Afrikamesterskapet: Gruppe B

Frem til den 31. utgaven av Afrikamesterskapet starter lørdag 14. januar, skal vi i Offside presentere alle gruppene i det som er en av verdens mest uforutsigbare turneringer. I dag har turen kommet til Gruppe B, som består av Algerie, Tunisia, Senegal og Zimbabwe.

Algerie

Meritter: Vant turneringen på hjemmebane i 1990.

Tropp: Rais Ouhab M’bolhi (Antalyaspor), Malik Asselah (JS Kabylie), Chemseddine Rahmani (MO Bejaia).

Mokhtar Belkhiter (Club Africain), Mohamed Rabie Meftah (USM Alger), Aissa Mandi (Real Betis), Hicham Belkaroui (Esperance), Liassine Cadamuro (Servette), Mohamed Benyahia (USM Alger), Ramy Bensebaïni (Stade Rennes), Faouzi Ghoulam (Napoli), Djamel Eddine Mesbah (FC Crotone).

Adlène Guedioura (Watford), Saphir Taïder (Bologna), Nabil Bentaleb (Schalke 04), Mehdi Abeid (Dijon), Yassin Brahimi (FC Porto), Rachid Ghezzal (Olympique Lyon).

Islam Slimani (Leicester City), Riyad Mahrez (Leicester City), Hilal Soudani El Arabi (Dinamo Zagreb), Baghdad Bounedjah (Al Sadd), Sofiane Hanni (Anderlecht).

Veien til Afrikamesterskapet: Lesotho og Seychellene bød på lite motstand for Algerie i Gruppe J. “Ørkenrevenes” eneste reelle utfordrer i kampen om avansement var Etiopia. Algerie valset over all motstand på hjemmebane, inkludert Etiopia, og scoret 17 mål på tre kamper. Borte mot Etiopia slapp Algerie med skrekken da Faouzi Ghoulam scoret på et straffespark fem minutter før slutt, men det var også det eneste poengtapet de gikk på.

Trener: George Leekens har lang erfaring som landslagstrener. Etter å ha trent blant andre gamleklubben Club Brügge, Anderlecht, og en rekke andre belgiske klubber, ble han i 1997 landslagstrener for Belgia. Han tok hjemlandet til VM i Frankrike i 1998 etter seier over Irland i play-off, men etter at Belgia kun endte på tredjeplass i sin gruppe i VM, måtte han fratre sin stilling. Leekens er inne i sin andre periode som landslagstrener for Algerie, etter å ha trent dem en kort periode i 2003. I mai 2010 tok den tidligere forsvarsspilleren igjen over det belgiske landslaget. To år senere forlot han Belgia for å trene Club Brügge for andre gang, men allerede noen måneder senere fikk han sparken etter å ha tapt flere kamper på rad. 67-åringen møter en av sine tidligere arbeidsgivere i gruppespillet. Leekens trente nemlig Tunisia fra 2014 til 2015, da Henryk Kasperczak tok over. Etter å ha trent belgiske Lokeren fra 2015 til 2016 tok han så igjen over som trener for Algerie i 2016.

Profil: Riyad Mahrez vant forrige sesongs PFA Player of the Year og ble i desember kåret til BBC African Footballer of the Year. Mahrez noterte seg for 17 mål og elleve målgivende pasninger da Leicester på sensasjonelt vis vant Premier League forrige sesong, og selv om han har slitt med å finne tilbake til den formen i Premier League så langt denne sesongen, har han i Champions League bevist at han har det som skal til for å spille på det øverste nivået. I gruppespillet scoret han fire mål, og han var dermed helt sentral da Leicester gikk til topps i sin gruppe. Mahrez leverte også på landslaget i 2016. Han scoret to mål og stod for fem målgivende pasninger, og kommer til å bli sentral for Algerie i årets mesterskap. Han ble i januar kåret til African Player of the Year av Det afrikanske fotballforbundet (CAF).

Tunisia

Meritter: Vant turneringen på hjemmebane i 2004.

Tropp: Aymen Mathlouthi (Étoile du Sahel), Moez Ben Cherifia (Espérance de Tunis), Rami Jridi (CS Sfaxien).

Ali Maâloul (Al Ahly) Aymen Abdennour (Valencia), Siyam Ben Youssef (Caen), Hamza Mathlouthi (CS Sfaxien), Mohamed Ali Yacoubi (Rizespor), Chamseddine Dhaouadi (Espérance de Tunis), Slimane Kchok (CA Bizertin), Zied Boughattas (Étoile du Sahel), Hamdi Nagguez (Étoile du Sahel).

Ferjani Sassi (Espérance de Tunis), Larry Azouni (Nîmes), Naïm Sliti (Lille), Wahbi Khazri (Sunderland), Mohamed Amine Ben Amor (Étoile du Sahel), Hamza Lahmar (Étoile du Sahel), Ahmed Khalil (Club Africain), Youssef Msakni (Lekhwiya).

Ahmed Akaïchi (Ittihad), Taha Yassine Khenissi (Espérance de Tunis), Saber Khelifa (Club Africain).

Veien til Afrikamesterskapet: Vant Gruppe A, en av kvalifiseringens jevneste grupper, to poeng foran Togo, tre poeng foran Liberia og 13 poeng foran poengløse Djibouti. Scoret imponerende 16 mål, slapp bare inn tre, og tapte kun én kamp. Var svært solide.

Trener: Ledes av erfarne Henryk Kasperczak. Den tidligere midtbanespilleren var en del av det polske laget som tok bronsemedaljene i VM i Vest-Tyskland i 1974. Han tok også OL-sølv med Polen i Montreal i 1976, og er i tillegg seriemester i hjemlandet. Kasperczak startet sin trenerkarriere, hvor han i over et tiår ledet en rekke ulike klubber. I 1984 vant han Coupe de France med FC Metz. Det er femte gang Kasperczak skal lede et land i Afrikamesterskapet. Han tok Elfenbenskysten til tredjeplass i 1994, før han ledet Tunisia til andreplass i 1996. Polakken måtte fratre sin stilling etter at Tunisia tapte mot både England og Colombia i gruppespillet i VM i Frankrike i 1998. I 2002 ledet han Mali til fjerdeplass i mesterskapet på hjemmebane, mens han i 2008 ga seg som trener for Senegal etter et skuffende mesterskap hvor Senegal ikke kom seg videre fra gruppespillet. 70-åringen, som er den eldste treneren i årets mesterskap, ledet også Marokko i en kort periode i 2000.

Profil: Selv om han kun har startet seks kamper under David Moyes denne sesongen, var Wahbi Khazri et friskt pust da Sunderland kjempet mot nedrykk forrige sesong, en kamp som “The Black Cats” vant. Han var ikke like produktiv på Stadium of Light som han var i Bordeaux, hvor han scoret fem mål og stod for syv målgivende pasninger, men de to målene han scoret kom i Sunderlands 2-1-seier over Manchester United og 3-2-seieren over Chelsea, og var derfor svært viktige for Sunderland. 25-åringen har også for vane å være en målfarlig mann på landslaget, og å nå ti mål har tatt ham under 30 kamper.

Senegal

Meritter: Ingen. Tapende finalist i Mali i 2002, da Kamerun vant på straffer.

Tropp: Khadim N’Diaye (Horoya AC), Abdoulaye Diallo (Çaykur Rizespor), Pape Seydou N’Diaye (ASC Niarry Tally).

Lamine Gassama (Alanyaspor), Cheikh M’Bengue (Saint-Étienne), Kara Mbodj (Anderlecht), Zargo Touré (Lorient), Kalidou Koulibaly (Napoli), Saliou Ciss (Valenciennes).

Idrissa Gana Gueye (Everton), Cheikhou Kouyaté (West Ham), Cheikh N’Doye (Angers), Papakouli Diop (Espanyol), Henri Saivet (Saint-Étienne), Papa Alioune Ndiaye (Osmanlıspor), Mohamed Diamé (Newcastle).

Sadio Mané (Liverpool), Keita Baldé Diao (Lazio), Moussa Konaté (FC Sion), Famara Diédhiou (Angers), Mame Biram Diouf (Stoke), Ismaïla Sarr (FC Metz), Moussa Sow (Fenerbahçe).

Veien til Afrikamesterskapet: Var det eneste landet som gikk videre fra kvalifiseringen med full pott. Verken Burundi, Namibia eller Niger klarte å ta poeng fra Senegal i Gruppe K.

Trener: Aliou Cissé var kaptein på det senegalesiske landslaget som gikk til kvartfinalen i VM i Japan og Sør-Korea i 2002. Kamerun (1990) og Ghana (2010) er de eneste andre afrikanske landene som har klart å matche den bragden. Cissé har vært innom en rekke engelske og franske klubber som spiller, blant dem Lille, Paris Saint-Germain, Birmingham City og Portsmouth, og tilbrakte hele sin spillerkarriere i de to landene. I 2002 ble han rammet av en personlig tragedie, da han mistet et dusin slektninger da fergen MV Le Joola kantret og sank utenfor kysten av Gambia. Totalt 1 863 mennesker mistet livet i ulykken. Da daværende landslagstrener Amara Traoré fikk sparken i 2012, var Cissé midlertidig trener en kort periode. Cissé var assistent for det senegalesiske U23-landslaget fra 2012 til 2013, før han ble hovedtrener, en rolle han hadde frem til 2015, da han tok over A-landslaget.

Profil: Etter halvspilt Premier League-sesong er det ingen tvil om at Sadio Mané har mestret overgangen fra Southampton til Liverpool. Etter 19 kamper er fasiten ni mål og fire målgivende pasninger for den lynraske angrepsspilleren. Manés største styrke er utvilsomt hans hurtighet, men det bor også forbausende mye styrke i mannen som kun målet 175 centimeter på strømpelesten. Legg til gode avslutteregenskaper, så har du en spiller som bør sette sitt preg på turneringen, særlig dersom Kamerun skal vinne mesterskapet.

Zimbabwe

Meritter: Ingen. Deltar for tredje gang.

Tropp: Donovan Bernard (How Mine), Tatenda Mkuruva (Dynamos), Takabva Mawaya (Hwange).

Costa Nhamoinesu (Sparta Praha), Bruce Kangwa (Azam FC), Elisha Muroiwa (Dynamos), Hardlife Zvirekwi (Caps United), Oscar Machapa (AS Vita Club), Onismor Bhasera (SuperSport United), Lawrence Mhlanga (Chicken Inn), Teenage Hadebe (Chicken Inn).

Danny Phiri (Golden Arrows), Willard Katsande (Kaizer Chiefs), Khama Billiat (Mamelodi Sundowns), Kudakwashe Mahachi (Golden Arrows), Marvelous Nakamba (Vitesse Arnhem).

Cuthbert Malajila (Bidvest Wits), Evans Rusike (Maritzburg United), Tinotenda Kaderwere (Djuargardens), Knowledge Musona (KV Oostende), Nyasha Mushekwi (Dalian Yifang), Mathew Rusike (SC Sfaxien), Tendai Ndoro (Orlando Pirates).

Veien til Afrikamesterskapet: Zimbabwe vant Gruppe L, hvor de spilte mot Swaziland, Guinea og Malawi. Tok nest færrest poeng av gruppevinnerne fra gruppene med fire lag.

Trener: Zimbabwe ledes av Callisto Pasuwa. 46-åringen spilte for Dynamos F.C., den mest suksessrike klubben i Zimbabwe, og det var som trener for nettopp Dynamos F.C. at den tidligere midtbanespilleren klarte å videreføre suksessen han selv var del av som spiller. Fra 2011 til 2014 ledet han Dynamos til fire ligatitler på rad. Til tross for dette hadde han tidvis et anstrengt forhold til klubbledelsen. Pasuwas forhold til Zimbabwes fotballforbund (ZIFA) har heller ikke vært problemfritt. En krangel om manglende betaling førte til at han forlot sin stilling kun dager før Zimbabwes U23-landslag skulle møte Sør-Afrikas U23-landslag i OL-kvalifiseringen. Konflikten ble senere løst, Pasuwa kom tilbake til sin stilling, og han ledet deretter Zimbabwe til Afrikamesterskapet for aller første gang i landets historie.

Profil: Knowledge Musona scoret tre mål i kvalifiseringen til mesterskapet, alle på hjemmebane i hovedstaden Harare. 26-åringen, som til daglig spiller for belgiske K.V. Oostende, er den spilleren i troppen med både flest landskamper og flest scoringer. Musona har i løpet av sin karriere vært innom både sør-afrikansk og tysk fotball, men har aldri spilt profesjonell fotball i hjemlandet. Spissen debuterte for landslaget tidlig i 2010, og er blant mange ansett for å være den beste angrepsspilleren Zimbabwe har produsert.

Kamper

15. januar kl. 17.00: Algerie – Zimbabwe, Stade de Franceville, Franceville.
15. januar kl. 20.00: Tunisia – Senegal, Stade de Franceville, Franceville.

19. januar kl. 17.00: Algerie – Tunisia, Stade de Franceville, Franceville.
19. januar kl. 20.00: Senegal – Zimbabwe, Stade de Franceville, Franceville.

23. januar kl. 20.00: Senegal – Algerie, Stade de Franceville, Franceville.
23. januar kl. 20.00: Zimbabwe – Tunisia, Stade de l’Amitié, Libreville.