admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Leaving Megalopolis: Suviving Megalopilis er oppfølgeren til Leaving Megalopolis, et kickstarter-prosjekt som ble gitt ut i fjor og høstet mye skryt.
Surviving Megalopolis er en miniserie på seks blader hvor vi møter de tidligere heltene som har lagt de gode gjerningene på hylla. De er fremdeles onde og styrer byen med en jernhånd. De menneskene som er fanget i byen må enten prøve å rømme eller lære seg å overleve. I byen er det flere redningsoppdrag på gang, både av folk med superkrefter og vanlige sivile, og nå har også en tildekket skikkelse begynt å slå tilbake mot de onde superheltene.
God dialog og interessante karakterer
Gail Simone er alt annet enn ny i gamet, og har skrevet både Batgirl, Birds of Prey og Deadpool. Han lever et godt arbeid også her. Dialogen mellom karakterene er interessant og fylt med humor som til tider letter på den ellers ganske mørke stemningen.
«Superheroes gone bad» er et velkjent konsept som lett kan bli kjedelig og uorginalt, men jeg synes Simone gjør en god vri på dette. Det faktumet at dette superhelt-teamet ikke har eksistert før, og kun er skapt for å gjøres onde, gir henne mer kreativ frihet, og serien blir mer voldelig og brutal enn hva som hadde vært mulig med allerede etablerte helter fra Marvel eller DC.
De tidligere heltene er skrevet bra, og selv om mange blir introdusert samtidig, er de forskjellig nok til at man kan skille dem fra hverandre og få et forhold til dem. Selv om alle er blitt onde, er de onde på forskjellige måter, og noen av dem er vel heller mer feige enn noe annet. Designet til Calafiore hjelper også til å gjøre dem til distinkte interessante karakterer.
Mange parallelle historier
Gjennom bladet er det flere historier som går parallelt, og jeg klarer ikke å bestemme meg for om det gjør meg nysgjerrig på å lese videre eller bare irritert. Hver gang jeg føler at jeg endelig har klart å komme inn i et handlingsforløp og fått litt peiling på hva som foregår, avsluttes historien og vi hopper over til en annen. Selvfølgelig blir jeg nysgjerrig på å få vite mer om hva som skjer, men samtidig bli det vanskelig å henge med i handlingen, og jeg skulle ønske at jeg kunne fått nyte et handlingsforløp litt lenger før det ble revet vekk fra meg.
Detaljerte tegninger
Tegningene har en realistisk stil, og Jim Calafiore gjør en god jobb med å få “heltene” som er ikledd ganske merkelige kostymer, til å blende inn med resten av den dystopiske stilen. Rutene er fulle av detaljer, og utallige glassbiter, småstein og søppel bidrar til å fremstille en by i ruiner. Vi får også et par slåsskamper servert gjennom blandet, og Calafiore viser at han fint kan få actionscener ned på papiret.
Det eneste jeg savner er et panel eller to med litt større oversikt over byen, ettersom nesten alle rutene er veldig nære utsnitt. Det hadde vært kult å få et skikkelig overblikk over hvor ruinert byen faktisk er, men det sparer han kanskje til neste blad?
Les det første først
Alt i alt er Leaving Megalopolis: Surviving Megalopolis et solid blad med et kult konsept, bra dialog, fete illustrasjoner og nok mysterier til å fenge meg. Dessverre føler jeg at jeg går glipp av mye ved å ikke ha lest Leaving Megalopolis. Det er absolutt ikke umulig å henge med i historien, men jeg merker at jeg ikke er like investert i karakterene som jeg hadde vært hvis jeg kjente til historien fra før, og jeg får dermed ikke like mye utbytte av handlingen.
Jeg får derimot veldig lyst til å lese Leaving Megalopolis, og det er jo en god ting. Så hvis du har lest den første boken og likte den, er denne oppfølgeren absolutt å anbefale. Alle andre vil jeg heller anbefale å lese det tidligere materialet før de begir seg ut på denne miniserien.
Se Sunniva og Mads diskutere Leaving Megalopolis: Surviving Megalopolis #1 her: