Farewell, Mr Brown
Valet i Storbritannia er vel overstått, sigerherrane er blitt samde om fordelinga av krigsbyttet, og Gordon Brown ligg att i rennesteinen utanfor Downing Street. David Cameron kan krona seg med tittelen The Right Honourable Head of Her Majesty’s Government, og Nick Clegg vil dei neste åra romstera i kulissane som Deputy Prime Minister of the United Kingdom. Under valkampen vart det snakka mykje om reform av det forsteina britiske valsystemet, og Fredrik Sagafos vil sjå på kva for konsekvensar valutfallet får for dette.

Afrikansk fotball
Om tre veker brakar det laus i Sør-Afrika, for første gong skal fotball-VM arrangerast på det afrikanske kontinentet. H. M. Haanes Ruset vurderer konsekvensane dette kan få for Sør-Afrika når det gjeld eksponering for omverda og økonomisk utvikling.

Elevar med firkanta auge
Vår teknologifrik av ein reportar, Aslak Rødder, har snakka med lektor ved Trondheim Katedralskule, John Arne Ormbostad om databruk i skulen og om det å senda datamaskinar til den tredje verda er ei effektiv form for u-hjelp. I samband med dette kjem han inn på Nicolas Negraponte sin 100-dollars datamaskin og om India som har utvikla ein datamaskin som skal kosta berre 10 dollar.

Statar som ikkje finst
Vekas spalte handlar om statslause nasjonar, og tek denne gongen ein nærare kikk på ikkje-anerkjente utbrytarstatar frå tidlegare Sovjetrepublikkar. Kvifor er det så mange av dei, og korleis fungerer dei i det internasjonale statssystemet?

———————————————————————————————————————–

Har du en kommentar til ukas sending? Send oss en mail på umir@srib.no.

Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.

Nyhetssfæren fylles av Thailand for tiden, men situasjonen kan virke komplisert for mange – det vi får servert i media gjerne er tatt ut av kontekst og hele situasjonen virker ganske uhåndgripelig. Hva skyldes egentlig urolighetene? Utenriksmagasinet Mir tar denne uka for seg Thailand for å gi en kontekst å sette dagens situasjon i.

Last ned podcasten vår på iTunes

Hva er grunnlaget for de voldelige demonstrasjonene som pågår i Bangkok? Hva kjennetegner egentlig de to stridende parter? Hva slags konsekvenser har konfliktene for dem som ønsker å dra dit? Hvordan blir konfliktene sett på av dem som bor der? Dette er noen av spørsmålene som blir tatt opp i denne ukas sending i Utenriksmagasinet Mir.

Thailands politiske situasjon.

En viktig person i den thailandske konflikten er den tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra, som ble avsatt i 2006. Hans støttespillere, som kalles rødskjortene, hevder Thaksins avsettelse var udemokratisk og at de kjemper for det thailandske demokratiet. Andreas Roaldsnes tat en titt på hva som skjedde da Thaksin ble avsatt, og hvordan dette har skapt grobunn for de uenighetene som råder i Thailand.

Et spesielt kongehus.

Den andre parten i konflikten er gulskjortene, som støtter Kongen og Kongehuset. Dette er en veldig sentral del av Thailands politiske system og kultur. Den thailandske kongen har en meget spesiell status for folket i Thailand. Der den norske kongen og hans familie er regnet for å være relativt menneskelige, har den thailanske kongefamilien en langt mer opphøyet status, og majestetsfornærmelse er ansett som en meget alvorlig forbrytelse. Aslak Rødder har tatt en nærmere titt på den royale thailandske familie, og dens status i landet.

Thailands økonomi.

Thailand regnes ikke som en av de fire såkalte ”Asiatiske tigrene”, likevel sier man gjerne at de har hatt en ”tigerøkonomi”, det vil si at de har opplevd en markant økonomisk oppgang på få år med en tilhørende forbedring av generell levestandard. Men landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen i 1997. Hildegunn Maria Hånes Ruset har intervjuet Nils Henrik M von der Fehr, leder ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo om hva denne finanskrisen skyldes, og hvordan Thailands økonomi utviklet seg etter denne.

Språklige konflikter

I denne ukas spalte tar Fredrik Sagafos for seg ulike språkrelaterte konflikter som gir seg noe underlige utfall. Her får vi blant annet høre hvordan små språkforskjeller får enorm betydning som symboler for dype historiske konflikter, og hvordan slike språkulikheter kan ses på et lands veiskilt.

———————————————————————————————————————–

Har du en kommentar til ukas sending? Send oss en mail på umir@srib.no.

Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.

]]> http://srib.no/samfunn/mir/hva-foregr-thailand/feed/ 0 http://srib.no/samfunn/mir/sudanesisk-veikryss-2011/ http://srib.no/samfunn/mir/sudanesisk-veikryss-2011/#comments Fri, 07 May 2010 17:05:38 +0000 mir http://srib.no/?p=4367 Mens vestens og medias øyne er rettet mot den fryktelige situasjonen i Darfur, blir resten av Sudan og deres rolle i regionen ofte oversett.  Neste år skal det etter planen være folkeavstemming om Sør-Sudans fremtid i den sudanesiske staten, og nylig ble valg gjennomført i landet.

Last ned podcasten vår på iTunes

Sudan har en rik historie som strekker seg tilbake til oldtiden. Det man ikke slipper unna når man snakker om Sudan sin historie er Egypt, nabolandet i nord, som Sudan alltid har hatt et nært forhold til. I 58 år var Sudan og Egypt del av det Britisk – Egyptiske Kondominium, fra 1898 til 1956. Etter at kondominiumet ble oppløst og Sudan fikk selvstyrerett har landet vært preget av borgerkriger mellom Nord og Sør, den første varte til 1972 da en fredsavtale ble inngått. Konflikten ulmet mellom regionene til det brøt ut ny borgerkrig i 1983, denne varte helt til 2005.

Konflikten bunner i et løftebrudd fra Karthoum, som tilhører Nord – Sudan og er landets hovedstad. Løftet var dannelsen av en føderalstat som ville desentralisere makt og gi flere retter til Sør–Sudan.  Nord–Sudan er islamsk og har nære forbindelser til Midtøsten, men Sør–Sudan har flest kristne, et resultat av britisk misjon. Områdene er likevel ikke bare splittet av religiøse grunner, men også kulturelt og etnisk.

I 2005 ble en ny fredsavtale inngått der det ble åpnet for at om seks år ville det avholdes en folkeavstemming i Sør–Sudan som skulle avgjøre om de skulle bli en egen stat. Denne avstemmingen skal avholdes i januar 2011.

Nilens ressurser

Reporter Hildegunn Maria Haanes Ruset intervjuet Anders Bjørkelo, professor ved UiB og Henriette Hafsaas Tsakos, stipendiat i arkeologi ved UiB om Nilen sin rolle i Sudan. I den sammenheng belyses også Sudan sin rolle i regionen Øst-Afrika, en region som er avhengig av Nilen. De ti Nillandene trenger alle ressursene Nilen kan by på, vann til irrigasjon og ikke minst til å generere strøm. Likevel så er det i dag Sudan og Egypt som deler storparten av ressursene etter en avtale fra 1959. Med tanke på situasjonen i Øst-Afrika i 1959, som var sterkt preget av de vestlige kolonimaktene, er det oppsiktsvekkende at det er en avtale fra denne tiden som fremdeles gjelder i dag. Stadig nye forhandlinger blir forsøkt, senest i april i år møttes de ti Nillandene til møte i Egypt, men ingen avtale ble underskrevet. Neste år kan realiteten være at det blir 11 parter som skal komme til enighet, da Sør–Sudan har muligheten til å danne sin egen stat etter folkeavstemming i januar 2011.

Sør-Sudan som stat?

Vår medarbeider Åsgeir Kjetland Rabben spør mangeårig NRK-journalist og forfatter Tomm Kristiansen om rollen hans i Sør-Sudan. Kristiansen har jobbet som kommunikasjonsrådgiver for den Sør–Sudanske presidenten Salva Kiir. I et spennende intervju med vår reporter forteller Kristiansen om utfordringene ved å kommunisere med et helt folk i et land der massemedia og vegnett er helt fraværende.

Syrisk turismemangel

Ukas spalte handler om arabiske land. Syria er et av landene i midtøsten som tidligere har hatt veldig lite turister, til tross for et sterkt variert kulturliv og med mange relikvier av gamle sivilisasjoner. Vår reporter Andreas Roaldsnes spør Magnus Eriksen, som til daglig bor og jobber i Damaskus, om turistindustrien i Syria har reist seg etter den politiske isolasjonen etter Irak-krigen.

———————————————————————————————————————–

Har du en kommentar til ukas sending? Send oss en mail på umir@srib.no.

Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.

I kor stor grad kan me nytta høgre-venstre-aksen til å orientera oss i dagens politiske landskap? Utanriksmagasinet Mir tek i dag opp nett denne problemstillinga.

Til å hjelpa oss får me  stortingsrepresentant for høgre, Torbjørn Røe Isaksen med oss på telefon, og me får besøk av professor Lars Svaasand ved UiB i studio. Me får også veta kor nemningane «høgre» og «venstre» i politikken stammar frå, og me får høyra kva for eit forhold den jamne akademikar ved UiB har til høgre-venstre-aksen i politikken. Vekas spalte handlar om arv og identitet.

Utanriksmagasinet Mir finn du på iTunes

Kva tyder «høgre» og «venstre»?

Vår reportar Fredrik Sagafoss gir oss ei innføring i korleis desse nemningane har å gjera med hendingar i samband med den franske revolusjonen. Me får også høyra korleis innhaldet orda har endra seg og i dag ikkje tyder det same i alle deler av verda.

Vox doctori

Akademikaren i gata får denne veka høve til å plassera seg sjølv på høgre-venstre-aksen og ytra si meining om korvidt denne aksen er nyttig å orientera seg etter i politikken. Vår medarbeidar Aslak Rødder snik seg inn på tilfeldige kontor på UiB og overraskar djupt konsentrerte realfagsprofessorar med politiske spørsmål.

Eksperthjelp

Dei til vanleg så einsame programleiarane får besøk i studio av professor Lars Svaasand ved institutt for samanliknande politikk ved UiB, som hjelper til med å klara opp i spørsmål kring høgre-venstre-aksen sin relevans for dagens stridsspørsmål. Og er ideologisk forankra parti nødvendig for at me skal kunna ha eit fungerande demokrati?

Med oss på telefon frå Stortinget får me høgre-politikar Torbjørn Røe Isaksen som til dagleg har hendene fulle med nettopp desse probemstillingane. I den samanheng transformerer me oss midlertidig til eit innanriksmagasin og tek turen innom den norske politiske debatten.

Slektsarv

I vekas spalte om Arv og identitet ser Hildegunn Maria Haanes Ruset på kor mykje av identiteten vår som heng igjen på våre forfedres slåttemarker. Til å hjelpa seg med det får ho norsk-amerikanske Deborah Breberg, kjent frå fjernsynsruta i samband med programmet «Alt for Norge».

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analysar, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan lasta ned podcasten vår.

Kommentarar til sendinga kan du senda til umir@srib.no

]]> http://srib.no/samfunn/mir/hgrevenstreaksen-sin-relevans-dagens-politikk/feed/ 0 http://srib.no/samfunn/mir/mir-artikler/liberalere-knipe/ http://srib.no/samfunn/mir/mir-artikler/liberalere-knipe/#comments Fri, 23 Apr 2010 15:25:19 +0000 mir http://srib.no/?p=4192 Den andre partilederdebatten i Storbritannias historie var gjennomført torsdag. Nick Clegg står fortsatt etter angrep fra begge sider, og det som omtales som “Cleggmania” ser ikke ut til å ha svunnet hen. Den store prosenten til tross, kan det bli vanskelig for Liberaldemokratene å få utslag i politikken. Dette har med valgsystemet å gjøre.

Den tredje vei

Liberaldemokratene i Storbritannia er en allianse av det eldgamle liberale partiet og sosialdemokratene SDP inn i et nytt parti. De fikk 16, 18, og 22 prosent av stemmene de siste tre valgene i Storbrittania. I Norge ville en prosent på 22% gi et veldig viktig parti, men på grunn av valgordningen deres gir denne 22 prosenteren bare 10% av setene til det britiske underhuset. Liberaldemokratene har hele tiden krevd ny valgordning. Og de har også tidligere fått et løfte om det fra Labour, som har regjert siste 13 årene, men labour har så langt ikke gjennomført dette løftet.

Majoritetsskapende valgsystem

Det britiske valgsystemet er designet for å skape majoritet i parlamentet. Dette gjøres ved at hver representant som velges inn velges fra ett valgdistrikt. Det er i alt 646 valgdistrikt, som gir tilsvarende representanter i parlamentet. Slik kan det forekomme i storbritania at en bred oppslutning på 22% bare gir 10% av setene. I Norge brukes fylkene som valgdistrikt, og de 169 representantene utgår etter proposjonalitet fra hvert fylke, men med et styringstillegg som også her favoriserer større partier. Slik får også små partier innflytelse.

Erketyper

The Economist summerte hele det britiske valget med en eneste forside. Bildet viser Gordon Brown fra Labour, David Cameron fra Conservatives og Nick Clegg fra Liberal Democrats i rekkefølge med følgende undertitler: “The devil you know, the devil you don’t and Nick WHO?” Forutsigbarheten er tradisjonelt stor i britisk politikk, med nærmest typiske svingninger.

Men det kan være trendene er i ferd med å snu. NRK rapporterte 17.april at en gallup gjort for Mail on Sunday gav Liberal Democrats en oppslutning på 32% etter partilederdebatten. Det rapporteres at Nick Clegg i følge seere kom best ut av debatten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

(CC: Reaksjoner etter den første tv-debatten. Seere mente Nick Clegg kom best ut.)

Mens liberale i storbritania går frem møtte liberalere i Norge en valgsmell i 2009. Venstre satt igjen med to mandat på stortinget og valgte sist uke ny leder. Venstre har gjort mye med liten prosent, mens vennene i vest knapt har utslag på dag-til-dag-politikk i storbritania, selv når hver femte velger stemmer på Liberaldemokratene.

Udemokratisk

-Det er en grunnleggende udemokratisk og urettferdig valgordning, Sier Skei Grande. Hun mener folkets røst blir ikke synlig med den, og tror at om liberaldemokratene klarer å komme til makten så står denne valgordningen høyt oppe på lista over hva de ønsker å endre på.

Hun tror også britiske valg blir kjedeligere på grunn av nettopp denne valgorningen.
-Jeg tror at man blir engasjert enten for eller imot og livet har så mange flere nyanser enn svart og hvit og for og imot. Liberaldemokratene, som den eldste ideologiske kraften i storbritania, litt slik venstre er her, har ikke et sånn svart hvitt syn på mennesker eller saker og da er det litt vanskelig å komme frem i et slikt valgsystem som de har i storbritania, fortsetter venstre-lederen. Hun mener liberalere er på vei frem utover landegrensene.

-Det er jo fascinerende å se at den eldste politiske ideologien, nemlig liberalismen, er så vital og levende rundt omkring og at vi har mange ledende partier i mange land som er liberale. Og som jeg sa i landsmøtetalen min så er det ikke liberalere som hverken har bygd konsentrasjonsleire eller murer opp gjennom historien. Det er ingenting som våre internasjonale søsterpartier eller venstre har gjort tidligere som jeg er virkelig flau over. Det finner man i de fleste andre partier om man går gjennom historien, da kan man finne grå eller svarte flekker man helst ikke ville hatt, mens liberalere er jeg stolt over, både historisk og internasjonalt.

Hun håper Liberal Demokratene gjør det så godt den sjette mai som målingene tilsier nå, men fremholder at det fortsatt er to tv-debatter igjen der begge motstandere kommer til å kaste seg over Nick Clegg.

-Det er viktig for han å stå imot i den siste innspurten og klare å vise hva liberal politikk faktisk står for.

Like rammer for Venstre og Liberaldemokratene

Valgnederlaget i 2009 forklares av Lars Sponheim blandt annet med at Venstre ble innklemt mellom to fløyer. Dette er en helt normal posisjon for Liberaldemokratene. Trine Skei Grande tror det er mye å lære av hvordan kollegaene deres jobber på.

-Spesielt arbeidsmåten. Måten de kommuniserer med velgerene, både politisk og organisatorisk. Det tror jeg vi skal lære mye av. Vi var der allerede i januar med hele sekretæriatet og prøvde å suge ut mest mulig informasjon om hvordan de organiserte valgkamper og nå diskuterer vi i ledertrioen om vi skal reise bort og få med oss innspurten av valgkampen.

Venstrelederen medgir at de er imponerte over den britiske valgkamp-modellen. Det er spesielt interessant fordi Liberaldemokratene det søsterpartiet de er nærmest politikk, både på småbedrifter, skattepolitikken, det å øke bunnfradraget, ikke minst innvandring og integrering.

- Ja absolutt, også er Liberaldemokrate det søsterpartiet vi er nærmest i politikk, både på småbedrifter, skattepolitikken, det å øke bunnfradraget, ikke minst innvandring og integrering. Det skal bli interessant å se hvordan det slår ut på de britiske velgerene.

Liberaldemokratene kan ligge posisjonert til sensasjon dette valget om fremgangen fortsetter. En mulig revitalisering av valgsystemet kan komme etter.

I skuggen av Labour og Conservatives

Det tredje største partiet i Storbritannia har lenge vore det liberaldemokratiske partiet. I val etter val har dei blitt underrepresenterte i parlamentet samalikna med kor mange stemmer dei har fått. I år ser det likevel ut til at dei kan ha ein moglegheit til å koma i maktposisjon i Westminster. Kva kan norske Venstre læra av liberaldemokratane? Andreas Roaldsnes snakkar med Trine Skei Grande for å finna ut av det.
Les meir

Forsoning i Nord-Irland?

I mange tiår var Nord-Irland det mest valdsutsatte og militariserte området i Vest-Europa. Etter fredsavtalen i 1998 har det sett betre ut, men framleis er samfunnet djupt splitta. Dette kjem mellom anna til synes under parlamentsvala, der både katolikkar og protestantar vender seg mot ulike politiske ytterkantar. Me får høyra Åsgeir Kjetland Rabben snakka med post doktor Sissel Rosland om kor mykje valordning og parlamentarisk system har hatt og framleis har å seia for den politiske situasjonen i Nord-Irland.

Skriveudyktige engelskmenn

Storbritannia slit med mange sosiale problem. Eit av dei er at andelen av befolkninga med lese- og skriveproblem er urovekkjande høg, noko som igjen er med på å å forsterka fleire andre problem. Kvifor det er slik og korleis ein best kan gjera noko med det har Hildegunn Maria Haanes Ruseth prøvd å finna ut ved å snakka med Katie Ives, som er lærar i eit vanskelegstilt område av London.

Sjukdom og teknologi

Sidan malaria vart utrydda i Europa har støtta til internasjonal forsking på sjukdomen nesten forsvunne. Når Afrika indirekte mistar 13 milliardar dollar kvart år grunna denne sjukdomen er det tydeleg at me her snakkar om eit problem som treng større merksemd. Vår relativt nye medarbeidar Aslak Rødder tek tak i nettopp denne dagsaktuelle problemstillinga.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan lasta ned podcasten vår.

Kommentarar til sendinga til umir@srib.no

Hvorfor bør Norge melde seg inn i EU? Hvorfor bør vi holde oss utenfor det Europeiske fellesskap? Er EU en god idé, og hva med EØS? Ukens sending i Utenriksmagasinet Mir er en spesialsending hvor to personer fra hver sin fløy i EU-spørsmålet møtes for å argumentere for hvert sitt syn. I tillegg til dette ser vi på EUs historiske utvikling, og tar en titt på begrepet suverenitet.

EU – Nei eller ja?

Venstre er et parti med flere sider, noe vi får et tydelig bevis på da to representanter for partiets ungdomsavdeling møtes for å argumentere for hver sin side av EU-spørsmålet. Hvorfor skal vi være med i EU når vi har det økonomiske samarbeidet i EØS? Hvilke alternativer har vi til EU? Hvorfor skal vi sitte utenfor og se direktiver bli tredd over hodene våre? Dette er noen av spørsmålene Erik Dale fra Europeisk Ungdom og Sigve Taklo Sekse fra Studenter mot EU får å bryne seg på i ukens debatt.

EU-prosjektet

EU er i dag en organisasjon som beveger seg utover områder man ikke kunne tenke seg under unionens spede begynnelse på 50-tallet. Eller kunne man det? Er Eus utforming og ansvarsområder i dag et resultat av en kontrollert prosess, eller uforutsette tilfeldigheter? Og hva vil de siste års utvidelser ha å si for EU som prosjekt? Fredrik Sagafos har intervjuet Jan Erik Grindheim ved UiA.

Statsløse nasjoner i Europa

Et fellestrekk ved mange statsløse nasjoner er at de ivrer etter opprettelsen av en suveren stat for nettopp deres nasjon. Men betydningen av begrepet suverenitet, og vår oppfattelse av det, har endret seg med tiden. Har de statsløse nasjonenes strategier endret seg i takt med dette? Åsgeir Kjetland Rabben intervjuer Benjamin de Carvalho angående denne problemstillingen.

Har du en kommentar til ukas sending? Send oss en mail på umir@srib.no.

Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.

Er arabiske lederes svært uttalte støtte til Palestina populisme for egen scene? Åsgeir Rabben har snakka med Kjersti Berg fra UiB. Vi ser og på stresset som kommer av å leve i et okkupert område. Aslak Rødder har kontakta Venke Aarethun, tidligere leder av palestinakomiteen og sykepleier i Palestina. Vi skal også innom de ultra-ortodokse jødene og deres plass i det israelske samfunnet og i ukas spalte får vi høre om ordet som splittet den vestlige og østlige kirken i 1054.

Midtøstenkvartetten

Vi starter sendingen med å se på den mildt sagt stagnerte fredsprosessen mellom Israel og Palestina. Sist det skjedde noe som potensielt kunne gi resultater var Annapolis-konferansen i 2007. Denne endte uten noen resultater. Siden har det vært krig og blokade og palestinere er fortsatt splittet. Vår medarbeider Andreas Roaldsnes kommenterer forsøkene på å lage fred i konfliktsområdet.

Konflikten som innenrikspolitikk i mange land

Arabiske ledere har i alle år hatt høylytt støttet den palestinske sak, men på det politiske området har det i nyere tid alltid skortet. Åsgeir Kjetland Rabben undersøker i denne sendingen om støtten fra arabiske ledere er populistiske utspill, eller reell dedikasjon og hvordan palestinske flykninger blir tatt i mot av nabolandene. Rabben søker svar hos stipendiat Kjersti Berg ved Universitetet i Bergen.

Haredisamfunnet i Israel

Harediene, eller ultraortodokse jøder, som de populært kalles, er veldig tydelige i bybildet i Jerusalem. Denne gruppen er på kant med mye av det storsamfunnet ellers i Israel mener. Harediene har også fått svært mye oppmerksomhet den siste tiden etter anonsering av nye bosetninger i øst-Jerusalem. Hildegunn Ruset kommenterer.

Stresset hverdag under okkupasjon

Hvordan påvirker stresset under okkupasjon hverdagen til palestinere, og hvordan påvirkes almennhelsen til folket? Palestinere er over gjennomsnittet påvirket av diabetes og mentale sykdommer. Aslak Rødder undersøker effektene av okkupasjon og snakker med tidligere leder av palestinakomiteen Venke Aarethun, som også har jobbet som sykepleier i området.

Woman Empowerment – Palestina KFUK

Engasjementet for palestinere er høyt i Norge og spesielt blandt studenter. Noen velger også å bruke dette engasjementet i arbeidet sitt. Hildegunn Ruset intervjuet masterstudent ved UiB, Ragnhild Sauge Torpe, om kvinner på vestbredden og Palestina KFUK sitt arbeid med kvinner.

Språk i politikk

Fredrik Sagafos introduserer oss denne uken for ordet som splittet kirkene. Det latinske ordet “filioque”, som røft oversatt betyr “og fra sønnen” skapte stor splid i den religiøse antikken. Sagafos forklarer hvordan konflikten har vedvart helt til vår tid.

Har du en kommentar til ukas sending? Send oss en mail på umir@srib.no.

Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.

Podcasten til Utenriksmagasinet Mir finnes på iTunes.

Arven etter splitten med India

Pakistan ble en nasjon i 1947 etter å ha brytt ut av India som da var underlagt Storbrittania. Forholdet til India har ikke vært godt siden og det stadig konfliktfylte forholdet til nettopp India har spilt en stor rolle i å forme Pakistan til det landet det er i dag. Fredrik Sagafos har utforsket militæret sin rolle i Pakistan og deres rolle i utviklingen av demokratiet.

Pakistanske interesser i Afghanistan

Pakistan sitter på nøkkelen til krigen i Afghanistan. Denne tesen er utgangspunktet til Åsgeir Rabben sitt innslag denne uken, der han intervjuet Farhat Taj, doktorgradsstipendiat ved UiO og aktiv pakistansk samfunssdebattant. Pakistan har tradisjonelt hatt et ambivalent forhold til naboen sin i vest, og det er mange spekulasjoner om at det er i pakistansk interesse å et tett samarbeid med det afghanske prestestyret til tross for alliansen med USA.

Intifada 2010

Denne ukens spalte handler om den muslimske verden og Andreas Roaldsnes ser nærmere på stemningen i Palestina. Det er mye bevegelse i diplomatiet rundt konflikten i disse dager og USAs forhold til Israel er verre enn på lenge, men hvordan er situasjonen på bakken i palestina? Mange snakker om mulighetene for en tredje intifada og Roaldsnes snakker med Magne Hagesæter, leder for Palestinakomiteen i Bergen, for å få bedre forståelse av hva som skjer blandt det palestinske folk i dag.

Pakistansk migrasjon

Vi avsluttet ukas sending med besøk i studio. Vår tidligere medarbeider Lars Andre Skybak skriver masteroppgave om pakistanere i Norge. Vi snakket med han om den lange migrasjonshistorien til pakistanerene, både til Storbrittania og til Norge. Dessuten får vi et innblikk i Skybak sin masteroppgave som omhandler pakistanere i Norge sitt forhold til ekteskap, braderi og kaste.

Har du en kommentar til ukas sending? Send oss en mail på umir@srib.no.

Utenriksmagasinet Mir kan du høre hver torsdag fra klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Hver uke kan du høre utenrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjer og diskusjoner om ukjente eller kjente problemstillinger i verden. Gikk du glipp av ukas sending? Den kan du høre i reprise her, eller du kan laste ned podcasten vår. Du kan og følge oss på iTunes.

I Haag pågår for tida ein av dei siste, men likevel mest betydningsfulle rettssakene i etterkant av krigsbrotsverka under krigane i det tidlegare Jugoslavia. Radovan Karadzic er tiltalt for krigsbrotsverk. Me intervjuar ein av forsvararane hans, Jan Heftye Blehr. Me tek for oss Jugoslavia si historie for å finna ut kvifor hatet mellom dei etniske gruppene på Balkan har vore så stort. Og kor store spenningar er det i regionen i dag? I vekas spalte vert det diskutert om alle har like stor rett til å definera si eiga historie, eller om dette skal vera forbeholdt berre ei lita gruppe utdanna vitskapsfolk.

Utenriksmagasinet Mir på iTunes

Arven etter imperia

Balkan er etnisk sett ein av dei mest fragmenterte regionane me finn i Europa i dag. Heilt sidan Romarriket vart delt i to i 385 e. Kr. har halvøya vore i skjeringspunktet mellom ulike stormakter og imperium, og både Austerrike-Ungarn og det ottomanske imperiet har satt kulturelle spor som framleis er svært synlege. Også ei dramatisk historie under andre verdskrigen var med på å forma dette samfunnet som på 1990-talet braut saman under trykket av den veksande nasjonalismen. Andreas Roaldsnes ser nærare på dette i eit intervju med historikar og balkan-ekspert Svein Mønnesland fra Universitet i Oslo.

Krigsforbrytar for retten

Nokre dei mest øydeleggjande og brutale hendingane som utspelte seg under krigane på Balkan på 90-talet gjekk føre seg i Bosnia. I ein kamp mellom etniske grupper om å sikra seg kontroll over størst mogleg landområde vart det utført ufattelge krigsbrotverk som enno er ei betent sak landet. Rettssakene pågår framleis i krigsforbrytartribunalet i Haag, og i desse dagar står Radovan Karadzic, ein av dei mest berykta militære og politiske leiarane på tiltalebenken. Åsgeir Kjetland Rabben har sett nærare på saka og snakka med ein av forsvararane til Karadzic, Jan Heftye Blehr.

Dagens situasjon

Det som fram til 1991 utgjorde den sosialistiske føderasjonen Jugoslavia er i dag oppdelt i sju suverene statar. Framleis snakkar enkelte om ytterlegare oppdeling og nye grensedragningar. Kor stor er sjansen for at me i dag enno ikkje har sett slutten på oppdelinga av regionen? For å finna ut av dette har Fredrik Sagafos snakka med professor ved universitetet i Beograd, Ljubisa Rajic, som er ein aktiv samfunnsdebattant i Serbia, og som for mange i Noreg er kjent som stemma frå Beograd under Kosovokrigen i 1999.

Kven skriv historia vår?

Nasjonalistleiarar på Balkan dreg ofte fram historia som forklaring på kvifor akkurat deira folkegruppe har ein spesiell rett til eit landområde. I vekas spalte ser Hildegunn Maria Haanes Ruset nærare på kven som påberobar seg retten til å skriva den offisielle versjonen av historia vår. Som eksempel nyttar ho Thor Heyerdahl sin søken etter personane bak dei norrøne gudeskikkelsane.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan lasta ned podcasten vår.

Kommentarar til sendinga til umir@srib.no