Aserbajdsjan, demokratisering og Statoil Intervju av Raftovinner Malahat Nasibova
Forrige uke ble Rafto-prisen tildelt Malahat Nasibova ved Den Nasjonale Scene her i Bergen. Nasibova ble tildelt prisen for sin urokkelige kamp for yringsfrihet og menneskerettigheter i Aserbajdsjan
MIR intervjuet Nasibova, samt representanter for NUPI og NHC. Statoils presseansvarlig får svare for seg og Åsgeir Kjetland Rabben snakket med Norges Ambassadør til Baku, Jon Ramberg.
Andreas Roaldsnes · Utenriksmagasinet Mir
Publisert: 07/11/2009 Sist oppdatert: 07/11/2009 18:56
Forrige uke ble Rafto-prisen tildelt Malahat Nasibova ved Den Nasjonale Scene her i Bergen. Nasibova ble tildelt prisen for sin urokkelige kamp for yringsfrihet og menneskerettigheter i Aserbajdsjan og spesielt den lille autonome provinsen Nakhitsjevan som ligger utenfor grensene til Aserbajdsjan og klemt mellom Iran, Armenia og Tyrkia. Da Rafto-stiftelsen arrangerte et symposium på problemene med menneskerettigheter og ytringsfrihet i Aserbajdsjan fredag 29.oktober tok MIR turen for å intervjue Nasibova om problemene i landet hennes og hennes kamp.
MIR intervjuet også Heidi Kjærnet fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Berit Lindemann fra den Norske Helsingforskomite om menneskerettighetsforhold i regionen og om Oljens rolle. Åsgeir Kjetland Rabben intervjuet også Jon Ramberg, den norske ambassadøren til Baku, Aserbajdsjan.
Statoil takket høflig nei til å være med på Rafto-symposiet, så Marie Brokstad Lund Johansen og Åsgeir Kjetland Rabben snakket med presseansvarlig i Statoil, Mari Dotterud, om potensielle etiske problemer med oljeutvinning i regionen.
Fikk du ikke med deg ukens sending? Den kan du høre i reprise her, eller last ned podcasten her.
Utdrag fra intervjuene kan du se under.
To typer mennesker
Når vi spør Malahat Nasibova hva som gir henne styrken til å fortsette denne kampen hver dag, og med livet som innsats, forteller hun at hun mener det finnes to typer mennesker. De som trekker seg tilbake når de blir angrepet og de som slåss tilbake. Hun er av den siste typen.
-Presset på meg fra omgivelsene mine gjør at jeg må kjempe videre. Jeg kan ikke stoppe. Jeg vil heller ikke overlate dette landet slik jeg fant det til mine barn, og jeg og mannen min finner trøst i å gjøre dette sammen. Vi inspirerer hverandre.
Føler seg tryggere
Nasibova mener denne prisen nå har gjort at hun som person og kampen hennes blir tryggere.
-Jeg er en internasjonalt anerkjent person nå, og kampen vår likeså. Likevel, det er Nakhitsjevan. Alt kan skje der.
Hva kan Norge gjøre for å hjelpe?
-Dere kan skrive om saken og lære om saken slik at mennesker som tidligere ikke kunne plassere Nakhitsjevan på et kart nå vet om det. Det som er viktig er at fokuset ikke bare er på “Hot-Spots” i verden, der det er krig og elendighet. Folket i Nakhitsjevan lider. Selv om det er fredstid så dør det mennesker der.
Viktigste er press på politikere
-Europarådet har nettopp fått ny norsk general-sekretær. Legg press på politikerene deres. Ikke la dem glemme verdiene sine. Aserbajdsjan har vært medlem av Europarådet siden 2001 nå og de siste to årene har det ikke vært en eneste høring på spørsmål om Aserbajdsjan, til tross for at forholdene blir verre.
Saken fortsetter under bildet
Foto: Vegard Bergheim ved Rafto-stiftelsen
Resource curse
Vi lurte på hva det er som gjør at Aserbajdsjan ikke har opplevd noen fargerevolusjon (Ukraina, Georgia) som fører til demokratisering? Malahat Nasibova svarer raskt og kontant.
-Aserbajdsjan er et oljeland
Synes du at det Norske UD har vært flinke til ikke å ofre verdier i forhold til økonomiske spørsmål?
-Den norske ambassadøren til Aserbajdsjan er en hyppig gjest på vårt kontor og vi føler støtten. De støtter også avis-utviklingsprosjektet som er satt igang og de støtter også demokrati-arbeidet.
Så økonomiske spørsmål kommer ikke ofte i veien?
- Det er vanskelig å si, men Norge er mye mer aktiv enn andre land som er engasjert i området.
Kritikk av Statoil
-Jeg vil si det da om deres oljeselskap, Statoil, at de passer veldig godt inn i Aserbajdsjan til tross for at de kommer fra et land med så sterke demokratiske tradisjoner. De bidrar ikke til gjennomsiktigheten av Aserbajdsjans oljepengebruk.
Statoils svar
-Det er ikke Statoils ansvar å bidra til menneskerettigheter innad i Aserbajdsjan. Det er myndighetenes ansvar.
Mari Dotterud, presseansvarlig i Statoil, viser til en langtstående ansvarsfordeling sanksjonert av internasjonale avtaler og FN.
-Det er selskapets oppgave å respektere menneskerettighetene i landet de opererer i, ikke å lage policyen til landet de opererer i. Statoil har nulltoleranse på korrupsjon.
Vi kan operere i et land der styresettet er veldig ulikt vårt, men det er helt avgjørende for Statoil at våre etiske retningslinjer og verdier opprettholdes og det mener vi vår virksomhet i Aserbajdsjan er langt innenfor. Vi er med i EITI (Extractive Industries Transpancy Initiative) og publiserer våre resultat, så media kan finne det og se på det selv.
Men det er jo ikke fritt media i Aserbajdsjan.
-Om det er fri presse eller ikke, det er i alle fall mulighet for media å forholde seg til de tallene.
Men bryr Statoil seg om hva oljeinntektene brukes til av regimet, at det opprettholder et repressivt autoritært regime?
Dotterud henviser til den nevnte oppgavefordelingen.
Urealistisk
Heidi Kjærnet fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener forventningene til at et oljeselskap skal gjøre en politisk og sosial forskjell er urealistisk.
- Statoil er først og fremst en ekspert på å utvinne olje og gass og deres første bekymring er å få tilgang til nye olje- og gassfelt. Menneskerettigheter og demokratiutvikling vil alltid komme i andre rekke for oljeselskaper.
Men Statoil er jo hovedsakelig eid av den Norske Staten. Kan vi ikke kreve andre takter fra dem da?
- Jeg tror det er urealistisk, spesielt i dagens politiske situasjon. Det er ingen politisk vilje til å gjøre Statoil om til et politisk instrument for Norge.
Det er tydelig at ifølge Dotterud er arbeidsdeling godt nok for Statoil og NUPI mener det er urealistisk å kreve politisk inngrep på en profittsøkende utvinningsekspert som Statoil. Men hva er vel vitsen med å ha Etikkrådet i Statens Pensjonsfond Utland, når problemene ved oljeutvinning i autoritære stater som Aserbajdsjan stirrer oss rett i ansiktet. Kan ikke en økonomisk organisasjon som Statoil gjøre en forskjell som politisk instrument?
Malahat Nasibova har nevnt minst en simpel måte å gjøre dette på. I første omgang kan Statoil finne på å ha reklamer i opposisjonsavisene også, og ikke bare i de statseide mediakanalene. Dette er vel ikke urealistisk?
Tilbake i ilden
Det siste spørsmålet vi stilte Malahat Nasibova, viste seg å være det mest interessante.
Hva føler du om å dra tilbake til Aserbajdsjan nå. Du er jo fullstendig trygg her i Norge, hvordan blir det å komme tilbake?
- Jeg gleder meg til å haste meg tilbake til Nakhitsjevan etter å ha sett demokrati på nært hold, vil jeg hjem å fortelle om det. Jeg har fylt lungene mine med demokrati. Nå vil jeg hjem og puste det ut igjen.
Det er nok det som er forskjellen på en Rafto-prisvinner og oss andre.
Mir er Studentradioen i Bergens utenriksmagasin og sender hver torsdag fra 17.00
Tweet