Hvem blir Finlands nye president?
Til tross for at Sauli Niinistö fikk dobbelt så mange stemmer som Pekka Haavisto, kan vi håpe på en finsk valgthriller 5. februar.
Magnus Bergøy · Utenriksmagasinet Mir
Publisert: 27/01/2012 Sist oppdatert: 27/01/2012 17:39
Mens ekkoet etter startskuddet på valgåret 2012 så vidt har fått lagt seg, gjør finnene seg klare for runde to i årets presidentvalg. Ingen kandidat klarte å oppnå en oppslutning på mer enn 50% ved første valgrunde, noe som betyr at befolkningen vil få en ny mulighet til å velge hvem som skal ta over etter president Tarja Halonen. De to gjenværende kandidatene, konservative Sauli Niinistö og De grønnes Pekka Haavisto, kommer fra politiske partier som står et godt stykke fra hverandre i det politiske spekteret. NRKs utsendte korrespondent under valget, Morten Jentoft, kan fortelle hva som skiller de to kandidatene.
- Verdigrunnlaget til de to kandidatene er vidt forskjellig. Sauli Niinistö kommer fra det konservative samlingspartiet, han er utdannet jurist og blir på mange måter sett på som næringslivets mann i Finland. Pekka Haavisto er et resultat av 60- og 70-tallets generasjon, og startet sin karriere som skribent for interrail-bøker i Finland. Han har tidligere vært miljøvernminister og har et sterkt engasjement for den fattige delen av verden.
President uten makt?
Finland er ikke alene om holde presidentvalg i år, og det er ikke presidentvalget i Finland det har blitt ropt høyest om i nyhetene så langt i 2012. Årsakene til dette er mange, og Finland er da heller ikke noen supermakt i global sammenheng. Allikevel skurrer det litt når fjorårets parlamentsvalg skapte større internasjonale overskrifter enn årets presidentvalg. Jentoft beskriver presidentens makt som beskåret, og at den regelmessig har blitt redusert, noe som understrekes ved at det i dag er statsministeren som representerer Finland under EUs toppmøter. Allikevel mener han at presidenten fremdeles spiller en viktig rolle for finnene.
- Tidligere ledet den finske presidenten nesten enerådig utenrikspolitikken. I dag må dette deles med regjering, men presidenten har fremdeles en klar og viktig rolle i finsk utenrikspolitikk. Vi ser på interessen som er for valget, og på valgdeltakelsen som var i overkant av 73%, at finnene anser dette som et viktig valg.
- Sterkt økende oppslutning
Med nærmere 37% oppslutning etter første valgrunde, ser det ikke ut til at Niinistö vil få den store konkurransen fra Pekka Haavisto, som sanket rundt 18% av stemmene. Det er allikevel tegn som tyder på at den andre valgrunden vil bli langt tettere enn den første, og Niinistö sin oppslutning er langt lavere i etterkant enn hva den har vært i forkant av valget. For dem som drømmer om en finsk valgthriller i begynnelsen av februar, har Jentoft også noen gode nyheter.
- De fleste tror jo at Niinistö vil dra dette relativt lett i land. Samtidig har Haavisto ført en svært aktiv valgkamp, han fikk 6% flere stemmer på valgdagen enn hva han fikk i forhåndsstemmer. Han har en sterkt voksende oppslutning i befolkningen, og klarer han å mobilisere blant grupper som stemte på andre kandidater frem til valgdagen, kan dette bli langt jevnere enn hva de fleste forventer seg.
Om Finlands 12. president blir konservative Niinistö eller De grønnes Haavisto, gjenstår å se. Skal vi tro Jentoft og tendensene i oppslutningen til de ulike kandidatene, kan vi i det minste vente oss en jevnere valgdag 5. februar.
Tweet