- Verdigrunnlaget til de to kandidatene er vidt forskjellig. Sauli Niinistö kommer fra det konservative samlingspartiet, han er utdannet jurist og blir på mange måter sett på som næringslivets mann i Finland. Pekka Haavisto er et resultat av 60- og 70-tallets generasjon, og startet sin karriere som skribent for interrail-bøker i Finland. Han har tidligere vært miljøvernminister og har et sterkt engasjement for den fattige delen av verden.

President uten makt?

Finland er ikke alene om holde presidentvalg i år, og det er ikke presidentvalget i Finland det har blitt ropt høyest om i nyhetene så langt i 2012. Årsakene til dette er mange, og Finland er da heller ikke noen supermakt i global sammenheng. Allikevel skurrer det litt når fjorårets parlamentsvalg skapte større internasjonale overskrifter enn årets presidentvalg. Jentoft beskriver presidentens makt som beskåret, og at den regelmessig har blitt redusert, noe som understrekes ved at det i dag er statsministeren som representerer Finland under EUs toppmøter. Allikevel mener han at presidenten fremdeles spiller en viktig rolle for finnene.

- Tidligere ledet den finske presidenten nesten enerådig utenrikspolitikken. I dag må dette deles med regjering, men presidenten har fremdeles en klar og viktig rolle i finsk utenrikspolitikk. Vi ser på interessen som er for valget, og på valgdeltakelsen som var i overkant av 73%, at finnene anser dette som et viktig valg.

- Sterkt økende oppslutning

Med nærmere 37% oppslutning etter første valgrunde, ser det ikke ut til at Niinistö vil få den store konkurransen fra Pekka Haavisto, som sanket rundt 18% av stemmene.  Det er allikevel tegn som tyder på at den andre valgrunden vil bli langt tettere enn den første, og Niinistö sin oppslutning er langt lavere i etterkant enn hva den har vært i forkant av valget. For dem som drømmer om en finsk valgthriller i begynnelsen av februar, har Jentoft også noen gode nyheter.

- De fleste tror jo at Niinistö vil dra dette relativt lett i land. Samtidig har Haavisto ført en svært aktiv valgkamp, han fikk 6% flere stemmer på valgdagen enn hva han fikk i forhåndsstemmer. Han har en sterkt voksende oppslutning i befolkningen, og klarer han å mobilisere blant grupper som stemte på andre kandidater frem til valgdagen, kan dette bli langt jevnere enn hva de fleste forventer seg.

Om Finlands 12. president blir konservative Niinistö eller De grønnes Haavisto, gjenstår å se. Skal vi tro Jentoft og tendensene i oppslutningen til de ulike kandidatene, kan vi i det minste vente oss en jevnere valgdag 5. februar.

Finland kan virke som ett trist land. For bak de majestetiske finske skogene finnes det en depressiv hverdag. Skolesystemet i Finland er inspirert av, og meget likt det amerikanske.  Mange mener at dette er grunnen til at Finland er dét europeiske landet etter Tyskland som har flest omkommene etter skoleskyting. De finske ungdomene er også på listen over de som spiller flest rollespill og skytespill på internett,  noe som i flere tilfeller har vært med på å dytte ungdommer over  til skyting i virkeligheten.

Sverige har Abba, danskene har The Olsen brothers og vi har Bobbysocks og Alexander Rybak, som er folkelige likanes musikalske bidrag som har bragt stolthet til landene sine ved å vinne Grand prix med sine sjarmerende sanger. Finland sine Grand prix-helter er iført tung, tung monstersminke og hard rock hallelujah. Sånn rent generelt er finnene hardere enn oss “moderne vikinger.” Med sauna i ethvert hjem, hard rock som nasjonaltoner, og det faktum at du kan bli banket opp på en lørdagskveld hvis du prater svensk i gatene, tar alt som vi andre nordiske land liker å tenke på som typisk nordisk til ett helt nytt nivå. De er rett og slett ikke nordiske, de er finner. Skål! Og hvis du trodde det var hardt med en akevitt i ny og ned, prøv vodka til lunsj. Vi sier la det svinge, danskene sier smukk som ett stjerneskudd,  finnene svarer med hard rock hallelujah!

Vi skandinaver er rett og slett litt pinglete i forhold våre nordiske naboer i øst. Kanskje å være okkupert av sovjet har satt igjen ett arr… Ett arr som minner dem om hvor harde finnene egentlig er. De har besieret den russiske bjørn i en vinterkrig. Og man skulle kanskje  tro at vi som var født med ski på bena skulle være hardest på snø. Niks. Der er også finnene overlegne. Petter Northug og Bjørn Dæhlie kan ta så mange gullmedaljer de vil, men de har ikke vunnet en krig på snø mot selveste Sovjet

Det eneste stedet Finland er veldig nordisk er nå med dette mye omtalte presidentvalget. For det er typisk nordisk å være verdensmestre i likestilling. Og nå har de grønnes presidentkadidat gått videre til neste runde. Han er åpent homofil og Finland, kan bevege seg mot toppen av likestillingsbarometere. Tett etterfulgt av Norge og Lysbakken selvsagt.

Finnene er også flinke til  flere ting som derimot er veldig unordiske. De fleste idrettsheltene i Finland er enten dopet opp til sin skjeggete hals, eller så fulle og glade i narkotiske stoffer og alkohol at de gjerne til slutt blir mer kjent for sine byturer enn sine idrettsprestasjoner. Eneste unntaket er vel at Finland er verdensmestre i ishockey. Stor kudos til Finland.

Finnene er rare til å være ett nordisk land. Men Finland er vel heller den utagerende broren som prøver å gjøre alt anderledes fra sine eksemplariske søsken, og ender opp med å brenne kirker. Språket deres i seg selv er ikke noe som får den almenne Finne til å ikke føle noe særlig nordisk tilhørlighet, i motsetning til de tre bestevennene i Skandinavia. Det er i bunn og grunn ikke Finland som er rare. Finland er finner, og alt som følger med i den splitter pine gale pakka. For å avslutte på ekte finsk: Rock ‘n roll angels bring that hard rock hallelujah!

Hør kronikken fra denne ukens sending her:

Geir Helgesen er forsker ved nordiske institutt for asiatiske studier (NIAS) i København. Ifølge ham er sorgen et resultat av frykt.

— Jeg tror det ligger en frykt bak, men nok ikke frykt for at noen står med geværer, peker på en, og sier “gråt!”. Dette er nok en frykt for det ukjente. Når lederen dør såpass overraskende som nå blir folk engstelige og spør seg om hva som skjer nå. Disse har blitt indoktrinert med at fienden, USA, venter ved kysten, og det finnes ingen alternativ informasjon, ingen kritisk offentlighet eller sivilsamfunn som vi snakker om i vesten.

Vanskelig humanitær situasjon

Den bunnløse sorgen over lederens død kan virke paradoksal når man vet hvilke kår befolkningen har måttet tåle under Kim Jong-Ils harde hånd.

Siden sultkatastrofen på midten av 90-tallet har Nord-Koreas befolkning måttet kjempe seg tilbake til humane levekår. Landets ekstremt nasjonalistiske og proteksjonistiske politiske system forhindrer effektive handelsavtaler som ville kommet folket til gode, og landets harde klima og sparsomme matjord gjør det vanskelig å opprettholde et bærekraftig landbruk uten samarbeid med verden ellers.

— Cirka 30 prosent av befolkningen er avhengig av humanitær bistand, noe som er ganske prekært i et land med 23 millioner mennesker. Den Nord-Koreanske selvstendighetstrangen er ekstremt problematisk i en verden hvor det ikke finnes de samme sosialistiske/kommunistiske meningsfellene som det gjorde før 1990, sier Helgesen.

Usikker fremtid.

Når det gjelder fremtiden er Helgesen usikker, men forsiktig håpefull.

— De yngre generasjoner vil nok ikke vende seg mot regimet – det er nok litt ønsketenkning fra vår del av verden. Imidlertid er min vurdering når jeg har snakket med folk at engsteligheten for verden rundt er langt større blant den eldre generasjon. For den yngre generasjonen er ønsket om å kommunisere med andre land sterkt, og hvis Nord-Korea fortsetter å utvikle seg i det langsomme tempoet de gjør nå kan forandringer komme for den yngre generasjon. Dette kan skje med Kim Jong-Un som den store lederen.

Spørsmålet er hvor forandret landet kommer til bli under Kim Jong-Un. Kim Jong-Ils utstøtte sønn Kim Jong-Nam har uttalt at han venter at landet kommer til å kollapse under Kim Jong-Un, da han ikke vil ha det samme gode forholdet til militæret som Jong-Il hadde.

Har du ein kommentar til vekas sending? Send ein epost til umir@srib.no.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analysar, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan følgja oss på iTunes.

— The third one I can’t… Oops!

Cowboyen fra Texas presterer å glemme hvilke føderale byråer han vil kvitte seg med om han skulle bli president. Med denne blooperen stupte han nedover på meningsmålingene. Hvem som tok over ledelsen kan du høre mere om i denne uken utgave av Utenriksmagasinet Mir.

I tilegg til amerikanske presidentkandidater, har ukens sending fokusert på den arabiske vår, Occupy Wall Street, og Euro-krisen.

Husk også at vi hele juleferien kommer til å sende Jule-Mir med radiodokumentaren “Jakten på det osmanske rikets arv”. Mir-gutta Åsgeir, Aslak og Fredrik har hvert ute på tur å lett etter arven fra det osmanske riket.

(Bilde: Gage Skidmore)

— There is a danger that those who intervene in conflict write scripts for themselves which may tend to inflate their importance and influence and our analysis supports the truism that peace must be made primarily by domestic actors who take the risks and bear the costs of peacemaking, forteller Sørbø et internasjonalt publikum på Litteraturhuset i Oslo hvor evalueringen blir fremlagt.

En lang borgerkrig

Mellom seksti tusen og hundre tusen mennesker ble drept på den lille øyen Sri Lanka, utenfor India, i årene fra 1983 til 2009. I 26 år levde dette landet i eller på grensen til krig.

Innledningsvis, når Norge først involverte seg i fredsprosessen i Sri Lanka var det gunstige forhold for å bygge fred, men denne muligheten var kun åpen en kort tid, sier Gunnar Sørbø.

I 2002 ble den første våpenhvileavtalen fremforhandlet. Norsk UD så positivt på saken og mente dette var et stort steg mot fred. Samtidig som dette var en seier var det flere som understrekte at begge sider hadde tapt betydelige deler av millitæret sitt og kun ønsket en midlertidig våpenhvile for å styrke sine tropper.

Etterpåklokskapens visdom har vist at det er mye man kunne ha gjort annerledes under disse samtalene. Rapporten fremhever at den Sri Lankiske presidenten endte opp på sidelinjen av fredsprosessen på grunn av hans svake posisjon i samfunnet, og sammen med han satt den muslimske befolkningen og de etno-nasjonalistiske gruppene i sørøst. Dette førte til misnøye blant befolkningen og etterhvert en faktisk mobilisering mot fredsprosessen. I tillegg understreker Gunnar Sørbø at hverken den singalesiske regjeringen eller tamiltigrene følte et eierforhold til fredsprosessen.

Utenriksmagasinet Mir har sett nærmere på fredsprosessen i ukens sending.

Har du ein kommentar til vekas sending? Send ein epost til umir@srib.no.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analysar, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan følgja oss på iTunes.

Are Tågvold Flaten, redaktør for nettstedet amerikanskpolitikk.no, er ekspert på området, og forteller oss hvordan USAs 40. president endret den konservative bevegelsen.

— Innad i det republikanske partiet trekkes dem frem konservatismens trebente stol. Det går ut på at man forener sosial konservatisme, økonomisk konservatisme og en sterk utenrikspolitkk. Siden den gangen har man trukket frem at det er denne trebente stolen som må til for å forene det republikanske partiet, og det er en av mange ting som henger igjen etter Reagan.

Reagans perioder i Det ovale kontor satte også spor som påvirket mer enn bare det republikanske partiet. Hans sterke utenrikspolitikk var med på å stanse Den kalde krigen, og den økonomiske politikken som ble ført hadde sin betydning for både ettertid, så vel som samtid.

På spørsmål om det er Reagans fotspor vi ser når vi i dag observerer USAs stadig voksende gjeld, vil ikke Flaten legge all skyld på Reagan.

— Det vil bli feil og si at det var Reagan som startet dette, Clinton var også en president som lettet opp på en del reguleringer. I dagens Washington, kan vi  derimot kanskje si at Reagan folkloren om å ikke øke skattene, og at man skal stå på sine konservative prinsipper, er dratt til det ekstreme.

Reagan var svært håndfast når det gjaldt utøvelsen av sin konservative politikk, og det ga store utslag både på internasjonal og nasjonalt nivå. Etter hans tid i Det hvite hus, er det fortsatt mulig å spore ikonet Reagan. Flaten påpeker at alt fra republikanske politikere, til den nåværende presidenten, Barack Obama, har trukket frem Reagan i politiske debatter, og at Reagans ettermæle på den måten fortsatt er å finne i USAs politiske landskap.

Hele innslaget kan du høre her:

Innslaget om Ronald Reagan er inspirert av BIFF, på lik linje med resten av forrige ukes sending av Utenriksmagasinet Mir. Ønsker du å høre flere innslag  så kan du laste ned podcast fra sendingen ved å klikke deg inn på srib.no/podcast eller så kan du høre sendingen i reprise her:

(Foto fra: http://www.frumforum.com)

“Kina er alltid forpliktet til beskyttelse og fremming av menneskerettigheter, og når det kommer til menneskerettigheter har Kina har gjort enorme fremskritt anerkjent over hele verden.”

Selv om det i artikkel 35 i Kinas grunnlov står at innbyggerne i Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet, er ikke alle overbevist om at Kina faktisk følger sin egen grunnlov.

Forfatter og historiker Thorbjørn Færøvik er en av forskerne med spesialkompetanse på Kina  som er skeptisk til at pressefriheten i Kina blir opprettholdt.

- Det er hvertfall ikke full talefrihet, og heller ikke full forsamlingsfrihet og trykkefrihet. Det er store problemer på alle områdene i dette landet, og det kommer av at kommunistpartiet har monopol på all makt og derfor setter grenser for hva som er tillat å si eller skrive.

Til tross for at rettighetene nå står stadfestet i Kinas grunnlov, tar ikke kinesiske myndigheter dette til etteretning. Færøvik tror dog at Kina tilslutt vil bli et demokrati.

- Før eller senere vil Kina bli et demokratisk samfunn og det kommer av at i dag er det ikke mulig å holde impulsene utenfra helt ute. Før var jo Kina å sammenligne med en hermetikkboks, men nå er hermetikkboksen åpnet og inn kommer frisk luft.

Færøvik hevder at ny teknologi på sikt vil bidra til demokratiseringen av Kina. Kinesiske styresmakter vil til tross for forsøk, ikke kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen. Sosiale medier, satelitter og mobiltelefoner er blant de viktigste  verktøyene i Kinas demokratiseringsprosess, og i følge Færøvik er det bare et tidsspørsmål før slaget er tapt for de kinesiske myndighetene.

Hør hele innslaget her:

Mer om dette, samt kinesisk miljøpolitikk og økonmiske investeringer kan du høre i denne ukens sending av Utenriksmagasinet Mir.

Har du ein kommentar til vekas sending? Send ein epost til umir@srib.no.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analysar, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan følgja oss på iTunes.

I musikkpausene kjører Mir-medarbeiderne quiz for de oppmøtte, så du kan sikre deg supre premier gjennom hele sendingen.

Chili Vanilla

Dette bandet, som er vinneren av årets Jazz i sikte, spiller en herlig blanding av jazz, pop og rock. Steffen Granly, Siv Øyunn Kjenstad og Synne Sanden skal ved siden av å spille nydelig musikk fra åtte til ni tar de turen innom Utenriksmagasinet Mir

Mageplask

Med inspirasjon fra store navn som The Bronx, Refused og Cancer Bats spiller dette bandet tung, norsk, hard musikk med bredbeint gitarføring fremført av fem søtnoser.

Leder i Norsk Folkehjelp Bergen, Ingrid Rostad

I år går pengene fra tv-aksjonen til Norsk folkehjelps mineryddingsarbeid. Ingrid Rostad skal fortelle oss hvordan de har tenkt å bruke pengene som samles inn, hvorfor det er så viktig å rydde miner og klassebomber og hvordan dette arbeidet forgår i praksis.

• Link til Facebook event

Møt opp klokken 8 lørdag 22. oktober i stjernesalen på kvarteret for oppvarming til en strålende aften!

Drept i gigantisk mikrobølgeovn

Kulten Aum Shinrikyo i Japan kobinerer yoga, buddhisme, hinduisme og kristendom med et relativt negativt fremtidsversjon. Dommedagsprofetien beskriver hvordan USA i 1997 ville igangsette tredje verdenskrig, og utslette hele kloden bortsett fra tilhengerne til kulten.

Kulten var heller ikke nådig mot kultmedlemmer som flyktet. I 1995 ble broren til et medlem som hadde rømt kidnappet og drept i en gigantisk mikrobøgeovn. Til tross for makabre avrettingsmetoder og besitttelse av kjemiske våpen eksisterer enda kulten i Japan. Idag er kulten ansett som terrorister av både Canada, USA og EU.

En ulykke kommer sjeldent alene

Det er ikke i hovedsak japanske kulter som forårsaker hodepine for EU i disse dager. Alle de såkalte PIGS-landene, Portugal, Italia, Hellas og Spania, graver seg lengre og lengre ned i den økonomiske gjørma. Den økonomiske situasjonen i Europa er svært ustabil og usikker i disse dager og hvis Hellas ikke kommer seg på bena med første, og atalt som blir vedtatt i EU er utsettelser er det vanskelig å se lyset i enden av tunnelen.

Hvis prestisjeprosjektet til EU, euroen, ikke står til å reddes, hvor går veien videre?

Islamifisering av Europa

For grunnleggerne av konspirasjonsteorien “Eurabia” er ikke økonomisken utfordringer det størst problemet langs denne veien. En av foregangsyterne bak denne teorien er Bat Ye’or. Den britiske journalisten beskriver i sitt arbeid hvordan Europa er i en pågående transformasjon til “Eurabia”, en kulturell og politisk viderføring av den arabiske og muslimske verden.

Videoer som støtter denne teorien har millioner av visninger på youtube, mens alternative fakta, blant annet presentert av BBC, ikke på langt nær er så populære. Konspirasjonsteorier vekker sterke følelser blant alt fra fagfolk til den engasjerte mannen i gata. Med internett som et verdensomspennende medium er det sådd en ny grobunn for konspiratoriske tanker.

Har du ein kommentar til vekas sending? Send ein epost til umir@srib.no.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analysar, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan følgja oss på iTunes.

Hvem står bak?

Terrorisme kommer fra alle kanter. Separatister, islamister, høyreekstreme, venstreradikale og fra gale individer. Vi ville se nærmere på menneskene bak disse grufulle handlingene, og tok en prat med avdelingsdirektør i PST Jon Fitje og terrorforsker fra UIB Oscar Engene. Har vi fokusert for mye på islamistene? Hvor vil fokuset rettes fremover og hvilke nye trusler kan oppstå?

Medias rolle

Vår opplevelse av disse hendelsene skjer hovedsaklig gjennom media. Vi undrer på hvorvidt media gir oss et riktig bilde og lever opp til sitt ansvar, og tok derfor kontakt med Gard Steiro fra BT og Solveig Tvedt fra NRK, for å høre deres syn på saken. Er fordommene mot muslimer, som vi alle kan observere i hverdagen, noe vi kan takke media for? Trår journalister objektivt nok i sin dekning av terror? Terrorister selv bruker også media for å fremme sine budskap, og nå også sosiale medier. Dette gjensidige forholdet terrorister og media imellom er en av mange utfordringer bransjen står over.

Hvor skjer terroren?

Maplecroft’s Terrorism Risk Index 2011 ble nylig sluppet og gir oss et bilde på hvor terroren faktisk skjer. Det kan se ut som om vi retter for mye av søkelyset mot de få hendelsene som rammer oss i Europa og USA. Hva med Afrika? Pakistan? Eirik Steen Olsen presenterer Maplecrofts indeks, og deler med oss sine oppfatninger av denne.

Som vanlig følger vi også Aslak, Åsgeir og Fredrik på deres reise gjennom det ottomanske riket. I dag bærer turen mot byen der sivilisasjoner møtes, nemlig gamle Konstantinopel.

Var du så uheldig å gå glipp av Sampolkonferansen, er dette en gylden sjanse du ikke bør gå glipp av. Vi serverer deg et overblikk over et tema som har preget verden enormt under de ti årene som har gått siden septemberdagen for ti år siden som vi alle husker.

Har du ein kommentar til vekas sending? Send ein epost til umir@srib.no.

Utanriksmagasinet Mir kan du høyra kvar torsdag frå klokka 10 til 11 på Studentradioen i Bergen. Kvar veke kan du høyra utanrikspolitiske analysar, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Gjekk du glipp av vekas sending? Den kan du høyra i reprise her, eller du kan følgja oss på iTunes.