umir Bakgrunn
Muammar al-Gaddafi ble Libyas president 1.september 1969, etter kuppet som avskaffet monarkiet i Libya. Hans politikk var i stor grad preget av egne ideologiske tanker, og ga støtte til flere frigjørings- og opprørsgrupper verden over. I og med at hans posisjon ble inntatt gjennom et kupp, ble han aldri formelt folkelig valgt. Opp gjennom årene ble det gjort flere kuppforsøk mot Gaddafi, før han ble avsatt og drept i 2011. Han hadde da sittet med makten i 42 år. Den militære intervensjonen som var avgjørende for at regimet falt, var i første omgang ledet av USA, deretter av NATO. Målet var å erstatte det diktatoriske regime med et demokratisk, men hvordan har egentlig Libya utviklet seg etter Muammar al-Gaddafis død?
Drømmen om demokratiet
For mange libyere handlet krigen mot Gaddafi-styrkene om en regimeendring. Et nytt og fritt Libya med en demokratisk valgt regjering og ytringsfrihet. Det ble imidlertid tydelig etter Gaddafis død at ikke alle delte denne tanken. For noen handlet opprøret mot Gaddafi om å styrte ham som leder, og erstatte ham med en annen diktatorisk leder. Alle hadde ikke like stor tro på demokratiet, og mange muslimer mente et demokratisk styre gikk imot Islam. Blant annet har terrorgruppen Boko Haram som opprinnelig var etablert i Nigeria, også etablert seg i landene rundt, inkludert sør-vest i Libya. “Boko Haram” oversettes gjerne til “vestlig utdanning er en synd” eller “vestlig sivilisasjon er forbudt”. Bakgrunnen for dette er en forakt for vestlig innblanding og kolonialisme. Deres mål er å opprette en ren islamistisk stat styrt av Sharialoven. Flere militser har også gitt sin støtte til IS (den islamistiske stat), som har fått fotfeste enkelte steder i Libya.
Konfliktene fortsetter
Under Gaddafi-regimet var det ikke tillatt med politiske partier, så det å danne en regjering etter hans død var alt annet enn lett. Nasjonalforsamlingen besto av representanter fra ulike klaner og geografiske områder, og det ble kniving om hvem som skulle få makten. Flere militsgrupper sloss mot hverandre, i tillegg fortsatte militsene å kjempe mot tidligere tilhengere av Gaddafi som var ute etter hevn. At borgerkrigen ikke førte til noe regimeendring, men heller utløste en rekke andre interne konflikter, kan få oss til å spørre oss om innblanding fra vesten gjorde vondt verre. Vesten har flere blitt kritisert for å tro de bare kan gripe inn i et annet land og få til politiske endring. Blant annet i Irak og Syria. Mange mener vesten har forverret situasjonen i Libya, og at man aldri skulle engasjert seg militært. Men om det hadde sett noe bedre ut uten den vestlige innblandingen, kan vi heller ikke vite sikkert.
Libya i dag
Det har gått 6 år siden Muammar Al-Gaddafi ble drept av opprørerne, og landet er fortsatt i kaos. Uenighet og splittelse i ideen om hvordan landet bør styres, gjør det vanskelig å komme frem til en løsning. I regi av FN ble det gjort forhandlinger som førte til en ny koalisjonsregjering som flyttet inn i Tripoli, Libyas hovedstad i 2016. Regjeringen sliter imidlertid med anerkjennelse i nasjonalforsamlingen og løsningen har ført til konflikt og splittelse. Militsgruppene kjemper om kontrollen over ulike områder, hvor olje er en sentral faktor. I tillegg er det to andre regjeringer som kjemper om å få makten. Om Libya hadde sett annerledes ut i dag uten vestlig innblanding kan man si ganske sikkert, men om det hadde vært til det bedre eller verre er imidlertid vanskelig å vite.
