MIR-artikler FM 96,4/106,1/107,8

Arv og Identitet

Hildegunn Maria Haanes Ruset · MIR-artikler
Publisert: 12/02/2010 Sist oppdatert: 12/02/2010 18:00

De fleste har hørt om UNESCOS Verdensarvliste. Dette er et samlebegrep for to lister; naturarvlisten og kulturarvlisten. Listene skal bestå av steder som har særlig betydning for menneskeheten. Hva innebærer begrepet særlig betydning for menneskeheten?

UNESCO er FN sin organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. Men mange stiller spørsmålet om hvorfor kulturarv er en så viktig del av UNESCO sitt arbeid. Hvorfor er bygninger og strukturer fra fortiden noe FN bryr seg med å ta vare på? For å finne svaret på dette må man først se til historien.

Ifølge FN sine egne hjemmesider var det etter første verdenskrig at ideen om et verdensomspennende vern av kulturminner oppsto. Og i 1972 ble to ulike fokus slått sammen til ett tiltak. De to fokusene var spørsmålet om hvordan man skulle bevare kulturarv og spørsmål om hvordan man skulle bevare naturarv og det ene tiltaket var en konvensjon som ble avholdt i 1972 der man tok for seg alle utfordringene vi møter rundt bevaring av kulturarv og naturarv. Dokumenter publisert i etterkant av konvensjonen viser at utfordringene er mange. Ikke minst må man i spørsmål om vedlikehold og konservering ta høyde for at ikke alle land har økonomiske ressurser, teknologi og kunnskap nok tilgjengelig til å gjennomføre kravene fra UNESCO og da er det verdenssamfunnet sitt ansvar å ta del i bevaringen av et lands kulturminner.

Men for mange så handler kultur og naturarv også om økonomi med postivt fortegn. Tenk bare på Egypt, landet markedsføres nærmest ene og alene på pyramider og faraoer. Og uten å kunne påstå at kulturarv er avgjørende for Kinas økonomi så er det verdt å nevne at over 4 millioner mennesker besøker den kinesiske mur hvert eneste år. Noen land klarer å bruke sine kulturminner og spektakulære naturområder til noe positivt, mens andre land får aldri muligheten til å bygge opp en turistnæring rundt sin arv, selv om dette har vært eller kunne ha vært en bærebjelke i landets økonomi. Dette gjelder spesielt land i krig.

Det å bevare arv  er ikke bare et spørsmål om forvaltning og vilje, slik som vi i stor grad kan si er situasjonen i Norge i dag, i andre deler av verden er det hardnakket realpolitikk. Feider om kulturarv og naturarv kan i mange tilfeller forsterke og forverre konflikter over land og grenser og her ligger mye av kjernen til hvorfor kulturarv har fått en egen komite i FN; fordi kulturarv er ikke bare monumenter og gjenstander, men representerer også mer abstrakte verdier. Kulturarv er også identitet. Det er derfor ikke rart at kulturarv i mange tilfeller brukes i krig og nettopp dette er mye av grunnen til opprettelsen av en egen liste kalt UNESCOs liste over verdensarv i faresonen. Denne listen vitner om nettopp hvor sterkt fortid og kulturminner henger sammen med identitet. Mange husker bildene fra Afghanistan som rullet over tvskjermene verden over i 2001 av Taliban som sprengte istykker to nesten 2000 år gamle Buddhaer som var kuttet ut i fjellet i Bamiyan. Taliban mente at disse to statuene var symboler på avgudsdyrking. Dette viser at historie er ikke bare historie, deler av historien er høyst levende og viktig den dag i dag.

Arv, enten det dreier seg om språk, gener, fortellinger, natur eller kultur er viktig ikke bare for mennesker, men for menneskeheten. UNESCO sier at deres arbeid med å bevare den fysiske, håndrgripelige arven bare er en begynnelse på arbeidet med å hjelpe alle verdens mennesker til å også ta vare på den uhåndgripelige arven. En arv som er med å utgjøre vår identitet og ikke minst gir innsikt og forståelse for andres identitet..