Den tredje vei

Liberaldemokratene i Storbritannia er en allianse av det eldgamle liberale partiet og sosialdemokratene SDP inn i et nytt parti. De fikk 16, 18, og 22 prosent av stemmene de siste tre valgene i Storbrittania. I Norge ville en prosent på 22% gi et veldig viktig parti, men på grunn av valgordningen deres gir denne 22 prosenteren bare 10% av setene til det britiske underhuset. Liberaldemokratene har hele tiden krevd ny valgordning. Og de har også tidligere fått et løfte om det fra Labour, som har regjert siste 13 årene, men labour har så langt ikke gjennomført dette løftet.

Majoritetsskapende valgsystem

Det britiske valgsystemet er designet for å skape majoritet i parlamentet. Dette gjøres ved at hver representant som velges inn velges fra ett valgdistrikt. Det er i alt 646 valgdistrikt, som gir tilsvarende representanter i parlamentet. Slik kan det forekomme i storbritania at en bred oppslutning på 22% bare gir 10% av setene. I Norge brukes fylkene som valgdistrikt, og de 169 representantene utgår etter proposjonalitet fra hvert fylke, men med et styringstillegg som også her favoriserer større partier. Slik får også små partier innflytelse.

Erketyper

The Economist summerte hele det britiske valget med en eneste forside. Bildet viser Gordon Brown fra Labour, David Cameron fra Conservatives og Nick Clegg fra Liberal Democrats i rekkefølge med følgende undertitler: “The devil you know, the devil you don’t and Nick WHO?” Forutsigbarheten er tradisjonelt stor i britisk politikk, med nærmest typiske svingninger.

Men det kan være trendene er i ferd med å snu. NRK rapporterte 17.april at en gallup gjort for Mail on Sunday gav Liberal Democrats en oppslutning på 32% etter partilederdebatten. Det rapporteres at Nick Clegg i følge seere kom best ut av debatten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

(CC: Reaksjoner etter den første tv-debatten. Seere mente Nick Clegg kom best ut.)

Mens liberale i storbritania går frem møtte liberalere i Norge en valgsmell i 2009. Venstre satt igjen med to mandat på stortinget og valgte sist uke ny leder. Venstre har gjort mye med liten prosent, mens vennene i vest knapt har utslag på dag-til-dag-politikk i storbritania, selv når hver femte velger stemmer på Liberaldemokratene.

Udemokratisk

-Det er en grunnleggende udemokratisk og urettferdig valgordning, Sier Skei Grande. Hun mener folkets røst blir ikke synlig med den, og tror at om liberaldemokratene klarer å komme til makten så står denne valgordningen høyt oppe på lista over hva de ønsker å endre på.

Hun tror også britiske valg blir kjedeligere på grunn av nettopp denne valgorningen.
-Jeg tror at man blir engasjert enten for eller imot og livet har så mange flere nyanser enn svart og hvit og for og imot. Liberaldemokratene, som den eldste ideologiske kraften i storbritania, litt slik venstre er her, har ikke et sånn svart hvitt syn på mennesker eller saker og da er det litt vanskelig å komme frem i et slikt valgsystem som de har i storbritania, fortsetter venstre-lederen. Hun mener liberalere er på vei frem utover landegrensene.

-Det er jo fascinerende å se at den eldste politiske ideologien, nemlig liberalismen, er så vital og levende rundt omkring og at vi har mange ledende partier i mange land som er liberale. Og som jeg sa i landsmøtetalen min så er det ikke liberalere som hverken har bygd konsentrasjonsleire eller murer opp gjennom historien. Det er ingenting som våre internasjonale søsterpartier eller venstre har gjort tidligere som jeg er virkelig flau over. Det finner man i de fleste andre partier om man går gjennom historien, da kan man finne grå eller svarte flekker man helst ikke ville hatt, mens liberalere er jeg stolt over, både historisk og internasjonalt.

Hun håper Liberal Demokratene gjør det så godt den sjette mai som målingene tilsier nå, men fremholder at det fortsatt er to tv-debatter igjen der begge motstandere kommer til å kaste seg over Nick Clegg.

-Det er viktig for han å stå imot i den siste innspurten og klare å vise hva liberal politikk faktisk står for.

Like rammer for Venstre og Liberaldemokratene

Valgnederlaget i 2009 forklares av Lars Sponheim blandt annet med at Venstre ble innklemt mellom to fløyer. Dette er en helt normal posisjon for Liberaldemokratene. Trine Skei Grande tror det er mye å lære av hvordan kollegaene deres jobber på.

-Spesielt arbeidsmåten. Måten de kommuniserer med velgerene, både politisk og organisatorisk. Det tror jeg vi skal lære mye av. Vi var der allerede i januar med hele sekretæriatet og prøvde å suge ut mest mulig informasjon om hvordan de organiserte valgkamper og nå diskuterer vi i ledertrioen om vi skal reise bort og få med oss innspurten av valgkampen.

Venstrelederen medgir at de er imponerte over den britiske valgkamp-modellen. Det er spesielt interessant fordi Liberaldemokratene det søsterpartiet de er nærmest politikk, både på småbedrifter, skattepolitikken, det å øke bunnfradraget, ikke minst innvandring og integrering.

- Ja absolutt, også er Liberaldemokrate det søsterpartiet vi er nærmest i politikk, både på småbedrifter, skattepolitikken, det å øke bunnfradraget, ikke minst innvandring og integrering. Det skal bli interessant å se hvordan det slår ut på de britiske velgerene.

Liberaldemokratene kan ligge posisjonert til sensasjon dette valget om fremgangen fortsetter. En mulig revitalisering av valgsystemet kan komme etter.

UNESCO er FN sin organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. Men mange stiller spørsmålet om hvorfor kulturarv er en så viktig del av UNESCO sitt arbeid. Hvorfor er bygninger og strukturer fra fortiden noe FN bryr seg med å ta vare på? For å finne svaret på dette må man først se til historien.

Ifølge FN sine egne hjemmesider var det etter første verdenskrig at ideen om et verdensomspennende vern av kulturminner oppsto. Og i 1972 ble to ulike fokus slått sammen til ett tiltak. De to fokusene var spørsmålet om hvordan man skulle bevare kulturarv og spørsmål om hvordan man skulle bevare naturarv og det ene tiltaket var en konvensjon som ble avholdt i 1972 der man tok for seg alle utfordringene vi møter rundt bevaring av kulturarv og naturarv. Dokumenter publisert i etterkant av konvensjonen viser at utfordringene er mange. Ikke minst må man i spørsmål om vedlikehold og konservering ta høyde for at ikke alle land har økonomiske ressurser, teknologi og kunnskap nok tilgjengelig til å gjennomføre kravene fra UNESCO og da er det verdenssamfunnet sitt ansvar å ta del i bevaringen av et lands kulturminner.

Men for mange så handler kultur og naturarv også om økonomi med postivt fortegn. Tenk bare på Egypt, landet markedsføres nærmest ene og alene på pyramider og faraoer. Og uten å kunne påstå at kulturarv er avgjørende for Kinas økonomi så er det verdt å nevne at over 4 millioner mennesker besøker den kinesiske mur hvert eneste år. Noen land klarer å bruke sine kulturminner og spektakulære naturområder til noe positivt, mens andre land får aldri muligheten til å bygge opp en turistnæring rundt sin arv, selv om dette har vært eller kunne ha vært en bærebjelke i landets økonomi. Dette gjelder spesielt land i krig.

Det å bevare arv  er ikke bare et spørsmål om forvaltning og vilje, slik som vi i stor grad kan si er situasjonen i Norge i dag, i andre deler av verden er det hardnakket realpolitikk. Feider om kulturarv og naturarv kan i mange tilfeller forsterke og forverre konflikter over land og grenser og her ligger mye av kjernen til hvorfor kulturarv har fått en egen komite i FN; fordi kulturarv er ikke bare monumenter og gjenstander, men representerer også mer abstrakte verdier. Kulturarv er også identitet. Det er derfor ikke rart at kulturarv i mange tilfeller brukes i krig og nettopp dette er mye av grunnen til opprettelsen av en egen liste kalt UNESCOs liste over verdensarv i faresonen. Denne listen vitner om nettopp hvor sterkt fortid og kulturminner henger sammen med identitet. Mange husker bildene fra Afghanistan som rullet over tvskjermene verden over i 2001 av Taliban som sprengte istykker to nesten 2000 år gamle Buddhaer som var kuttet ut i fjellet i Bamiyan. Taliban mente at disse to statuene var symboler på avgudsdyrking. Dette viser at historie er ikke bare historie, deler av historien er høyst levende og viktig den dag i dag.

Arv, enten det dreier seg om språk, gener, fortellinger, natur eller kultur er viktig ikke bare for mennesker, men for menneskeheten. UNESCO sier at deres arbeid med å bevare den fysiske, håndrgripelige arven bare er en begynnelse på arbeidet med å hjelpe alle verdens mennesker til å også ta vare på den uhåndgripelige arven. En arv som er med å utgjøre vår identitet og ikke minst gir innsikt og forståelse for andres identitet..

Den 19. januar kom resultatet Barack Hussein Obama fryktet. Senatorvalget i Massachusetts endte med republikansk triumf. Med det forsvant demokratenes superflertall i det amerikanske senatet.

Politikere på begge sider såvel som kommentatorer spår nå en dyster fremtid for Obama-administrasjonens omstridte helsereform. Den demokratiske politikere Anthony Weiner, som representerer New York i kongressen, sa etter valget at dette kunne være dødsdommen for helsereformen. John McCain uttalte at valget representerer en advarsel til Obama-administrasjonen om at den ikke måtte tro at den skal kunne lage lover over hodene på det amerikanske folk.

Massachusetts’ fall

25. august i fjor døde Ted Kennedy, den ene av de to demokratiske senatorene i den amerikanske delstaten Massachusetts. Dette ledige setet måtte fylles, noe som førte til et ekstraordinært senatorvalg. Dette er en delstat der alle kongressmedlemmene siden 1997 har vært demokrater, og der ingen republikaner er blitt valgt til senator siden 1972. Det burde jo etter alle solemerker være plankekjøring for Obamas demokrater.

Forsikret befolkning

Etter at demokratenes kandidat Martha Coakley hadde ledet på meningsmålingene i lang tid opp mot valget, og derfor ikke hadde tatt seg tid til å drive en ordentlig valgkamp, tok republikaneren Scott Brown plutselig ordentlig innpå opp mot valgdagen. Da stemmene ble talt opp vant den kjekke advokaten med nesten 52 prosent av stemmene.

Der dette i utgangspunktet for demokratene var regnet som plankekjøring for å få erstattet Kennedy med en ny demokrat, hadde valget langt større betydning for republikanerne. De har i stor grad gjort dette valget til en avstemning om Obamas omstridte helsereform. I Massachusetts er 98 prosent av befolkningen forsikret, noe som medfører at en helsereform slik den nå er skissert vil bety en skatteøkning og ikke stort mer. Scott Brown uttalte selv i et intervju på Fox News – i begynnelsen av januar – at det ikke ville gi noen mening at Massachusetts skulle subsidiere andre delstater med en større uforsikret befolkning. I økonomiske nedgangstider er dette som søt musikk i ørene til skattetrette amerikanske velgere. Scott Browns uttalte motstand mot denne helsereformen var altså med på å resultere i republikansk seier i den kanskje mest demokratiske delstaten av alle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Foto: Mark Sardella med CC-lisens)

Slutten på et «Filibustersikkert flertall»

Obama-administrasjonen har blitt kritisert fra flere hold for å prøve å dytte helsereformen minste motstands vei gjennom de forskjellige instansene et lovforslag må gjennom. Motstanderne kan nå anvende såkalt filibuster-taktikk for å hindre at et lovforslag blir presset gjennom senatet. Filibuster vil si at man lar debatten om et lovforslag fortsette, slik at man hindrer senatet i å endelig stemme om dette lovforslaget. Mens denne debatten pågår kan ikke senatet stemme om noe lovforslag.

Senatet har kunnet blokkere for slike taktikker med et flertall på 3/5 av setene, en såkalt cloture. Med Scott Browns seier faller denne muligheten bort. Mens et lovforslag kun trenger 51 stemmer for å bli vedtatt, trenger det i realiteten 60 stemmer for å i det hele tatt kunne stemmes om. En filibuster vil altså si at man kaprer en debatt, og ordet filibuster er da også tatt fra det spansker ordet for pirat eller en kaprer.

Hva nå for Obama?

Det som er sikkert etter det overraskende resultatet i Massachusetts er at Obama knapt nok kunne fått en verre start på sitt andre år som president.

Bjørn Hansens kommentar i Dagsavisen 20. januar sa det kanskje best da han påpekte den enorme ironien i at døden til Ted Kennedy – mannen som har kalt en amerikansk helsereform for sitt livsverk – kanskje skal være det som nok en gang setter spikeren i kista for en slik helsereform.

]]> http://srib.no/samfunn/mir/mir-artikler/valgbombe-massachusetts-str-helsereformen-fare/feed/ 0