Laget av Nora Erland og Kaja Håvik

En minneverdig kveld på Hulen: Welhaven Kollektiv Festival

Trigger sjekker stemningen på kunstner-kollektivets første "happening"

For to uker siden kunne våre lyttere høre at Trigger fikk besøk av go’ guttene Edvard Borneo (Nordbø) og Mathias « Matte Juno» Haukjem fra Welhaven kollektiv. Da hadde de en klar oppfordring om at folk måtte komme på Hulen 18.februar, og det gjorde de. På kollektivets første happening, kan de 20 medlemmer skryte av et utsolgt Hulen. Welhaven kollektiv viser at de lønner seg å ta en sjanse, og treffer slik tidsånden perfekt i et ny åpnet Bergen. Alle menneskene på Hulen er sultet på fest og hva bedre da enn å smelle til med festival bestående av det vi i trigger redaksjonen antar er samtlige medlemmer. Forventningen er høye, men klarer Welhaven og levere?

Det var mange som hadde møtt opp på Hulen denne fredagen. Foto: Hans David Olaussen

Jeg er noen minutter forsen til første artist, det er ingen kø i døren og tilsynelatende rolig. I motsetning til meg er nesten samtlige av de som har kjøpt billett presis til første konsert allerede 21.30 på en fredag. Welhaven har ikke postet noe program, et smart grep som gjør at alle som ville se én spesifikk artist pent blir nødt til å være der når showet starter for ikke å gå glipp av noe. I DJ buret på Hulen står ingen ringere enn produsent og DJ Tinius. Ryktet skal ha det til at han ble så frelst av naturen når han syklet Norge på langs, at han flyttet til Voss.

Å starte kvelden med et DJ sett passer perfekt, sånn at vi får hilst på alle venner og kjente. Rundt oss er det bilder over alt, og en video installasjon av Kunststudent Amalie Brochman som kysser folk. Edvard Borneos bilder er ekstremt fargerike verk, med mange små detaljer om du ser nærme. Welhavens kunstnere gjør kunst til noe uformelt, og om man spør pent får man ta på kunsten. I løpet av kvelden ser jeg faktisk en mann stå å danse med maleriene til Adrian Birkeland, disse store teksturerte maleriene henger nemlig rett ned fra taket.

Olje Maleri av Edvard Borneo
Blekk på papir av Adrian Birkeland

Rundt oss er det bilder over alt, og en video installasjon av Kunststudent Amalie Brochman som kysser folk. Edvard Borneos bilder er ekstremt fargerike verk, med mange små detaljer om du ser nærme. Welhavens kunstnere gjør kunst til noe uformelt, og om man spør pent får man kanskje ta på kunsten. I løpet av kvelden ser jeg faktisk en mann stå å danse med maleriene til Adrian Birkeland, disse store teksturerte maleriene henger nemlig rett ned fra taket.

Petter Johnsen byttet antrekk for å annonsere hver konsert, totalt 7 antrekk. Foto: Hans David Olaussen

Ved bordene i baren kan du forsvinne inn i Tiago Lestes tegninger, han har en særegen strekk med sans for humor. Jeg tar blikket tilbake til DJ boten, men blir igjen fasinert av bilder som henger rett vedsiden av. Markus Johannessen er en ivrig biologi student, og fotografiene hans fanger derfor også; nettopp naturen. Vedsiden av får du se Nikolai Øbergs tekstilarbeid i pastell, og noe som med første øyekast ser ut som en keramisk vase, men som faktisk viser seg å være en genser dynket i lim.

Bilde av sanger Kaja “Kalena” Håvik som sammen med Mats Jøger danner duoen Goofy Geese. Foto: Hans David Olaussen

Kveldens første konsert på scenen er ingen ringere enn Goofy Geese, soloartisten som har blitt duo. De har bare med seg en gitar på scenen, men det gjør ingenting. Stemmene deres smelter nesten sammen, og når en publikummer bryter ut «at disse her kan seriøst synge» midt i en sang blir det møtt med samtykkende applaus. Det er veldig mange som skal opptre i løpet av kvelden, og pausene mellom konsertene byr på en mulighet til å kjøpe øl eller kanskje håndtrykket Welhaven merch.

Hos Johannes Dyngeland kunne du kjøpe t-skjorter og tote-bags som var trykket og farget av medlemmene selv. Foto: Hans David Olaussen

Neste mann ut er Matte Juno, eller er det det? For frontmann Mathias Haukjem er ingen steder å se, og har visst fått korona. Heldigvis for meg som testet positivt for korona dagen etter Welhaven intervjuet… går konserten strålende. Mathias sin vokal er noen ganger erstatt med sangerens Kalena, mens du andre ganger kan høre den i melodien spilt på trompet. Welhaven har faktisk en egen toastmaster som sanker inn publikum til hver konsert, litt som en gjeterhund. Toastmasteren bytter antrekk for hver eneste nye konsert, et artig påfunn som gjør at vi vet når det er på tide å stille seg opp foran scenen. Etter Matte Juno kommer den langhårede Duvèt på scenen. Energien tar seg opp, og man kan høre folk synge med på refrenget til «Hva mer kan jeg be om». Under settet skjer det noe tekniske problemer, men de blir fort glemt når Duvet trøkker til om mulig enda mer enn tidligere.

Det var mange av medlemmene som var flere ganger på scenen, bildet er fra Duvéts konsert. Med seg på scenen hadde han blant flere Edvard Borneo. Foto: Hans David Olaussen

Duvét er kveldens første artist som synger på Norsk, noe også Etwin som kommer etter gjør. Etwin sitter helt på enden til høyre på scenen alene med en guitar, dette er en stor kontrast til energi bomben og sirkuset Duvét. Welhaven kollektivet ble som vi fikk vite i ukens intervju starter fordi man ville «backe» hverandre, og i løpet av kvelden er det flere som har vært flere enn engang på scenen.

Etwin: En konsert med mørk atmosfære og like dystre tekster. Foto: Hans David Olaussen

Under Etwins konsert kommer dette ekstra tydelig frem, han skal synge for første gang for et publikum, og sier høyt at han syns det er litt stress. Publikum heier på den nye artisten, og med seg på scenen får han også to andre medlemmer fra kollektivet. I retur får vi tekster med sterk innlevelse, og guitar med mye delay. Edvard Borneo får gleden av å avslutte det hele med sitt folk’n’roll uttrykk. Det begynner å bli seint men det er like mange på denne konserten som de tidligere, til å bare ha eksistert et år har Welhaven trofaste fans. Når Borneo sier «takk for i kveld» ber publikum om mer, og Oscar Warpe begynner kveldens dj-sett. Slik avsluttes kvelden slik den startet, i dans omgitt av kunst.

Som gjest kan man nesten glemme at Welhaven Kollektiv bare har drevet på i et år, det er mye som skal klaffe når man har et så ambisiøst prosjekt med så mange ulike artister og kunstnere. Det ble heldigvis ingen Hamar 1981 (Kjent som norges historiens mest mislykkede festival), og jeg forlater derfor hulen med et ekstremt positivt første inntrykk.

Tusen takk til Hans David Olaussen, Welhaven kollektiv og Hulen som har latt oss bruke bilder.

Trigger Bergen

Lei av den samme, gamle musikken som spilles på repeat på iPoden? I Trigger Bergen vil du garantert finne ditt nye favorittband. Vi presenterer Studentradioens spilleliste hver uke. Vi legger vår sjel i å gi deg den frekkeste, råeste og nyeste musikken hver mandag fra 13.00-14.00

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *