musikkredaktor Musikkredaksjonen har presentert, bablet og hørt på mye nytt og spennende i 2016. Her har du oppsummeringen av de beste albumene vi lyttet til gjennom året. Selv om musikkåret 2016 har vært preget av en verdenssorg for gamle gode musikere som har gått vekk, har det samtidig gitt oss ny musikk å fryde oss over. Her er våre topp 3-lister over det beste 2016 hadde å by på:
JULIE LINDBOM
1. Banks – The Altar
Banks, eller også kjent som Jillian Rose Banks, har i løpet av de siste tre årene markert seg som en alternativ pop dronning. “The Altar” er hennes andre album og en gavepakke av varierte gode låter. Siden hennes første album “Goddess” har hun utviklet en stil som har blitt mer selvsikker, fremtredende og modig. Tekstene er mer åpne og provoserende, noe som gjør at albumet trer ut av skyggen til debutalbumet. Jo mer jeg hører på denne plata, jo mer forelsket blir jeg i hennes dystre musikkunivers. Denne dama er en badass og det samme er musikken hennes.
2. Solange – A Seat at the Table
Solange har blitt plassert i skyggen til Queen B, eller også kjent som Beyonce. Mange mener det kun finnes en dronning, noe som sikkert er sant, men jeg vil si at disse damene er dronninger for helt forskjellige regioner. Solange sin musikkstil har hele tiden vært en balansert blanding mellom soul R&B og ekbperiementelle toner. Albumet “A Seat at the Table” er kunstnerisk, uttrykksfullt og rikt. Det griper tak i lytteren med sine politiske budskap og fengende rytmer. Albumet har mange bidragsytere som for eksempel Kelela, Kelly Rowland, Lil Wayne og mange fler. Her er det bare å sette på shuffle-play og ta seg en rusletur i parken.
3. No. 4 – Henda i været
No.4 er en trio som består av Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek. Jentene fra Oslo spiller sofistikert visepop med tekster som bærer tunge og tydlige buskap. Albumet er en god samling av små godtebiter, men favorittlåten er uten tvil “Føkk Lunsj”. Det frekke innholdet gjør den morsom og lystig. Jeg gleder meg til å høre hva som kommer videre fra disse jentene, og i mellomtiden er det bare å komme seg på konsert!
YLVA GULLIKSEN
1. The Last Shadow Puppets – Everything You’ve Comed to Expect
Det skal godt gjøres å mislike Miles Kane og Alex Turner sin bromance av et samarbeid kalt The Last Shadow Puppets. Dette er deres andre album sammen, og det går mye i låter om sexy sex med sexy jenter som Mirical Aligner og She Does The Woods, for så å gå over til låter om det å bli forlatt og lurt av like sexy jenter. Men det er mer enn noe annet orkestervibbene, guttas sensuelle stemmer og hvor fenga jeg faktisk blir, som får meg til å like absolutt alle låtene på dette albumet. De er rett og slett dritfine, og jeg hørte på dem på vei til skolen hver morgen i eksamensperioden i høst.
2. La Femme – Mystére
Jeg aner ikke hvordan jeg først kom over La Femme, men det var singelen deres Sphynx jeg først hørte. En trolsk, elektronisk og ganske trippy låt, der La Femme bruker elementer fra egyptisk folkemusikk sammen med elektronika som gir et resultat som jeg har endt opp med å lytte til mye gjennom hele 2016. Men det kanskje deiligste med det franske indie kollektivet er variasjonen av sanger på deres album Mystère. For låtene er en blanding av psykedelisk punk, surfe tunes og new wave electronic. Lytt gjerne til albumets Espresso Martini: Qù va le monde om du er fyllesjuk, eller den svevende Vagues om du vil koble ut i 13min og tre sek.
3. Great News – Special Place + Secrets + Diamonds
Great News er 2016s beste nyheter for min del, fy søren for en live performance med skyhøye toner for vokalisten på låta Diamonds, bra energi og digg daze-pop som gjennomgående tema på alle de særdeles dansbare låtene deres. Trioen har ennå til gode å gi ut en EP/ et album, så jeg måtte se meg nødt til å liste opp tre av deres tre utgitte singler gjennom 2016. Om du ikke har fått med deg disse gutta tidligere har du å gjøre det umiddelbart, og aller helst live!
MARIA SIMONSEN
1. Highasakite – Camp Echo
Dette er kanskje en av de kuleste albumene jeg har hørt. En kvinnelig sterk vokal, elektroniske elementer og sterke tekster gjør dette albumet helt fantastisk bra. Albumet er oppfølgeren til det kritikerroste albumet «Silent Treatment» fra 2014. Bandet har valgt å gå en annen retning med dette albumet og dette har et mye sterkere og mer intenst lydbilde som gir deg gåsehud. Vokalisten Ingrid Helene Håvik skriver tekstene basert på egne opplevelser, kjærlighet, politikk, urettferdighet og samfunns problemer. Om du ikke har hørt albumet, hør det ASAP.
2. Tove Lo – Lady Wood
Endelig er Tove Lo tilbake med et mesterverk av et album. Det er hennes andre album og er oppfølgeren til Queen Of The Clouds fra 2014. Albumet er delt i to deler. «Chapter 1» og «Chapter 2». Disse to kapitlene skal representere hva hun føler før hun går på scenen og etter hun har holdt en konsert. Så første del av albumet er den sårbare delen av albumet, mens kapittel to er mye røffere. Albumet er i seg selv er veldig kult, bra beat og tekster du kan kjenne deg igjen i. Tittelen representerer da rett og slett en jente med baller. Tove Lo er rett og slett en utrolig kul dame, og mer får vi høre om ikke lenge ifølge henne selv! Stay tuned!
3. Kakkmaddafakka (KMF) – KMF
Vårt kjente og kjære bergensband. Guttene har tatt Verftet med storm utallige ganger, og jeg har vært på de to siste konsertene. De har blitt kåret til Norges beste live band og det har de vist så til de grader de to siste konsertene jeg har vært på med dem på Verftet i Bergen. Albumet KMF kom ut tidlig i år og har sanger (mine favoritter) som «30 days», «Young you» og «Galapagos». Sjangeren kan beskrives som indie og pop, og er utrolig fengende! Om du ikke har vært på konsert med de enda har du gått glipp av tidenes liveband, jeg råder deg derfor til å holde deg oppdatert på konsertdatoene deres! <3KMF<3
CATHRINE BJELLAND
1. King Gizzard & The Lizard Wizard – Nonagon Infinity
I fjor kom King Gizzard med et album uten snev av elektroniske instrumenter. I deres nyeste utgivelse Nonagon Infinity har de fått utløpt det totalt motsatte med et intenst og rastløst inntrykk. Albumets unikhet er at hele albumet gir inntrykk av å være èn låt, ettersom albumet er en evigvarende loop. Albumet eier stort preg av at de sju musikerne skal få utløpt sin kjærlighet for lyd og kontrollert kaos. Etter albumslippet deres i april har de vært på turné over hele verden. De avsluttet med en egen festival i Australia, Gizzfest. Og i kjent stil, å annonsere at de allerede er på gang med deres neste album, som de har fått med seg Mild High Club på, som kommer i februar.
2. Neurosis – Fires Within Fires
Ikke lenge etter at Neurosis opptrådte på Øyafestivalen slapp de deres 12 studioalbum. Viste seg å være en enormt vellykket booking for Øya. Dynamikken og oppbyggingen av deres liveopptreden vises igjen på EPen, Fire Within Flies. Deres seige og til dels «myke» start, gjør at hver låts kurve er et mesterverk. Har sett mye på Masterchef (Australia seff) i det siste, og der er det viktig å ha en kombinasjon av flere teksturer (heh, lol). Det er en drøss med unike partier i denne EPen som gjør at det blir stående som et av de beste og mest fullførte jeg har hørt i år.
3. Mars Red Sky – Apex III (Praise For The Burning Soul
Den Franske trioen har både laget kortfilm og kunstutstilling av rekvisitter av sin nyeste utgivelse, Apex III. Det er et euforisk og fuzzete album bestående av 6 låter. Mars Red Sky har en gjenkjennelighet med å blande sitt seige og mørke musikkbilde med enormt lyse gitarpartier. Vokalen er meget tilbaketrukken og tar lite fokus, noe jeg setter stor pris på, ettersom instrumentene tar større og viktigere del. Bandets psykedeliske aspekt ligger i deres utenomjordiske tekster og fasinering rundt verdensrommet.
ANNA-VICTORIA SIMENSEN BORGERSRUD
1. Jenny Hval – Blood Bitch
2016 var året da Karpe sang om flyktningskrisen, Kendrick og Solange sang om black life matters og Blood Orange synger om LGBT-samfunnet. Samtidig dedikerer Hval hele albumet til menstrasjonen og synger om frigjørelse av kvinnekroppen. Var 2016 året da musikken skulle ha budskap og moral? Uansett, burde alle sjekke ut Blood Bitch hvor musikeren har eksperimentert med både tekst og melodi på en annen måte enn før. Samtidig med låtskriving og produsering av albumet blir det til slutt et kunstverk med en fortelling – en kunstnerisk anekdote.
2. Kaytranada – 99.9%
Slik som de fleste produsenter og DJer, startet også Kaytranada sin karriere på Soundcloud, og ga i fjor ut sitt debualbum. Albumet inneholder femten solide dansbare låter med gjesteartister som blant annet Craig David, Anderson Paak, BadBadNotGood,Vic Mensa Little Dragon etc. Musikken eksperimenterer med sjangre som rnb, hiphop, dance og funk og blander dem i elektoniske og drømmende vibber.
3. Vilde Tuv – D´meg
Det virker som alle har en mening om stemmen til Vilde Tuv, enten det er hat eller kjærlighet. Debualbumet inneholder ti låter og kan virkes som en innbydelse til Vilde Tuvs privateliv, ved tanke på hvordan hun blottlegger seg gjennom tekstene i låtene. Komposisjonen og takten i musikken gjør det unikt og orginalt. Techno-elementer er hyppig brukt i låtene og er gjennomgående i albumet. Samtidig med hennes sårbare og kontroversielle stemme blir musikkopplevelsen vakker og intim.
MATHIAS HAUKJEM
1. Flume – Skin
Harley Streten, bedre kjent som Flume, hadde en kort periode som house-produsent helt til han klarte å forme sin egen sjanger som baserer seg på futuristisk bass, eksperimentelle percussions og manipulerte vocal pitcher. Dette var en sjanger som han senere viste i 2013 med sin første albumutgivelse under artistnavnet Flume. Siden den tid har den Australske produsenten gitt oss EP`er og singler helt til sitt andre album «Skin» som ble sluppet i slutten av mai i fjor. Fra sitt første albumslipp har han, tro det eller ei, klart å gjør sin særegne sjanger enda mer eksperimentell. Man skulle nesten trodd at dette skulle bli for sært for publikumet, men tvert imot har flere av sporene på det nye albumet appellert til det kommersielle. Dette er et album av top-notch produksjon og hvis du ikke har sjekket det ut enda, ber jeg deg om å løpe hjem og spille av albumet fra start til slutt med et volum på 150 dB.
2. Chance The Rapper – Summer Friends (single)
Det er nå på tide å lene seg tilbake og nyte Chicago rapperens «Summer Friends» fra sitt usignerte album «Coloring Book». Introen åpner med en acapella sample fra Bon Iver sitt refreng i sangen «Friends» sammen med Francis and the Lighthouse. Når introen er passert, dropper beaten og Chance sin karakteristiske og sjelfulle flow legger seg perfekt på instrumentene. Fra denne droppen flyter man igjennom de resterende minuttene, og når du ikke trodde det kunne bli bedre, hopper plutselig Jeremih inn på slutten og tar seg av det siste verset. Dette er en absolutt BANGER og bør sjekkes ut!
3. PNL – Naha (single)
PNL (Peace N’ Lovés) er en fransk rappgruppe som består av brødrene Tarik and Nabil Andrieu. Med flere millioner strømninger på deres tidligere album «Le Mondeo Chico», gjorde duoen en revolusjon innenfor fransk rap. I september i fjor slapp de albumet «Dans La Légende» som på liten tid har klart å toppe antall avspillinger til tidligere utgivelser. Stilen deres kan beskrives som cloud rap på den måten at instrumentalene og vokalene er veldig svevende og behagelig. Etter å ha hørt på PNL en stund, blir man veldig kjent med deres egenproduserte stil. Låten «Naha» har alle elementene på plass til en rolig stemning der man bare kan lukke øynene og føle musikken. Brødrene rapper på fransk så for min egen del forstår jeg ikke hva de rapper om. Men det gjør vel ingenting? Musikk er jo et universelt språk.
THOR SUNDAL
1.Injury Reserve – Floss
Det som først fanger deg når du høyrer på Injury Reserve er kor utrulig hardt det går. Hip-hop trioen frå Arizona slapp i år sitt andre studioalbum og det er eit av årets beste og mest unike prosjekt. Med derias fantastiske karisma, kjemi og personlighet er albumet fult av hits som både gamle og nye fans av sjangeren kan like.
Dei har enda ikkje signert til ett plateselskap og er derfor ganske “underground”, men dei får nye rapparar til å høyra ut som små valper med taleproblemer. Rimene er vittige og refrengene treffer deg som sagt, hardt som ein lastebil. Garanterer deg at livet på festen blir skrudd opp mange hakk når Injury Reserve blir blåst ut av høgtalarane.
2.YG – Still Breezy
2016 kjem uten tvil til å bli hugsa som ett utrulig politisk år. Det er og litt rart at så mykje av den politiske musikken som kom ut i år var så dårlig. Om det var ein låt som skapte kontrovers i år var det Compton-rapper “YG” sin singel “Fuck Donald Trump”. Det var full av innsiktsfulle linjer som ingen såg komma frå YG som vanligvis lager ganske stereotypisk gangster rap. Faktisk er heile albumet som han slapp i 2016 full av tekster som går djupare enn han har nokon gang prøvd seg på før. Det er imponerande og litt morsomt for å vera ærlig.
Han tar for seg tema som kriminalitet, politikk, frykt og rase alt pakka inn i ein herlig G-funk beat produsert i store deler av Young Jeezy. Det er ein av albumene som best reflekterer det kaotiske året som var.
3. Young Thug – Jeffrey
Når eg skal peike ut ein artist som lager mainstream musikk, men som høyres totalt unikt ut velger eg vanligvis Yougn Thug. Det er forstålig om du ikkje liker han som ein person, men måten han bruker stemmen sin på og produksjonen som går ned i mange av låtene hans tar nesten pusten frå meg. Han slapp tre prosjekt i 2016, som alle toppa kverande og når han avslutta året med “Jeffrey” innsåg eg at han egentlig er ett geni. Eg veit ikkje kva stoff han er på men det virker som om kreativiteten han ikkje tar slutt. Han er også ein av få rapparar som ikkje har fokus på teksten, men istaden på måten han leverer den.
Eg utfordrer deg til å høyra på låta som heiter “Kanye West”. Den er kanskje min favoritt fra heile året som var.
