Anmeldelse: Captain America: Civil War

This content has been archived. It may no longer be relevant

Etter et oppdrag som går galt, blir The Avengers tvunget til å underskrive en kontrakt skrevet av FN, hvor de går med på å ikke prøve å redde verden igjen, med mindre FN ber dem om det. Dersom de nekter å underskrive, vil de bli tvunget til å legge opp sine karrierer som superhelter.

Iron Man, også kjent som Tony Stark, mener at dette er nødvendig for å unngå kaos blant superhelter og at de trenger noen som kan si ifra når de er i ferd med å gjøre noe de ikke burde. Han mener at om de blir satt under statlig kontroll, vil verden bli tryggere for alle. Captain America, også kjent som Steve Rogers, mener derimot at dette slett ikke vil gjøre verden tryggere, men at de ved å skrive under på kontrakten vil miste all kontroll, og bli tvunget til å jobbe for et større organ som de ikke nødvendigvis er enige med. Iron Man og Captain Americas spredte ideologier fører til en splittelse blant The Avengers, og plutselig slåss de ikke lenger sammen for å bekjempe ondskapen, men heller mot hverandre.

En film for fansen

Det tar ikke lang tid etter at man har satt seg i kinosetet før man skjønner at dette er en film som er laget for fans av Marvel-universet, og da spesielt fans av The Avengers. Filmen er fullpakket med actionscene på actionscene, og det er få steder man faktisk får stoppet opp for å ta igjen pusten. Spenningskurven stiger raskt i begynnelsen av filmen, men når ikke riktig klimaks før mot slutten av filmen. Det er lett å kjenne at man blir litt svett i trøya av filmens hurtige tempo. Likevel blir det ikke kjedelig. Marvel har klart å knekke koden for å lage en god publikumsfilm. Filmen er en god blanding av komedie, action og drama – alt det en god superheltfilm bør inneholde.

I tillegg er det lett å engasjere seg i den politiske undertonen som ligger i filmens handling. Hva er best: Offentlige eller private sikkerhetsstyrker? Fansen vil kunne glede seg over å se alle de kjente karakterene fra The Avengers (minus Thor og Hulken), og i tillegg blir to helt nye karakterer introdusert i Marvels univers: Black Panther, spilt av Chadwick Boseman, og Spider-Man, spilt av Tom Holland. De to nye karakterene får glimrende introduksjoner, til glede for fans av både Black Panther og Spider-Man. For ikke å glemme at vi også får et gjensyn med Paul Rudd i rollen som Ant-Man!

Fantastisk koreografi

En ting som filmen skal ha ros for, er dens utsøkte kampscener. De er koreografert til perfeksjon, og det er nærmest umulig å ikke bli imponert over enkelte av kampscenene. Rent filmatisk er det også lite å pirke på. Man kan legge merke til at filmen er klippet på en måte som gjør at den skal holdes innenfor 12 års aldersgrense ved at kampscenene er klippet veldig skarpt og hurtig. Idét noen skal til å sende en knyttneve i en annens fjes, klippes det raskt over til et videre bilde, en annen karakter eller et landskapsbilde.

Dette funker forsåvidt greit, men man savner litt å se hva som faktisk skjer i filmen. De mange kampscenene er med på å vise oss hva de enkelte karakterene kjemper for, men til tider kan en ta seg selv i å tenke: “Kunne de ikke løst dette på en annen måte enn å denge løs på hverandre?”. Men når sant skal sies hadde det nok ikke vært like spennende dersom alle karakterene hadde satt seg ned rundt et stort bord for å diskutere problemene sine og deretter sammen komme frem til en løsning.

Vil ha mer

Russo-brødrene kan gi seg selv en klapp på skulderen for å ha produsert en svært underholdende og god kinofilm. Er du fan av Marvel-universet og The Avengers, vil du antageligvis elske denne filmen og ha lyst på neste film umiddelbart etter at rulleteksten har trillet over lerretet. Er du derimot ikke glad i superheltfilmer overhodet, vil du kanskje ikke elske den. Men igjen, det hadde kanskje du vel heller ikke forventet…

Filmen hadde norgespremiere 27. april, og har fått aldersgrense 12 år, ettersom den har en god del actionvold.

Se traileren til Captain America: Civil War her: