Pandemi og hjerneflukt
Ukens utgave av Utenriksmagasinet Mir er en magasinsending som tar for seg ulike sider ved temaet helse. Vi ser på hysteriet rundt svineinfluensaen hvordan denne pandemien var i u-land, hvordan innføringen av europeiske sykdommer til den nye verden fikk store konsekvenser på 15, 16 og 1700-tallet, og hvordan velutdannet medisinsk personell velger å forlate mindre utviklede land i Afrika. Ukas spalte dreier seg om Somalia, hvor et fungerende statsapparat har vært fraværende siden 1991.
Fredrik Sagafos · Utenriksmagasinet Mir
Publisert: 12/03/2010 Sist oppdatert: 12/03/2010 16:44
Ukens utgave av Utenriksmagasinet Mir er en magasinsending som tar for seg ulike sider ved temaet helse. Vi ser på hysteriet rundt svineinfluensaen hvordan denne pandemien var i u-land, hvordan innføringen av europeiske sykdommer til den nye verden fikk store konsekvenser på 15, 16 og 1700-tallet, og hvordan velutdannet medisinsk personell velger å forlate mindre utviklede land i Afrika. Ukas spalte dreier seg om Somalia, hvor et fungerende statsapparat har vært fraværende siden 1991. Snakker vi da her om en statsløs nasjon?
Sykdomsutveksling mellom verdener
Da utvekslingen av dyr og matvarer mellom den gamle og den nye verden tok til etter oppdagelsen av Amerika i 1492, fulgte det ubudne gjester med på ferden. Europeiske virus skulle skape store omveltninger på det amerikasnke kontinent. Både Aztekerriket og Inkariket ble nedkjempet av spanske qonquistadorer, men en like stor rolle i erobringen hadde kopperviruset, som reduserte befolkningen og skapte indre splittelse i rikene. Fredrik Sagafos har tatt en liten titt på hvordan sykdomsutvekslingen etter Columbus bidro til å forme Amerika slik det er i dag.
Nettsaken fortsetter under.
(Bilde: Nahua-indianere infisert med meslinger. CC)
Helsepersonellkrisen
Det foregår en hjerneflukt fra Afrika, hvor velutdannede personer i afrika velger å forlate verdensdelen til fordel for bedre økonomiske betingelser i andre deler av verden. På et tidspunkt var det flere utdannede etiopiske leger i den amerikanske delstaten Illinois enn i Etiopia. Dette skaper vanskeligheter med å oppnå FN’s tusenårsmål om redusert barnedødelighet, redusert dødelighet for gravide og fødende kvinner, og reduksjon av dødelige sykdommer som HIV/AIDS og malaria. Hvor flinke er rike land som Norge til å hjelpe til å motvirke en slik utvikling? Hildegunn Ruset har forsøkt å finne ut i hvilken grad norske bistandsmidler går til helseformål i utviklingsland. Hun snakker med Knut Wester fra UiB.
Hysteriet rundt svineinfluensaen – hva med den tredje verden?
Mediebildet i fjor var preget av nyheter om den kommende svineinfluensapandemien, hvor vi ble forespeilet tusenvis av dødsfall og enorme konsekvenser for Norges økonomi. I de rike delene av verden ble det etablert et enormt byråkrati for å møte trusselen. Men hvordan var situasjonen i u-land? Var disse i stand til å kunne håndtere et slikt virus? Var det bare flaks at viruset ikke rammet den tredje verden hardere? Andreas Roaldsnes har tatt en titt på saken, og har i denne forbindelse intervjuet pandemiekspert Lars Haaheim fra UiB, som kan fortelle om de fattige lands vanskeligheter med å få tak i medisiner og strukturelle utfordringer.
Somalia – nasjon uten stat
Siden diktatoren Siad Barres fall i 1991 har Somalia vært teknisk sett statsløst. Ulike internasjonale interesser og den tradisjonelle klanstrukturen i landet har hatt sin påvirkning på Somalias manglende statsbygging. Åsgeir Kjetland Rabben snakker denne uka med Aksel Borchgrevink i Nupi om Somalias negative utvikling i sin spalte om statsløse nasjoner.
Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.
Tweet