admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Født 5. februar 1810 på Svaneapoteket i Bergen, var Ole Bornemann Bull lik de aller fleste. Likevel skulle han endre musikkbildet i Europa og bli en av de største stjernene verden hadde sett.
Som ung hadde han to fiolinlærere; en danske ved navn Johan Heinrich Poulsen som lærte ham opp i tysk fiolintradisjon som var vanlig i Danmark, og en Mathias Lindholm fra Sverige som lærte ham opp i den franske. Derfor hadde han et godt utgangspunkt da han skulle lære seg hardingspill av Torgeir Augunson, også kjent som “Myllargutten”, som 20-åring.
Etter å ha tatt med seg både erfaring og hardingfele, reiste han ut i Europa. Han reiste til Paris, men økonomien sviktet, og han levde flere ganger på sultgrensen. Men han klarte til slutt å komme seg ut av byen for å spille i Sveits og Nord-Italia.
I denne perioden holdt den fortsatt unge Bull på å finpusse teknikken, men var på et tidspunkt så sikker på sine egne ferdigheter at han skrev hjem til sin far: «Min Concert er affattet i en gandske nye Stiil, dramatisk saa at sige»
Stjernestatus
Hans komposisjoner og tekniske ferdigheter gjorde ham verdenskjent, og på flere av hans konserter skal det ha blitt sagt at kvinner dånte da han inntok scenen. Han var kanskje en av verdens tidligste superstjerner.
Hans sosiale kretser er også likt stjernestatusen vi har i dag, da han var godt kjent med H. C. Andersen, Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. I tillegg var han mentoren til Edvard Grieg.
Det er også rundt denne tiden da han starter opp “Det norske teater”, som var det første teateret i Norge.
Ettermæle
Da han døde 23. august 1880, ble det i Bergen sagt at “hele byen har flagget på halv stang”. I ettertid er nok stjernestatusen forsvunnet litt, men ikke blant musikerne. Robert Schumann regnet ham som den beste av alle og sammenlignet ham med Paganini. Det ble produsert fioliner med merket Ole Bull i Tyskland, og han kjøpte landområder i Pennsylvania i USA for norske emigranter.
Det var derfor en selvfølge at han skulle få en plass i Bergen oppkalt etter seg; rett foran teateret. Der står fortsatt statuen av ham i nasjonalromantiske motiver, ettersom han regnes som en av Norges første og største nasjonalromantiske kunstnere.
Ingen norsk artist har nytt like stor stjernestatus som Ole Bull. Utenom kanskje Kygo, da.