Filmens uforglemmelige kvinner (del 2)

This content has been archived. It may no longer be relevant

Siste del av Nova Noirs hyllest til ti spennende kvinner på film byr på fem svært ulike profiler. Men la oss fortsette å følge tråden fra første del, og se nærmere på en annen skandinav som gjorde stor suksess i Hollywoods drømmefabrikk, og som måtte betale en høy pris for å bryte med imaget hun var blitt tildelt.

Ikon, madonna og skjøge: Ingrid Bergman

Hun var vakker som en kjørlig, svensk sommerdag, og da Ingrid Bergman ankom Hollywood ble hun lansert som et nytt kvinneideal; skandinavisk, sunn og trofast. Hun gikk snart fra den ene kassasuksessen til den andre, vant tre Oscar i løpet av karrieren og ble et ikon i levende live, ikke minst etter “Casablanca” som gjorde både henne og Humphrey Bogart til verdensstjerner.

Utad var hun en hengiven hustru og mor, et image agentene dyrket for hva det var verdt. Men Ingrid var ikke den uskyldige engelen amerikanerne betraktet henne som, og da skandalen var et faktum skulle hun oppdage at fallhøyden for engler er langt høyere enn for vanlig dødelige. Silje Tobiassen forteller deg her om legenden og de menn som skulle få innflytelse på hennes liv og karriere:

Mørkets herskerinne: Maleficent

Det finnes ingen slemmere skapninger på tegnefilm, og film generelt, enn de man finner i en Disneyfilm. I det virkelige liv kan det være vanskelig å skille mellom det gode og det onde. Men når man først står ansikt til ansikt med en Disneyskurk, da kan man være sikker på at man har møtt sann ondskap! Og få, om noen, symboliserer mørkets krefter bedre enn Maleficent i “Sleeping Beauty” fra 1959.

Roger Grosvold har, med liv og sjel som innsats, tatt en nærmere titt på denne sortkledde, vakre kvinnen med forkjærlighet for tornebusker:

Fra X-stripper til A-liste: Diablo Cody

Sola sto høyt på himmelen da en ung jente ved navn Brook Busey-Maurio kjørte gjennom den amerikanske småbyen Cody i Wyoming. På bilstereon gikk Arcadias “El Diablo” på repeat, og der og da visste Brook at hennes nye pseudonym skulle være Diablo Cody.
Hun gjorde seg først bemerket med bloggen «The Pussy Ranch» hvor hun oppriktig og detaljert fortalte om sitt år som stripper, før hun samlet alt mellom to permer med tittelen “Candy Girl: A Year in the Life of an Unlikely Stripper” i 2005.

I dag har Diablo Cody gjort karriere som manusforfatter på blant annet den kommende nyversjonen av “Evil Dead”, og senere i år regidebuterer hun med “Paradise”. Men som Mats Maller Aagård kan fortelle deg så startet filmeventyret med “Juno” i 2007:

Folkekjær yndling: Aud Schønemann

Det er ofte ikke til å unngå at skuespillere med en merittliste og annerkjennelse å vise til blir stadig mer og mer distansert fra sitt publikum. Noen ganger føles det som de glir opp i en egen sfære hvor vi andre bare kan stå igjen nede på baken og skimte opp. Og til tider kan de bli mer kjent for sin personlighet enn for sitt talent og sine prestasjoner.

Aud Schønemann tilhørte en generasjon norske skuespillere som forble jordnær og ydmyk overfor sitt publikum og sine fans hele livet gjennom. Og da hun døde i 2006, følte mange det som om man var blitt en grunnstein fattigere. Hun var herlig kjemisk fri for primadonnanykker, deilig ujålete, og Roger Grosvold elsker henne for nettopp det:

Medmennesket og forkjemperen: Jackie Branfield

Film fra Sør-festivalen arrangerer hvert år Det kritiske rom hvor man med en dokumentarfilm, eller en sjelden gang fiksjonsfilm, som utgangspunkt ønsker å grave dypere i aktuelle spørsmål tilknyttet Asia, Afrika og Latin-Amerika og samtidig legge til rette for diskusjoner mellom inviterte gjester og publikum.

I 2008 var et av forumene konsentrert omkring regissør Kim Longinottos “Rough Aunties”, en dokumentarfilm om en gruppe kvinner som via organisasjonen Bobbi Bear kjemper en tidvis dyster kamp for misbrukte barns rettigheter i Durban i Sør-Afrika. Filmen gjør sterkt inntrykk og Nova Noir avslutter med å hylle grunnleggeren av Bobbi Bear, Jackie Branfield. En brennende engasjert og dypt inspirerende kvinne som Roger Grosvold hadde den store gleden av å få møte under hennes besøk i Oslo:

Les og hør Nova Noirs hyllest av henne og fire øvrige kvinner i del 1.