admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Det finnes mange forskjellige spesifikke cargo-kulter, men her menes fenomenet i seg selv. Cargo-kulter har i all hovedsak to store blomstringsperioder, begge som resultat av vestlige interesser i den store verden, og kan ha begynt så langt tilbake som 1885. Det er dateringen på den første dokumenterte cargo-kulten. Uttrykket Cargo-kult ble først etablert etter andre verdenskrig, som var den andre store perioden hvor Cargo-kulter oppsto.
Cargo-kulter handler i all hovedsak om ferdigproduserte varer, noe som var nytt for veldig mange mennesker som på den tid levde på relativt isolerte øysamfunn. Tanken er at slike ferdigproduserte varer kommer fra noe som kan tolkes som en annen dimensjon, ofte et sted som ble assosiert med magi og/eller døde forfedre. Grunnen til at en slik tankegang kan virke logisk, er at en åpenbart utømmelig kilde av varer (cargo) regelmessig ble lastet ut av store skip som kom fra det store havet. Dette var et stort problem, og flere teorier ble fremstilt om hvordan dette kunne ha seg, og hvorfor de hvite menneskene hadde så mye av det. Noen trodde hvite mennesker var deres avdøde forfedre som kom fra den “andre” verden med goder til dem. Andre tenkte at hvite mennesker villedet forfedrene til sine store havner og senere flyplasser for å ta lasten.
Der de oppstår
Den første dokumenterte Cargo-kulten befant seg på Fiji, men kulter kan ha oppstått i nesten samme periode på flere Mealanesiske øyer. Papa New Guinea er trolig hvor du finner mest. Noen mener cargoistisk tenking kan spores tilbake til de første hvite menneskene som “oppdaget øyene”, og oppstår for det meste i perioder hvor stoppesteder for handelsruter blir opprettet i andre halvdel av det nittende århundre.
Etter at koloniherrene var ferdige med en handelsrute eller ikke lengre trengte et stoppested på øyene, så forlot de havene sine og det ble stopp på all last til øyene. Det er ofte her at Cargo-kulter oppstår, etter en periode med last av alle typer og utallige nye og praktiske produkter, sto de innfødte nå igjen med intet. Det bør også nevnes at koloniherrene sjeldent gjorde noe for å forklare de innfødte folkene, at skipene deres ikke kom fra en annen dimensjon hvor forfedrene deres befant seg.
Alt som sto igjen etter de hvite mennene var tomme bygninger. Øyen var isolert igjen. De innfødte som selvfølgelig var opprørt over deres mangel på last begynte da å se for seg hvordan de hvite menneskene klarte å tiltrekke seg så mye last. Det begynte gjerne med vedlikehold av forlatte bygninger, men utviklet seg til et komplisert spekter av ritualer for å tiltrekke lasten. Slike ritualer var ofte imitasjon av hvite folks oppførsel mens de var på øyen. Det kunne være ting som å marsjere opp å ned landsbyen med bambuspinner for rifler med våpenskjold og skrift malt på kroppen.
Cargo-Kultens Storhetstid
Mangel på vestlig interesse i regionen kan være blant grunner til at Cargo-kulter ikke blir tatt seriøst før etter andre verdenskrig, hvor Cargo-kulter har sin storhetstid. Cargo-kulter fra denne perioden ligner veldig mye på den som allerede er beskrevet, men denne gangen er kilden fly heller en båter. Da amerikanerene i andre verdenskrig kjempet mot japanerene, trengte de flybaser over de store havene som skilte landene. Stillehavsøyene og de Melanesiske øyene ble det naturlige valget. Igjen ble de innfødte på øyene forlatt uten forklaring og uten last, da krigen var over. På dette tidspunktet var ikke hvite mennesker noe nytt, men like mystiske som noensinne. Det var mer vanlig å tilbe spesifikke “hvite personer” som for eksempel John Frum, som trolig er oppfunnet. Rituelle praksiser i denne perioden kan ha lignet de tidligere, men denne gangen har man faktisk klart å dokumentere en del mer en tidligere. Imitasjon var enda nøkkelen til lasten som skulle komme, og for å være helt sikker ble det bygget “falske” luftstriper, fly, radiotårn og bål som skulle ligne forskjellige lys og lykter. Videre har det foregått synging av hymner ved luftstripene, til og med klarsynte medier som kunne fungere som radio.
Et eksempel på denne typen Cargo-kult er John From kulten. John Frum skal ha vært en amerikansk soldat, han blir ofte beskrevet på forskjellige måter og ingen har møtt ham. Kulten har sitt hjem på Tanna øya i Vanuatu og er aktiv den dag idag. De har en forestilling om at John Frum skal komme tilbake til øya med goder til folket. De driver de typiske imitasjons ritualene. Kulter som denne kan få en til å tenke hvordan man hadde tenkt på en religiøs karakter som Jesus om Tanna var hans tilholdssted, men vent litt.
Ja, det har blitt foreslått at kristendom er en Cargo-kult ved flere anledninger, men det er litt enklere enn som så. Til tross for at sjøfarere fra Europa og soldater fra USA ikke hadde så mye interesse i sine omstendigheter, så har det pågått misjonsarbeid i majoriteten av “Cargo-kult områder” . Misjonærer fra hele verden med bakgrunn i alskens kristendom har misjonert aktivt i områdene i hundrede år. I noen av øysamfunnene har det vært problematisk å forstå verden fra et kristent perspektiv og det har resultert i enten avslag av misjonærenes kristendom, eller i noen tilfeller søken til alternative lokale varianter av kristendom, som nesten eksklusivt befinner seg i kategorien baptistisk vekkelsesbevegelse. Med dette får vi et bedre bilde av utviklingen av Cargo-kulter. Som et svar på en ny verden hvor alt man vet om de nye menneskene er at de venter på Jesus. Da de begynte å levere store menger last ble det klart at noe gjorde de nye menneskene for å få all denne lasten. Det kan kanskje ses på som øyboernes måte å rasjonalisere vestlig (senere også japansk) oppførsel med det de hadde lært av de vestlige menneskene, som ofte dreide seg om Jesus og alt dette med den tradisjonelle virkelighetsoppfatningen man allerede hadde. Enkelte Cargo-kulter har inkorporert bibelske skikker som de ti bud i form av ti regler tilpasset konteksten, eller egne hymner og sanger som kan ligne salmer.
John Frum er dessverre like mystisk som Jesus selv og man har ingen konkret informasjon om mannen, eller hans eksistens fra annet en troendes beretninger. I en sekulær verden kan det tenkes at John Frum er Jesus, men det finner vi ut når den første av dem ankommer.