umir Tekst: Sondre Klokkerud Hella
Denne uken er det ett år siden terrorangrepet mot Israel som startet krigen i Midtøsten. Umir tar en kikk på hvem aktørene i regionen er, og hva de har å si for den videre utviklingen.
Israel
Staten Israel ble opprettet i 1948 etter at FN ga jødene et eget land i det gamle området som til da var kjent som Palestina. Europeiske jøder hadde innvandret til Palestina siden 1880-tallet, og fikk med internasjonal sympati etter andre verdenskrig en delingsavtale av FN der jødene skulle eie 55% av det historiske Palestina, og Palestina skulle få 44% (Byen Jerusalem fikk spesiell status). Gjennom flere kriger har Israel okkupert mesteparten av det historiske Palestina. Israel er en atommakt.
Palestina
Palestina var fram til 1918 en del av det Osmanske riket. Etter dette ble det et britisk protektorat. I dag er det delt i to: Gazastripen og Vestbredden. Gazastripen er i praksis styrt av Hamas, mens Vestbredden styres av Fatah.
Hamas
Er klassifisert som terrororganisasjon av Israel, USA, EU og flere andre. Etter å ha kvittet seg med politiske rivaler ble Hamas det eneste politiske styret på Gazastripen. 7. oktober i fjor gjennomførte de et uforutsett terrorangrep i Israel der de tok til fange over 250 gisler. Israels pågående krigføring startet som en reaksjon på dette, der de gikk inn i Gaza med mål om å eliminere Hamas. Hamas støttes av Iran med finansiering og våpen.
Fatah
Det palestinske frigjøringspartiet som i dag er styringsparti på Vestbredden, etter at de har godtatt en tostatsløsning. Deres myndighet begrenses av Israel, som har okkupert Vestbredden siden 1967. Etter at Israel ble rammet av et terrorangrep fra Vestbredden i august, lanserte de en offensiv også inn i Vestbredden. Fatah og Hamas har vært bitre fiender, men i juli ble det rapportert om at de har kommet til enighet om palestinsk samhold i Beijing.
Libanon
Libanon er et religiøst delt land der Hizbollah fungerer som en stat innad i staten som retter seg mot Libanons sjia-muslimske befolkning. Selv om landet er splittet, og Hizbollah representerer sjia-minoriteten, deler de motviljen mot Israel med den libanesiske befolkningen for øvrig – selv om de ikke nødvendigvis deler det positive synet på Iran.
Hizbollah
Hizbollah har en væpnet fløy, men tilbyr også velferdsordninger til Libanons sjiamuslimer. De ble dannet under israelsk invasjon av Libanon og har kamp mot Israel som sitt erklærte hovedmål. Siden krigsutbruddet har Hizbollah støttet Hamas ved å avfyre raketter mot Israel. I september sprengte Israel flere personsøkere som ble båret av Hizbollah-medlemmer, og kort tid etter ble Hizbollah-lederen drept i et israelsk luftangrep. Israel lanserte deretter en ny front, inn på libanesisk territorium, for å utradere Hizbollah. Hizbollah har nære bånd til Iran.
Iran
Er den sjiamuslimske stormakten i Midtøsten, med Israel og USA som erklærte hovedfiender. Iran har lenge blitt mistenkt for å forsøke å utvikle atomvåpen. De har støtte fra både Russland og Kina.
Saudi-Arabia
Saudi-Arabia er den sunni-muslimske stormakten i Midtøsten, og en viktig alliert av USA i regionen, men som også har tette bånd til Kina. Før 7. oktober i fjor var det samtaler om å normalisere forholdet mellom de tidligere fiendene Israel og Saudi-Arabia, men nå er disse lagt på is. Nå snakker Saudi-Arabia helst om en tostatsløsning som tar hensyn til både Israel og Palestina.
Egypt
Egypt og Israel har samarbeidet i nyere tid, men forholdet har kjølnet drastisk det siste året. Spesifikt frykter Egypt at Israel forsøker å fordrive den palestinske befolkningen i Gaza og sende dem inn i Egypt.
Tyrkia
Som medlem av NATO er Tyrkia alliert med USA, men forholdet til Israel er svært dårlig, og president Erdogan har til og med advart om at Israels neste offensiv vil være inn i Tyrkia. Før oktober 2023 var begge land i ferd med å underskrive en handelsavtale.
Jordan
Landet har vært uttalt i sin kritikk mot Israel. Opp mot halvparten av Jordans befolkning har palestinsk opphav. Samtidig er Jordan en uoffisiell støttespiller til NATO og USA. De hjalp Israel ved å skyte ned flere av dronene og missilene som ble skutt fra Iran mot Israel 1. oktober, noe regimet selv begrunner i at Jordan kunne blitt truffet og at de ikke ville risikere skade mot hellige muslimske steder i området. De har likevel møtt kritikk for å hjelpe Israel fra palestinere innad i landet, samt fra andre arabiske land.
Syria
Regjeringen i Syria har tette bånd til Iran, og har vært utsatt for sporadiske direkte angrep fra Israel, som de omtaler som “fienden”. Landet sliter med interne problemer som følge av deres egen borgerkrig og har derfor nøyd seg med å fordømme israelske angrep på syrisk territorium, men ikke besvare dem.
USA
Israels viktigste allierte er USA. President Joe Biden truet Israel med å stanse våpenleveransene dersom de gikk inn i Rafah i mai. Dette skjedde imidlertid ikke, selv om Israel gjorde nettopp det. Amerikanske myndigheter har vist tegn til å være mer unnvikende i sin støtte til Israel etter som krigen har pågått, men med et kommende presidentvalg ønsker hverken republikanere eller demokrater å miste den viktige jødiske velgergruppen, samtidig som spesielt demokratene heller ikke vil fremmedgjøre muslimske og palestina-vennlige velgere ved å være for ettergivende overfor Israel.
Russland
Russland har tidligere forsøkt å være en upartisk megler i regionen, men siden deres egen invasjon av Ukraina i februar 2022 har de blitt dratt nærmere Iran som en motpart til USA. Samtidig forsøker de å opprettholde en relasjon til Israel for å forhindre at Israel går inn i allianse med Ukraina.
Kina
Kina forsøker å balansere som upartisk megler og handelspartner i Midtøsten. De snakker om varme bånd til Israel, samtidig som de tok initiativ til og fasiliterte for en palestinsk enhetsavtale mellom Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden. Kina er en uerstattelig handelspartner for både sjia-muslimske Iran og deres sunni-muslimske motparti, Saudi-Arabia, og har også deltatt i militærøvelser med begge de regionale stormaktene.
