samme som før også, men denne gangen har ubisoft lagt til andre verdenskrig-era jagerfly, samt sjøfly med miniguns, noe som ønskes velkommen med åpne armer. Biler er ofte “pimped up” med fargerike decals, noe som gjør coop ekstra minneverdig. Utover det så kan du skaffe helikopter og, med varierende utrustning. Ikke bli særlig knyttet til disse fartøyene, forresten, for de kommer ikke til å vare lenge. Ting har en tendens til å eksplodere i dette spillet.

På toppen av dette har Far Cry 5 også et ekstensivt “perk” system som har blitt forenklet. Det er ca 50 perks, der 10 av de er knyttet til companions, og resten er ordnet inn i grupperingene “renegade”, “assassin”, “prepper” og “survivalist”. Det er veldig lav “stiavhengighet” i perk systemet, så du kan praktisk talt velge og vrake som du vil av perks. Noen kan ikke låses opp før du har låst opp en tidligere perk, men de er i fåtall. Selv valgte jeg “extra holster” perks som lar deg bære flere våpen om gangen, og ellers låste opp fallskjerm og wingsuit ganske fort.  Jeg synes egentlig perks var kanskje litt for enkle, der noen valg ble alt for bra i forhold til andre. F.eks. så forsvant en del av utfordringen i spillet etter jeg låste opp takedown perks, for da blir man en slags drapsmaskin som gjør Kratos sjenert.

Ingen tårn i sikte

Det er noen tårn i Far Cry 5, men du trenger ikke å klatre i de. Du kan nødlande et helikopter på toppen, eller bruke en kul dregg og hale deg opp eller faktisk bare la vær å gjøre noe med tårnet i utgangspunktet. Det eneste tårnet du faktisk må klatre for å komme videre i spillet er helt i begynnelsen, og en av personene i spillet betrygger deg om at du ikke må klatre opp masse tårn. Det virker som Ubisoft nesten tok litt selvkritikk eller noe, men jeg anbefale at du prøver tårnene likevel, fordi de har en nydelig utsikt. Hope County er håndlaget og vakkert, med grantrær, åser og elver.

Det er lett å gå seg vill i Hope County – ikke fordi det er rotete landskap, men tvert imot fordi det er så gøy å utforske hver eneste krinkelkrok. Ubisoft har vært flink med å spre ut masse forskjellige punkter av interesse, som “Prepper stash” eller leirer med diverse samlegjenstander. Det finnes wingsuit punkt hvor du kan hive deg utenfor et stup og glide bortover med wingsuit. Ellers kan du komme over små hjemsteder hvor kulten har bortført innbyggerne, hvor du ofte kan finne ting som forsyninger og tegneserieblader. Det eneste jeg har å utstede på plyndring i Far Cry 5 er at det ofte er litt abstrakt, og at du gjerne ender opp med å fylle opp inventaret ditt før du får brukt det opp. Heldigvis så får du fordeler ved å finne tegneserieblader, så de er ofte gull verdt å komme over.

En Prepper Stash i dette spillet er i prinsippet en bunker som en paranoid innbygger har laget i påvente av atomkrig eller en fåfengt dommedag av en eller annen sort. Etter at kulten kom, så ble de faktisk nyttig, men ofte så har ikke de som lagde stashen fått bruk for den selv. Dermed er det åpent for deg å finne veien inn i denne bunkeren. Av og til kommer du kun inn etter å løse et slags gåtespill, enten det er å finne en skjult sti eller å slå på brytere i en spesiell rekkefølge.

Fisking er også en anbefalt aktivitet i spillet. Det er egentlig veldig bra laget, og føles relativt tro til virkeligheten. Det er noe ved spillet siden man kan finne seg et elveleie eller tjern og sitte seg ned å fiske, og egentlig bare slappe av i lang tid. Det var en uforventet perle som får meg til å revurdere appellen i spill som Cabela Hunter og Fishing Simulator. Utover fisking kan du også gå på jakt etter dyr av alle slag, inklusiv berusede elger – ja, jeg er alvorlig nå. Spesielt i den nordlige delen av Hope County finner man de mer utemmede elementene i spillet, hvor man kan tidvis møte på jegere fra kulten, men ellers så er fokuset på villmarken.

Lykksalighet når man er sammen

Far Cry 5 har også en fortelling å formidle. Dette gjøres med fortellingsdrevne oppdrag der man skal berge Rooks kolleger fra kulten og Josephs maniske prekener. Det er mye å ta seg til, men du trenger ikke å gjøre det alene! Du kan ta med venner, “guns for hire” og “companions”. Companions er spillfigurer som har en historie og oppdrag knyttet til dem. Så fort du gjør oppdragene kan du få de som følgesvenn, og de hjelper deg på oppdrag, sitter med deg i bilen og er ellers til stor nytte. Skulle du falle i strid, kan de løpe til deg og vekke deg opp igjen. Men i fortellings-oppdrag så er det andre kompiser med Far Cry 5 som teller, for enkelte oppdrag lar deg ikke ta med companions.

Jeg spilte nesten halvparten av tiden sammen med en venn eller to, og det var betraktelig gøyere å spille da. De beste opplevelsene i anekdotefabrikken er de øyeblikkene du kan dele. Fortellingen ellers i spillet er egentlig ganske tynn, og ofte rykker tonen opp og ned. I ene øyeblikket kan dine følgere fortelle at fienden har involvert barn og kannibalisme, mens i det neste øyeblikket driver du ramp med en kar som er “amerikuh” manifestert. Noen ganger framstår det hele som satirisk på nivå med GTA 5, mens i andre tilfeller så slipper en “edgy” forfatter til og pøser på med grusomheter, tortur og vold. All den idyllen i Hope County er forøvrig litt “svertet” med dette og – bostedene du finner kan være rene massakrer med døde innbyggere etterlatt i bakgården, mens husdyr ligger strødd rundtom. Det er en veldig dissonant affære som jeg tror peker på et skille mellom to retninger spillets skapere hadde lyst å ta.

Spillets skurker er også et punkt av svakhet i fortellingen, selv om fremstillingen av dem er av høy kvalitet. De har gode stemmeskuespillere, troverdig animert og full av karakterpreg. Eksempelvis Jacob Seed, en gulfkrig veteran som tydelig sliter med psykiske problemer, setter sitt preg på sonen sin ved å vektlegge jakt og militær disiplin. Han går også rundt med dogtags og en uniformsjakke, samt en veldig svær kniv. Det som er synd er måten de samhandler med rollen din. Når du får nok poeng til å trekke oppmerksomheten til kultistene så blir du satt på sporet til å gå gjennom tre story missions i en gitt sone. Problemet er at mange av disse oppdragene forutsetter at du blir “tatt til fange” på en eller annen måte, og uunngåelig nok så unnslipper du hver gang. At de lar dette gjenta seg så ofte ringer av dårlig fortellerevne, og det finnes definitivt bedre løsninger for å skape dramatisk samhandling mellom Rook og Seed familien.

En verdig opplevelse

Men igjen, hvem narrer jeg? Man spiller ikke Far Cry 5 utelukkende for story. Man spiller for opplevelsen, og dette spillet pøser på. Spillet er på sitt beste når man spiller coop med andre, og det er derfor jeg vil anbefale å plukke opp spillet mens det er har en stor og aktiv spillerbase. Ubisoft har sjeldent tilbud på spillene sine, og hvis du tenker å vente til et salg må du nok belage deg på en lang ventetid. Til sammenligning kom Ghost Recon Wildlands først på 50% tilbud i juletider, nesten 9 måneder etter det ble publisert.

Det er også planlagt DLCer til Far Cry 5 med vidt forskjellige temaer; Zombier fortellinger, eventyr på Mars og en tidsreise til Vietnamkrigen. Personlig så synes jeg spill som Far Cry er verdt det, for man får gjerne opp mot 50 – 60 timer verdt av adrenalinpumpende underholdning. Hvis du liker skytespill,åpne verdener og litt galskap i skauen, prøv det ut du også. Hvis noen spør, si at de kan finne meg i Hope County.