Saudi-Arabia – verdens mest konservative stat?

Som en av Midtøstens mest konservative stater har Saudi-Arabia en lang og rik historie. Landet med sine 29,2 millioner innbyggere er vuggen for religionen Islam, og blir ofte referert til som «de to hellige moskeers land» etter Islams to helligste byer, Mekka og Medina. Saudi-Arabias største eksportvare, olje, består av 90% av eksportinntekter, og 75% av statlige inntekter og den eneveldige monarken, Kong Salman, styrer landet etter sharia-loven.

Bakgrunnen for dagens strenge regime

For å forstå nåtidens bilde av Saudi-Arabia som konservativ forbudsstat må man ta en tur tilbake til 1970-tallet, hvor spesielt to hendelser skiller seg ut i historien: I 1979 oppstod den iranske revolusjon, hvor Shia-muslimene kom til makten, og det oppstod uro i det Saudi-Arabiske kongedømmet om hvorvidt den Shia-islamske minoriteten i øst hvor oljefeltene lå kunne gjøre opprør. Samme år brøt det ut et opprør i Mekka av ekstremistiske muslimer – Okkupasjonen av al-Haram, hvor regjeringsstyrker brukte 10 dager på å få kontrollen tilbake. Hendelsene satte en støkk i regjeringen, og førte til en mye strengere politikk og overvåkning av religiøse og sosiale normer i landet. Et av mange eksempler på dette kom på tidlig 80-tallet, og var kinoforbud. Med dette kunne regjeringen kontrollere tilgangen på sosialliberale impulser som kunne inspirere til opprør.

Tiltakene til regjeringen var i midlertidig nytteløse, og islamismen og uroen i landet fortsatte å vokse. Ved inngangen av 1990-tallet var statens økonomi nær ved å stagnere. Misnøye hos folket og den stadig voksende islamismen førte til flere terrorangrep, som toppet seg i 2003-2004. Som et resultat av dette, og et forsøk på å roe borgerne, ble det i 2005 avholdt landets første nasjonale lokalvalg. Det skulle i midlertidig ta flere år før kvinner fikk delta.

Dagens Saudi-Arabia

Bakteppet til dagens Saudi-Arabia, med mye uro og en regjering som sliter med å kontrollere folket har i nyere tid ført til at regjeringen har innført flere «reformer» for å blidgjøre befolkningen. Det har vært flere økonomiske pakker til befolkningen i form av for eksempel boligstøtte, og det at kvinner fikk ved lokalvalget i 2015-valget blant annet lov å stemme og mulighet til å bli valgt til nasjonale organer. På tross av dette er Saudi-Arabia fortsatt et land med en strengt konservativ lovgivning. The Economist erklærte i 2012 landet som verdens femte mest autoritære regime på sin demokrati-indeks, og internasjonalt er landet fortsatt kjent for sine forbud og mangel på likestilling.

Landet forbyr i dag politiske partier og nasjonale valg, og media får ikke kommentere på det politiske styresettet i landet. Stammesamfunnet står fortsatt sterkt, og politisk tilhørighet og all kontakt med regjeringen forgår gjennom et strengt stammepreget system. Videre er Saudi-Arabia i dag det eneste landet i verden som aktivt forbyr kvinner å kjøre, og alle kvinner må ha en mannlig verge i form av en slektning eller ektemann.

Hvor går veien videre?

Spørsmålet man stiller seg er så; hvor går veien videre for Saudi-Arabia?

Som et land i en stadig mer globalisert verden, er ikke Saudi-Arabia lenger et isolert ørkenland, og innbyggerne har en god internettilgang som gir impulser fra en friere og mer liberal verden. Dette har ført til starten på en sosiale medier-bevegelse, hvor særlig unge tar til orde for å kritisere statens mange forbud. Regjeringen har i stor grad akseptert dette til nå – men tilfeller som Raif Badawi minner befolkningen på at det finnes grenser for hva man kan diskutere.

Som en del av arbeidet med Saudi-Arabias reformprogram frem mot 2030 er imidlertid blant annet forbudet mot kino blitt diskutert av landets kulturdepartement. Diskusjonen er blitt sterkt kritisert av landets stormufti og rådgiver i etiske og sosiale saker, Al Sheikh Abdulaziz al-Sheikh, da det vil føre til en sammenblanding av kvinner og menn i den sosiale arenaen. Al-Sheik blir sett på som en av landets mektigste menn, og har stor påvirkning i politikken som føres av monarkiet. Det er dermed ventet at reformprogrammet vil, som mange av landets tidligere reformer, ha medføre en større symbolsk endring enn en realistisk endring.

2017 – menneskerettighetsbrudd og urettferdige rettsaker

Allerede i skrivende stund har så langt i år en rekke menneskehetsforkjempere blitt varetektsfengslet, arrestert og dømt til lengre dommer på grunn av rapportering av tilstandene i landet. Amnesty International melder at flere av disse blir dømt uten tilgang på advokat, og under særdeles urettferdige rettsaker. Med dette i mente kan det tyde på at man ikke burde holde pusten for at 2017 blir et år som trekker i retning av et mer liberalt samfunn i Saudi-Arabia, og at Saud-familien vil opprettholde den konservative politikken en stund til.