Foto: Stina Thuland Wolter

Trekløveren på Hulens Torsdagrock(!)

Stina fra Trigger logger inn for å gi et lite pip fra live-musikkens verden!

På torsdagen i uke 46 var det duket for atter en kveld med Torsdagrock på selveste Hulen. Et konsept preget av lave skuldre og en bukett relativt ukjente og uetablerte artister som viser hva de har å by på til Hulens klientell. Undertegnede tok turen og bestemte seg for å skrive en liten anmeldelse. I tillegg tok jeg  en prat med de ulike artistene fra kvelden. Praten med de sprudlende fargerike artistene kan høres på neste Trigger sending mandag (29.10)  kl. 11 og 20! Der kan du få bli enda bedre kjent med de hvis nysgjerrigheten ble pirret etter dette;).

De aktuelle på scenen i kveld var The Eternal Page, Matte Juno og Markella. NB! Skribleriene her er kjempe profesj og fantastisk journalistikk!

Første band på scenen var Oslo-gruppa The Eternal PageDet første som slo meg var at dette er skamløs kildetro psykedelisk rock à la det glade 60 tall. Men HALLO, det så jo nærmest ut som om gutta på scenen kjedet livet av seg! Og når vokalen var nasal (hørtes bra ut altså) og musikken labert i hurtighet og umiddelbar variasjon, var det vanskelig å unngå å kjede seg litt og. 

The Eternal Page
Bilde: Espen Thomassen

Utrolig gode instrumentalister da. Sjarmerende “indie boys” var mitt kritiske førsteinntrykk. Også snakka de på østlandsk?  Jeg tenkte for meg selv at det var ingenting (utenom mobilen i MIN hånd) som kunne engang hinte til at jeg befant meg i det 21. århundre. Folk var med andre ord kult kledd og de fulgte med live! På scenen fant man to gitarister, en kis på keys, en trommis og så klart en bassist. Alle med noe lengde i håret og med halvveis bart/skjeggvekst. Ypperlig oppsett både band-messig og visuelt.

Men men, de vant meg over etter hvert. Fikk kasta fra seg noen veldig “syke gitarsoloer”. Slik noterte jeg det i mine iPhone notes med noen øl innabords.

Låtene hadde fine søte navn som Wildflower Meadow og Keppler-22b. En låt som ble introdusert som Forbidden Colours slo meg som utrolig fet med wow-faktor og fyldig start. Her var det The doors-aktig driv som funket som faen! Dette var en ordentlig bra låt med nesten svevende sitar-stemning.

Kvalitet og spilleglede trappet seg heftig opp mot slutten av settet og alt i alt leverte de flere sonisk interessante momenter! Flersidig band, tommel opp fra meg. De hadde absolutt  sine øyeblikk med underholdende ynde.

Vil anbefale å sjekke både musikken og intervjuet deres ut! Praten jeg tok med de etterpå avslørte at dette ikke var gutter som var typisk “city”. Altså med Oslo-arroganse og sarkastisk humor. Genuine, greie og gode musikalske sjeler!

 

Andre gruppe out var Matte Juno! En gjeng som holdt det sommer-aktig. Hvis en gjeng er manifestasjonen av god stemning så er det de her! Kledd topp til tå med shorts, solbriller og bøttehatt! Her var det fra første takt funky sommervibber som gjaldt, i følge mine ører og tanker. Dønn lett og ledig musikk med noe rocka gitar elementer spredd rundt. På scenen fant man en god gjeng som skapte et fyldig sofistikert lydbilde. 

“Vi skal spille flere låter” ble det sagt av selveste frontmannen som vet hvordan man har fantastisk tilstedeværelse på scenen uten å gjøre for mye ut av seg. En ordentlig storsjarmør med musikalske skills så det rekker. NÅ! tenkte jeg. NÅ, er det tid for dans og fryd og gammen.

Matte Juno
Foto: Kaja Malena Håvik

Publikum og jeg digget de fra første stund. De første par låtene var hel instrumentale som satt publikumet i “god glid”. Igjen, shoutout til mine Iphone notes med interessante ordvalg. Låtene var faktisk så smooth, digg og sexy at det nesten overrasker meg at det ikke ble lagd noen barn blant publikum denne kvelden. Eller ble det? Fikk jeg lyst til å lage barn? Jo. Med musikken kanskje. Hva de sang om? Husker jeg ikke, men det var jo ikke så viktig. 

Backup vocals ble utført av en nydelig stemme som smeltet inn med frontmannens vokal som honning i varm melk. Ellers var det et klasse, klassisk oppsett med to gitarer gitt, en goofy kis på keys, en blæsta bassist, tight trommis og hallo der mystisk fyr med saksofon og grønn beanie!

Det kreative sammensuriumet Welhaven kollektiv vet hva de gjør! Men man lurer på om låtene glir inn i hverandre? Er de litt lite variert og for sterkt basert på en viss vibe? Kanskje det, men hver låt bringer noe nytt i seg slik at det som regel kommer noe man kan la seg bli pirret og overrasket av. Stemningen og dynamikken i låtene er hvert fall godt utført gjennom settet.

Definitivt et musikalsk prosjekt som er verdt å få med seg i fremtiden og å sjekke ut på strømmetjenester. Her koste jeg meg både under opptreden og intervju. Kan love VELDIG god stemning hvis du lytter til samtalen jeg tok med gjengen.

 

Next one out er Markella som virkelig var verdig en grand finale på Hulen. Først og fremst KONTRABASS PÅ POP OPPTREDEN. Jeg ble glad og slikt ønsker denne skribenten å se mer av. Markella med sine 22 år og nydelige stemme sto der og eide scenen sammen med sine dyktige medmusikanter. 

Her er det pop-potensiale så det rekker herfra til månen. Atter en dame som vet å synge og å skrive låter! BANGERS! Igjen nydelig harmoni mellom back up vokalistene og frontdamen. Helt naturlig med slik solid musikalsk opplegg på Hulen! Tekstene er såre og fra en som prøver selv å bedrive låtskriving (jeg altså, Stina) så er det bare å beundre hennes evne til å lage godt strukturerte låter! Oppsettet av låtvalg utover settet virket godt planlagt og energi nivået matchet meget godt med hva publikummerne nok trengte og ønsket seg av en artist som skulle avslutte kvelden. 

Markella
Foto: Celine Berge

Musikken er ofte drømmende, men hver låt viser en ny side hos de som styrer showet på scenen. Tematisk virker det som om det er mest kjærlighet og savn det går i. I min samtale med henne viste det seg at dette ikke stemte hundre prosent. 

“I hope you think of me.” synger Markella. Vel Markella jeg tenker på deg og dere! For en ydmyk og genuint takknemlig artist som hadde med seg publikum på laget fra start til slutt. 

Siste låten var “Forget it”! Gleder meg til release på den og var en passende avslutning til en nydelig opptreden. En encore ble det, noe det forøvrig ble spurt etter av publikum etter alle de andre opptredende også. Hun tok en slags take two av siste låten og selv om publikum nettop hadde hørt den så virket det som om folket var storfornøyd med det. Noe særlig med utgitt musikk og releases har det ikke blitt enda. Men releases kommer (mer om dette hører du på sending) og hu her kommer ikke til å backe vekk fra flere liveopptredener heller. 

 

La denne kvelden skje en gang til!! en gang til! en gang til!

Alt jeg kan si er at du kjære leser burde ha vært på Hulen hvis du ikke var en av de mange besøkende den kvelden! Husk, hvis du ønsker å bli enda bedre kjent med artistene og lytte til godstemningen er det faktisk OBLIGATORISK å rette ørene opp neste mandag (29.11). Da blir det sending som kl. 11 og 20. Du kan høre her på srib.no, fm, dab og overalt der du høyrer på radio! <3 

Stina T. Wolter OUT.

Trigger Bergen

Lei av den samme, gamle musikken som spilles på repeat på iPoden? I Trigger Bergen vil du garantert finne ditt nye favorittband. Vi presenterer Studentradioens spilleliste hver uke. Vi legger vår sjel i å gi deg den frekkeste, råeste og nyeste musikken hver mandag fra 13.00-14.00

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *