Hvordan fordelingen av parlamentets mandater (“seter”) ble mellom de ulike listene i SP-UiB nå blir, ser du i faktaboksen.

Valgdeltakelsen ved parlamentsvalget var på 13,25% – en ytterligere nedgang fra tidligere år. Flere peker på færre lister og nedleggelsen av Studentlisten som viktige grunner til å forklare den lave andelen som stemte ved årets valg.

Allerede da valgresultatene ble kunngjort i 18.30-tiden, kunne de fremmøtte ved valgvaken erfare at kun Blå Liste (med èn representant) og Liberal Liste var representert i Egget, for å overvære vaken.

Et vakuum i SP

Da årets valg har vært sterkt preget av at Studentlisten ikke stilte, var det knyttet stor spenning til hvem som skulle få tilgang på de samme mandatene i SP-UiB. Studentlisten var nemlig store flere år på rad i parlamentet, med prosentvise resultater langt inn i 40-tallet ved de to siste valgene.

Nå som valgresultatet er lagt frem, er det klart at av parlamentets totalt 19 listevalgte mandater vant Sosialdemokratisk Liste flest seter med syv mandater (33,9 % av stemmene).

Årets nykommerliste, Radikale Studenter, fikk totalt 15,7 % av velgernes stemmer og dermed tre mandater. Ingen av deres representanter møtte opp til årets valgvake, som foregikk på Studentsenteret, i Egget fredag kveld. Tidligere i dag uttalte førstekandidaten deres seg i Nyhetsuka om valgoppslutningen:

— De som tjener på lav valgdeltakelse er nok Blå Liste, sa Martin Årseth.

— Trist

Han er ikke alene om å reagere på den stusselige oppslutningen rundt årets valg. Mathias Bratz-Queseth fra Liberal Liste mente det var trist å se at den negative tendensen fortsetter.

Et nokså glissent oppmøte var det som åpenbarte seg idet konferansièr og “valglos” Erlend Horn erklærte årets valgvake for åpnet.

Studentrepresentanter inn i styret til UiB

SriB vil ta for seg reaksjoner, analyser og kommentarer nå som valgresultatet er klart i tiden fremover. Følg spesielt med på Nyhetsuka, fredager klokken 10-11.

Studentparlamentet anses å være et lite egnet forum for å fremme partipolitikk, men ifølge førstekandidat for Radikale Studenter, Martin Årseth, vil dette forandre seg når Studentlisten ikke stiller til gjenvalg.

- Studentlisten har gjort det vanskelig for venstresiden å fremme partisaker Studentparlamentet. Mange studentpolitiske saker kan man plassere på en rød akse og studentlisten har blokkert en reell politisk debatt i studentpolitikken.

Har vekket ånden i sitt engasjement
Imidlertid påpeker Årseth at Radikale Studenter ville stille til valg uavhengig av Studentlistens bortfall.

- Da studentlisten bekreftet at de ikke skulle stille til valg, vekket det et større engasjement. Men det var ikke utslagsgivende eller avgjørende på noen som helst måte. Tilfeldigheter og Rødts interesse for å samarbeide, vekket ånden i den politiske motivasjonen, forteller Årseth.

Ved forrige valg fikk Studentlisten nesten 45 % av stemmene, og er den mest representerte listen i Studentparlamentet, med 8 mandater. Årseth håper at Studentlistens bortfall vil gi økt valgoppslutning til Radikale Studenter.

- Studentlisten etterlater seg et stort tomrom i Studentparlamentet. Det blir derfor spennende å se hvor mange mandater vi kan få fra deres velgermasse.

Et alternativ for en venstreorientert velgermasse
Selv om Radikale Studenter er en venstrekoalisjon, har listen ingen betenkeligheter med å bli forvekslet med sine moderpartier. Årseth håper at valgoppslutningen blir noe høyere når studentene har mulighet til å stemme etter en venstreideologisk overbevisning.

– Det er svært mange studenter som assosierer seg med venstrepolitikk, så vi er spente på om Radikale Studenter kan demme opp for noe av den lave valgoppslutningen, sier Årseth.

Akademisk boikott av Israel
Radikale Studenter løfter blikket fra Bergen, ved at de i sann venstreideologisk ånd går inn for en akademisk boikott av Israel.

- Akademisk boikott av Israel er en konkret sak UiB bør vedta, ettersom dette vil øke den akademiske friheten i Israel. En stor andel av den israelske akademia legitimerer brudd på folkeretten. Norge bør gi et tydelig signal om at dette er uakseptabelt, sier førstekandidaten.

Kjønnskvotering i akademia
Ved UiB er en av fem professorer kvinner. Årseth mener at langt flere kvinner innehar den rette kompetanse til å få et professorat.

- Studentparlamentet har et reaksjonært prinsipprogram når det kommer til likestillingspolitikk i akademia. Vi vil forandre dette ved å innføre radikal kjønnskvotering i akademia og på universitetet. Dette gjelder ansettelse av stipendiater, tilsetting i forskerstillinger og opprykk til professorater.

Mindre penger til lønnede verv
Videre er Radikale Studenter misfornøyd med bevilgningspolitikken Studentparlamentet har ført de siste årene.

- Vi ønsker å kutte i støtten til studentpolitikken, når pengene kastes vekk i lønnede stillinger og overlappingsseminarer. Dette er midler kulturtilbud som Hulen, Kvarteret og Immaturus kan nyte godt av, sier Årseth.

Svekket bachlorgrad
Radikale Studenter stiller seg kritiske til kvalitetsreformen, og vil minimere skaden ved å utvide bachlorgraden til fire år og få et større innslag av forskning.

- Bachlorgraden klarer ikke å innfri arbeidsmarkedets krav til kritisk tenkning og refleksjon. UiBs Dannelsesutvalg bør satse på tverrfaglighet i dannelsen. Samtidig må studenter få flere veiledningstimer med professorer, for å bedre kommunikasjonen mellom faglige ansatte og studentmassen, sier Årseth.

Studentparlamentsvalget avholdes 13.-16. april. I tillegg til Radikale Studenter, stiller også Blå Liste, Liberal Liste og Sosialdemokratene.

(Foto: www.colourbox.com)

Filmanmelder i Bergens Tidende, Andreas Opsvik, sier at filmen prøver å treffe seerne på følelsene slik at de skal bli engasjerte. Den viser en gråtende barnesoldat som ikke syns livet er verdt å leve, og en vestlig gutt som er uvitende om alt det fæle som skjer i verden. Dette i kontrast med en beskrivelse av Kony og LRA og om hvor “grusomme” de er.

— Filmen viser mye av det vestlige barnet, som vi kanskje relaterer oss mer med. I tillegg strekker filmen det veldig, den onde blir veldig ond og den gode blir veldig god.

Ugandaekspert, Morten Bøås, synes filmen både forenkler og villeder konflikten.

— De selger en veldig enkel løsning på noe som er en svært vanskelig konflikt, og  skyver til side en serie med vanskelige politiske, moralske og etiske spørsmål. De later som at her er det bare å ta på seg sheriffstjernen og begi seg ut i verden på jakt etter den store stygge ulven.

Filmen fokuserer ikke på fakta som det viktigste, men appelerer mest til følelser.

— Den sier at vi skal ta Kony fordi han dreper barn og det er slemt, ikke fordi han er en ond krigsherre som opererer med det han selv kaller «Guds makt», sier Opsvik.

Dagens LRA, hæren til Kony, består først og fremst av barnesoldater eller tidligere barnesoldater
— Hvis man skal sette inn militære  styrker, må man kjempe seg gjennom disse for å komme til Kony. Dette er at de største problemene, mener Morten Bøås.

Ved siden av de etiske problemene rundt det å ta Kony, eksisterer også militære vanskeligheter:

— LRA er en bevegelse som er forferdelig hard å knekke. De opererer stort sett i små grupper, og de bruker ikke veier, biler eller andre av den type fremkomstmidler. De beveger seg til fots og over store områder. Sånne grupper er det veldig vanskelig å ta ut militært. Det krever en omfattende etterretningsoperasjon, og som i dette tilfellet er vanskelig å gjennomføre. For det er ikke noe særlig telefonlinjer å avlytte og det er veldig vrient å vite hvor disse folkene befinner seg, forteller Bøås.

Dette er etiske og militære problemer som filmen overhodet ikke formidler. Den viser til at høsten 2011 gikk militære tropper inn for å ta Kony, uten suksess. Det blir ikke forklart grunnen til at de mislyktes.

«Kony2012» ender med et mål om å få pågrepet Kony i løpet av 2012. Om det er realistisk er, Bøås, skeptisk til.

— Men alt har en ende, også et fenomen som Kony, avslutter Bøås.

Hør reportasjen med Morten Bøås og Andreas Opsvik

Se «Kony2012» her:

• Fra SSBs tidsbruksundersøkelse trekker Studvest frem aldersgruppen 16-24 år.

Andelen som daglig lytter til radio har i denne gruppen falt fra 67% i 1991 til 46% i 2010. For samme periode viser SSBs materiale en halvering gjennomsnittlig tidsbruk, fra 109 til 55 minuter daglig lytting.

Radiobransjen i Norge kjenner seg ikkje igjen i de tallene SSB bruker her, sier Kristian Tolonen, analysesjef i NRK.

— Dette handler først og fremst om metodeforskjeller og hva man legger i begrepet radio.

Økt eksponering

Radiobransjen har vedtatt å forholde seg til elektroniske målinger gjennomført av TNS Gallup, som måler total eksponering fremfor bevisst tidsbruk.

— Vi mener at radio er noe som er rundt deg og er med deg hele tiden. Om jeg sitter lytter til radio mens jeg kjører bil, eller har radioen på mens jeg kjører, vil jeg betegne meg selv som en radiolytter.

TNS Gallups målingene viser tvert imot at den totale eksponeringen for radio er økende, spesielt blandt unge som lytter til de store, kommersielle kanalene. De mellom 20 og 29 har siden 2007 økt sin radiolytting med 20 minutter daglig, sier Tolonen.

— Vi vil ikke hevde at radio er i ferd med å gå utforbakke. Snarere at det er et stabilt medium og fortsatt et stort medium for de fleste.

Hør analysesjef Tolonen om radiobransjens stabile lyttertall:

Kan styrke sin posisjon

Professor Helge Østbye ved UiBs Institutt for informasjons- og medievitenskap forklarer at radio er et medium i endring, som også før har tilpasset seg nye utfordringer og overlevd.

— I dagens mediesamfunn blir radio i veldig stor grad et lydteppe i bakgrunnen, men radioen er også veldig effektiv på formidling av informasjon i en kristesituasjon. Jeg oppfatter fortsatt radio som et viktig medium, sier Østbye.

Østbye påpeiker at måling av radiolytting er vanskeleg.

— For radiokanalene gir alt som kan måles av radiolytting inntekter, enten det er bevisst eller ubevisst – om man følger med eller ikke.

Professor Østbye tror en fremtidig digitalisering av radiomediet vil kunne hindre marginaliserinen av kanaler med lokal forankring og styrke deres posisjon som lokale formidlere.

Hør professor Øystbyes håp om radiomediets digitale fremtid:

foto via dreamsjung

Men mye tyder på at det stilles spørsmål fra flere kanter rundt hvorvidt dette styret er det beste for norsk fotball.

I september meldte TV2 at halve fotball-Norge var ute etter å kvitte seg med Hallén.

Høsten 2011 nominerte Divisjonsforeningen tre motkandidater til presidentvervet. Disse var styreleder i Stabæk Fotball Erik Loe, nåværende styremedlem i NFF Kjartan Berland, samt tidligere generalsekretær Karen Espelund. Førstnevntes kandidatur ble i praksis avskrevet da han ble sentral i det påståtte overgangsjukset rundt Veigar Pall Gunnarssons overgang fra Stabæk til Vålerenga.

Det har versert rykter om at det var noen fra NFF som lekket opplysninger i saken til media, noe påstander fra Studentradioens kilder bygger opp om. Divisjonsforeningen ble ikke hørt i sine forslag, og følgelig ble Hallén innstilt i sitt verv av valgkomiteen.

Avslappet forhold til demokratiske prosesser

Det har kommet beskyldninger om at forbundet prioriterer toppfotball i for stor grad, og at kvinne- og breddefotball følgelig blir neglisjert. Dette har lenge vært understreket av at Einar Schultz, styreleder i interesseorganisasjonen Norsk Toppfotball, har sittet som visepresident. Schultz har på eget initiativ valgt å ikke ta gjenvalg, nettopp på grunn av denne dobbeltrollen.

Hege Leirfall, den andre visepresidenten, har også trukket seg, dette grunnet samarbeidsproblemer med Yngve Hallén. Dette var også grunnen til at styremedlem Hege Jørgensen heller ikke ønsket å ta gjenvalg. Jørgensen ble i høst på kontroversielt vis ført ut av NRK-studio under en Dagsnytt 18-sending, fordi Hallén “ikke ønsket å diskutere med styremedlemmer”. Både Leirfall og Jørgensen har vært forkjempere for bredde- og kvinnefotball.

Ingen Studentradioen har snakket med vil gå ut med navn og kritisere styret, men det er nok av aktører som er mer enn villige til å stille spørsmål ved forbundets prosesser anonymt.

— Det sier ganske mye om hvordan ting foregår når presidentens bestekompis sitter i valgkomiteen, sier en kilde som har jobbet i NFF i flere år, og som har vært en forkjemper for breddefotballen.

«Bestekompisen» som det refereres til, er Rolf Navarsete, den såkalte «Mr. Sogndal». Han og Hallén jobbet tett sammen da sistnevnte var daglig leder og direktør i Sogndal IL mellom 2007 og 2010, frem til Hallén ble fotballpresident. Det har blitt heftig spekulert i hvor mye Navarsete hadde å si for utvelgelsen. Disse spekulasjonene blir underbygget av en annen av Studentradioens kilder.

— I dag har ledelsen i NFF et avslappet forhold til demokratiske prosesser, forteller kilden, som har en fortid i fotballforbundet, og som har drevet arbeid for kvinnefotballen.

Planting av grunnløse rykter?

Kilden omtaler Yngve Hallén i ufine ordlag, og uttrykk som «toppfotballens mann» og «maktpolitiker» blir brukt for å beskrive den sittende presidenten.

Kilden forteller også at det var noe svært suspekt over hvordan Divisjonsforeningens kandidater ble behandlet etter at forslagene ble lagt frem.

Det hevdes for eksempel at styremedlem Kjartan Berland var en svært populær mann i fotballmiljøene, men at det ble satt ut grunnløse rykter om inkompetanse, som angivelig svekket hans kandidatur betraktelig.

Til helga vil Ynge Hallén og store deler av det eksisterende styret bli valgt inn for nye to år på forbundstinget. Hvorvidt konsekvensene kan bli flere samarbeidsproblemer og ytterligere spekulasjoner i gutteklubbvirksomhet gjenstår å se. Toppfotballen i Norge er neppe misfornøyd. Skal man tro Studentradioens kilder, er historien dog en helt annen når det kommer til bredde- og kvinnefotballen.

(Foto: Idrettsforbundet)

Urettferdig ordning

Dette har ført til en utbredt misnøye blant studentene. Flere mener at tallene er påfallende høye. Ordningen oppleves derfor som urettferdig, da oppfatningen er at PC på eksamen gir en uberettiget fordel for studenter med perifere funksjonsnedsettelser.

- Det må være enkelte som går til legen og lyver på seg et handikap for å få PC på eksamen, sier en anonym jusstudent.

Vil ikke mistenkeliggjøre studentene

Juridisk Studieutvalg  diskuterte saken på et møte i forrige uke, der et «Notat om særordning på eksamen ved Det juridiske fakultet» sto på sakslisten.

Prodekan og leder for Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, Knut Martin Tande, forteller at det er lite som kan gjøres for å redusere disse tallene.

– Problemet med dette er at det raskt blir mistenkeliggjøring og spekulasjoner. Vi hadde en omfattende debatt i Studieutvalget, og konklusjonen fra alle hold var at vi ikke har en annen farbar vei enn å jobbe for å innføre PC på eksamen for samtlige studenter.

Tande sier at mangelen på virkemidler bunner ut i en uenighet med legeorganisasjoner.

- Vi har vurdert å få en mer differensiert medisinsk vurdering. En differensiering som inneholder hvilken type handikap det gjelder og hvilke type tiltak som kan være aktuelle. Men dette møtes med liten velvilje blant de legemedisinske organisasjonene, som mener at dagens ordning er tilstrekkelig.

Karakterpress

Det er ingenting som tilsier at det skal være flere med et handikap på jussen sammenlignet med studentene som tilhører andre studieretninger. Tande forklarer tallene med det spesielle studiemiljøet ved Det juridiske fakultet.

- Vi vet jo at våre studenter er mer rettighetsbevisste enn mange andre studenter. I tillegg er det et stort karakterpress på jussen som kan føre til at fokuset øker på denne tilretteleggingen. Når man er klar over rettighetene kan fristelsen være stor til å utnytte systemet. Men det er spekulasjoner som fakultet ikke ønsker å spekulere i.

Tande avviser at studenter som skaffer seg legeerklæring presterer bedre på eksamen, enn studentmassen for øvrig.

- Det er ikke noe automatikk i det at studenter med PC på eksamen leverer toppbesvarelser, og det er viktig å ta med seg i dette bildet.

Fokus på holdninger

På spørsmål om man bør kjøre en kampanje for å bevisstgjøre jusstudentene rundt de høye tallene, frykter Tande at det kan virke mot sin hensikt.

- Det er en fare for at slike kampanjer kan gjøre studentene ytterligere bevisst på muligheten for tilrettelegging. Så spørsmålet er om det er hensiktsmessig. Man bør jo holde et indirekte fokus på holdninger gjennom jusstudiet, altså bevisstgjøre studentene rundt det etiske generelt, men ikke spesielt i denne saken.

Utvalgte kantinepriser
Kantinepriser SiB
rundstykke 35,-
iskaffe: 24,-
vaffel: 19,-
middag: 50 +
Kantinepriser SiT
rundstykke: 19,-
iskaffe: 16,-
vaffel: 11,-
Frokost, lunch og
middagspakke: 50,-

— Jeg syns prisene er ekstremt dyre, hvertfall for oss studenter som bruker tilbudet daglig. Det blir fryktelig dyrt i lengden hvis man skal ta seg friheten til å kjøpe en kaffe hver dag, sier en av studentene på Universitetet.

Ifølge en prisundersøkelse gjort av Universitetsavisen i Trondheim ligger samskipnaden i Bergen som nummmer tre på toppen av de dyreste studentkantinene her til lands. Trondheims studentkantiner derimot, er noen av de rimeligste i Norge. Helt på toppen, som de dyreste, ligger Buskerud og Harstad.

Hva er grunnen til at det er høyere priser i Bergen enn i Trondheim?

— En av grunnene er nok at vi har mange kantiner, i Bergen er vi ni forskjellige institusjoner i samskipnaden. Fakultetet til UiB er spredt rundt i byen og Høgskolen har forskjellige avdelinger. Det sier seg selv at det er dyrere å drifte veldig mange små kafeer, enn det er å drifte noen færre store, sier leder i Velferdstinget, Audun Kjørstad.

På Universitetet i Trondheim er de ulike fakultetene nærmere hverandre, og man trenger ikke mange små kantiner.

Egenfinansiert

To ganger i året betaler studentene i Bergen  semesteravgift, disse pengene blir fordelt til blant annet studentmedia og helse. Ingen av pengene går til studentkantinene i Bergen. De finansierer seg selv.

— Studentkafeene driver på egen regning, vi mottar ingen subsidier.  Det innebærer at vi må dekke våre kostnader og våre personalkostnader. Samtidig prøver vi å bli billigere, men de siste ti årene så har studentkafeene gått med underskudd, sier divisjonsleder for Studentkafeen og SiB catering, Ørjan Vågstøl.

I motsetning til studentkantinene i Bergen, er de i  Trondheim subsidiert av de andre avdelingene, og det er en måte de får ned prisene på.

Ifølge prisundersøkelsen gjort av UA, viser sluttsummen på handlekurven i Trondheim 504 kroner og 90 øre, og i Bergen 610 kroner og 50 øre for samme varene.

Hvordan kan man få ned prisene på studentkantinene i Bergen?

— Den beste måten å få ned prisene, det er at studentene benytter seg av tilbudet og er lojale mot kafetilbudet, istedet for å bruke andre aktører. På sikt vil dette føre til at vi får økt volum og økt trafikk, som igjen vil føre til at vi kan gi mer tilbake i form av et overskudd, og kunne bruke det inn mot selektive tiltak i forhold til pris, sier Ørjan Vågstøl.

Hør hele saken her

(Foto: Finn Arne Melhus)

Grunnloven 1814 har vært dominert av de sivile og politiske menneskerettighetene, men nå vil utvalget oppdatere Grunnloven. Deres forslag er å grunnlovsfeste de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene.

-Dette er det vi kaller for velferdsrettigheter; rett til utdanning, helse, sosiale tjenester, trygdeytelser osv. Som er en veldig naturlig del av vårt samfunn og en sentral del av velferdsstatens verdigrunnlag, sier professor i juss på Universitetet i Bergen, Henriette Sinding Aasen.

Hvorfor bør disse rettighetene skrives inn i Grunnloven, hvis det allerede er en naturlig del av det norske samfunn?

-Grunnloven gir en overordnet rettslig beskyttelse, og det skal mer til å endre den enn en vanlig lov. Det vil ikke endre på innholdet i rettslig regulering slik vi har det nå, men det vil verne om velferdsstaten for fremtiden. Velferdsstaten er viktig å ta vare på, vi vil bevare den for fremtidige generasjoner, sier Aasen.

Kan dette bidra til en negativ form for rettsliggjøring?

-Hvem som skal ha siste ord når det gjelder ting som går på vanskelige politiske prioriteringer i samfunnet, som for eksempel bruk av ressurser, hvordan helsevesenet skal bygges ut osv. Hvis man lager for detaljerte regler om det, så vil det bety at mange av disse avgjørelsene vil bli flyttet ut av politiske organer og inn i juridiske organer, sier dekan på det juridiske fakultet i Oslo, Hans Petter Graver.

Solidaritet, felleskap og rettferdighet er viktigere enn grunnlovsfesting

-Norge har klart å bygge et velferdssamfunn uten denne typen rettighetsfesting, mens mange andre land som har hatt grunnlovsfestet økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter  ikke har klart å bygge ut velferdsstaten i særlig grad. Det aller viktigste når det gjelder spørsmålet om realiseringen av velferd for folk er den politiske vilje og forankringen i folks oppfatning om solidaritet, fellesskap og rettferdighet, og disse tingene er etter mitt syn mye viktigere enn grunnlovsfesting, avslutter Graver.

Det krever 2/3 flertall i Stortinget for å grunnlovsfeste de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, og forløpig har det vært lite debatt rundt dette. Hvorfor er det så lite diskusjon og prat om saken?

SriB følger dette videre.

Hør saken her

- Aasland kaller dette en historisk satsing, men det blir neppe noe annet enn en fotnote i historien om heltidsstudentens død. Studentsamskipnaden i Bergen har planene klare for bygging og renovering av totalt 493 studentboliger, men fikk bare bevilget 100, forteller Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget i Bergen.

Gapet har økt dramatisk

Livar Bergheim, leder for Studentparlamentet i Bergen, tilslutter seg Kjørstads synspunkt.

— De siste årene har gapet mellom nivået på studiestøtten og særlig leieprisene økt dramatisk. Studentene får stadig lavere kjøpekraft, og blir tvunget ut i deltidsjobb for å få råd til å betale husleien, sier Bergheim.

Regjeringens løfte til studentene brytes

Boligsituasjonen i Bergen tilsier at det absolutte flertall må innom det private leiemarkedet for å finne seg et sted å bo, ettersom det kun er nok studentboliger til 12, 5 % av bergensstudentene. Husleieprisene til SiB ligger på rundt 3500 kr, mens en bergensstudent som blir tvunget inn i det private leiemarkedet ofte må betale 4500-5500 kr for tilsvarende hybel.

Leder for Studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset, ser en bekymringsverdig tendens til at regjeringen ikke følger opp studentboligløftet.

— Sannsynligheten for at vi når målet om en nasjonal dekningsgrad på 20 % innen 2020, blir mindre for hvert år som går.

Får konsevenser for andre samfunnsgrupper

Fylkesleder i Hordaland for Miljøpartiet de Grønne, Sondre Båtstrand, gikk tidligere denne uken ut og advarte mot en økende hybelifisering av Bergen. Han er bekymret for at boligeierne ikke vedlikeholder mange av de ærverdige bygårdene, og at hybelifiseringen medfører økte leiekostnader. Dette får konsekvenser for blant annet barnefamilier, som presses ut av leiemarkedet i sentrum.

Eksternansvarlig for Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Sunniva Adam, deler bekymringen over den mangelfulle satsingen på studentboliger med tanke på andre samfunnsgruppers mulighet til å komme seg inn i boligmarkedet.

— Man må huske på at byggingen av studentboliger har en prisdempende effekt på boligmarkedet generelt, noe som gagner alle samfunnsgrupper, ikke bare studenter.

SriB følger denne saken videre.

Her kan du lese mer om “Kompetanse 2020″:

http://www.uib.no/studiekvalitet/artikler/2011/02/kompetanse-2020-universitetsutdanningenes-synlighet-og-relevans-og-samfunnets-behov

-Man må ikke nødvendigvis kunne et annet språk flytende, men det er viktig at man er åpne for å lære det, sier viserektor på UiB Kuvvet Atakan.

Norge har alltid hatt sterke relasjoner til USA og EU landene, men denne balansen endrer seg i tråd med de globale endringene. Nå er det Brasil, Russland, India og Kina som begynner å ble de nye økonomiske stormaktene. Norge  vil få tettere relasjoner og drive handel med disse landene, og dette vil påvirke arbeidslivet. Språkferdigheter utfor engelsk vil være viktig, i tillegg til forståelse av andre kulturer.

Hva kan Universitetet bidra med?

-Alle utdanningsinstitusjoner har en viktig rolle å spille inn her, men det må ikke misforstås at det er universitetenes eller utdanningsinstitusjonenes oppgave alene å fylle det tomrommet nå. Det må være mye større endringer i hele strukturen, og vi skal gjerne være med å bidra med vår kunnskap og muligheter, sier Kuvvet Atakan.

Denne saken blir videre tatt opp på Internasjonaliseringskonferansen som holdes 8. og 9. mars i Oslo. Da vil fokuset ligge på globale utviklingstrender, og hvilke språk som blir viktige i fremtiden.

Mer om Internasjonaliseringeskonferansen her

http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/internasjonaliseringskonferansen_2012

Hør hele saken her