Mannen jeg vil du skal konsentrere om ikveld er dyktig og lager filmer som er spesielle og ofte humoristiske. Han kan få deg til å gråte eller le hyterisk/hånlig av karakterene han har skapt.

Ikveld skal du se en god film, for en gangs skyld. Den skal sette deg i et spesielt humør, hjelpe deg slappe av og få deg til å bryte ut: “Oh, mon Dieu!  J’aime la France!”

Jeg snakker om Jean Pierre Jeunet. Regissøren bak  Delicatessen og den fabelaktige Amelie fra Montmartre.

Hvorfor akkurat denne franskmannen, lurer du kanskje på.  De mange grunnene kan du høre her!

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og deler velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00!
Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju fra filmens verden på podcast eller siste vekes streaming.

Bilder: Scanbox Entertainment AS

Sorg med et ukjent ansikt. Sorg som blir fremstilt så rent, så nakent som sorgen kan bli fremstilt. Dette er Gjennom Natten. Dette er Stig Sæterbaken. Man våkner etter et mareritt. I et raskt trekk ønsker du å trekke opp gardinen, det eneste mellom deg og lyset utenfor. Det som holder mørkets ansikt innenfor husets vegger. Du får ikke dratt gardinen opp, samme hvor hardt du enn prøver.

Romanen starter med et direkte grep, der man som leser får kjennskap til et selvmord i en typisk kjernefamilie. Tannlege Karl Meyer har nettop mistet sinn sønn, Ole Jacob, og faller inn i en enorm sorgprossess. Forran Karl ligger i hans øyne en evig tunnell av mørke. Vil dagen noensinne komme? Romanen veksler mellom virkeligheten og drømmens verden og Sæterbakken blander sjangere på en imponerende måte. Det er en roman som på mange måter leser deg tvert igjennom med en vanvittig endelse. «Gjennom Natten» ble desverre den siste romanen Sæterbakken gav ut før han tragisk gikk bort.

Hør omtalen her!

Bilde: Stig Sæterbakken fra Digitalt Museum via Creative Commons

Skumma Kultur silar ut skummet, den beste av den beste kulturen både i Bergen og resten av verdssamfunnet kvar måndag kl. 11. Du kan også lytte til vår podcast. Har du tips, anbefalinger, kritikk eller ros? Send det meir enn gjerne til skummakultur@srib.no.

Forrige Råmix-sending handla om begjær, og vår mann møtte ei jente som var villig til å stå under paraplyen hans.

Dampande heitt vart det på gata då Flåkjeft proklamerte diktet, mens trollkjerringane hamra på paraplyen.

Høyr Flåkjeft lese “Sædsprutbestråling” av Bertrand Besigye!

Begjær
Er erotikken vakker og pornografien stygg? John-Aksel, Patl og Vidar tok for seg begjæret i diktingen. Patl og John-Aksel diskuterer om begjæret er opphavet til all dikting, og porno vs. erotikk.

Eit dada-dikt frå Patl er også kasta inn i Råmixen.

BONUS: Siden me hadde ein Vidar Flåkjeft Thorsby on fire denne gangen, var det masse diktambush-opptak til overs som me ikkje fekk plass til i livesendinga.

De får høyre alt saman i podcasten! På bonusen fins det også eit dikt lest til 3 studiner, gjort av Patl.

Høyr heile sendinga her:

Følg Råmix på Twitter: @raamixSRIB

Støtt lyrikken: lik Råmix på facebook.

Tilbakemelding eller tips kan sendast til raamix@srib.no

Foto: Camilla Gjerde Lund.

I følge Master Kordinator Jermey Welsh gjelder det å stole på den visuelle opplevelsen,  deretter kommer refleksjoenen som en naturlig prosess etter møte med verkene.

Uten noe overordnet tema har studentene ved KHiB jobbet individuellt med sine prosjekter, men vi ser at forholdet mellom natur og kultur er noe flere har valgt å trekke inn i sine arbeider.

Dette er en håndfull av de som skal ut på kunstscenen og som i fremtiden vil fortsette å berike vår kultur, nå får du muligheten til å se deres verk i en samlet utstilling i Kunsthallen.

Årets utstillere er: Tolga Balcı – Solveig Bergene – Tonje Bøe Birkeland – Jason Dunne – Guro Gomo – Live Haug Hilton – Håkon Holm-Olsen – Rachel Elice Huglen – Cecilia Jonsson – Signe Lidén – Ingeborg Annie Kristine Lindahl – Gro Gjengedal Navelsaker – Hilde Skevik – Kenichi Tashiro – Janna Thöle-Juul – Wong Men Hoi – Apichaya Wanthiang – Iselin Kleiva – Jarle Kvamme

Utstillingen går frem til 20 mai og er absolutt vært et besøk!

Hør saken her!

Skumma Kultur silar ut skummet, den beste av den beste kulturen både i Bergen og resten av verdssamfunnet kvar måndag kl. 11. Du kan også lytte til vår podcast. Har du tips, anbefalinger, kritikk eller ros? Send det meir enn gjerne til skummakultur@srib.no.

Bilde: Bergen kunsthall

— Den mest harrye drinken er den som står på nabobordet. Det me sjølv drikk er jo alltid høgverdig og kultivert, seier Berulfsen. — På den andre sida er det jo ein sjølv som skal drikke det, å då må ein for herrens navn få lov til å drikke kva ein vil.

Når Berulfsen alikevel skal nevne ein spesielt harry drink, må det vere vodka og cola: — Det er noko av det mest nitriste eg veit om. Vodka smakar jo tilnærma ingenting. Det er kun effekten ein er ute etter. Slik sett sit ein berre att med smaken av cola, seier han.

— Farlig å drikke på tomt hue

Berulfsen har lite til over for fulle folk. — Ja, det er harry å drikke seg full. Det er noko med det å ha ein viss kontroll over seg sjølv. Det har ikkje alle, og eg veit ikkje kor mange som måtte pumpast etter det der russetreffet på Tryvann. Det måtte jo vere varmgang i pumpemaskinane på Ullevål, seier han.

Berulfsen konkluderer i kjend stil: — Det viser berre at ein ikkje meistrar å vere saman med seg sjølv, og langt mindre saman med andre. Ein skal ha kontroll.

Høyr heile intervjuet her

Blodharry er Studentradioen i Bergens minst pretensiøse og mest skitne program. Hør hos hver søndag fra kl 13 – 14. Om du ikke gidder å stå opp så tidlig kan du heller høre oss som podcast eller som reprise. Bli også fan av oss på facebook.

Vi ønsket å finne ut av hvem Thorbjørn Egner egentlig var. Er det kun gode minner om mennesket som står igjen? Er det kun Kardemomme by og Hakkebakkeskogen?

Medarbeiderne i programmet ønsket å inkludere mennesker som sammen har jobbet tett på Egner, som kunne forteller oss historier og bringe frem det personlige aspekt. Etter en del research og mange telefoner senere rykket vi ett steg nærmere vårt spørsmål. Fremfor oss var det fakta som gjorde oss spent, som gjorde oss glad og mer nysgjerrig!

Visste du for eksempel at Egner skapte sitt dyreunivers for blant annet å fremme moral i samfunnet? At Kardemomme by er Egners hyllest til det gode sosialistiske samfunn? Er det kun utopi eller finnes det spor av virkeligheten som vi kjenner den?

Byen var hans svar på “Toleranse i sin enkleste form” som Egner selv har uttalt seg. Thorbjørn Egner var også annet en barnebokforfatter. Selv var han en ivrig kjemper for å fronte kultur ut til ungdommen, noe som gjorde at han avløste Nordahl Rolfsens lesebøker i det norske skoleverk. Her skrev han og illustrerte selv, et arbeid som han selv mener er det viktigste han har gjort. Som ikke det var nok, var han også forfatteren bak flere dokumentariske bøker der tekstene omhandlet gamle hus på Vågå og Rauland. I eksempelet til venstre kjenner man igjen den karakteristiske streken i hans grafiske arbeid.

Hans multi-kunstneriske karriere startet i NRK radio gjennom barnetimen for de minste med andre forfattere som Anne Cath Westly og Alf Prøysen, der han fikk utviklet sitt talent som grafiker, dramatiker, forteller og musiker.

22. april 1990 la han ned grunnsteinen til sin egen eventyrby i Dyreparken. Kardemomme by ble bygget i full målestokk, med 33 hus, og stod ferdig i 1991. Dessverre opplevde Thorbjørn Egner aldri å se Kardemomme by helt ferdig. Han døde julaften 1990, 78 år gammel. Vi ønsker å bringe dere hans historie. Vil hans fortellinger bli visket ut med tiden?

For å gjøre det, ringte jeg tidligere professor i spesialpedagogikk, litteraturkritiker og venn av Egner,  Tordis Ørjasæter, for å finne ut mer om Thorbjørn Egners liv og hans rolle som multikunstner. Hvem vet. Kanskje fikk jeg noen historier også?

Hør intervjuet her!

Skumma Kultur silar ut skummet, den beste av den beste kulturen både i Bergen og resten av verdssamfunnet kvar måndag kl. 11. Du kan også lytte til vår podcast. Har du tips, anbefalinger, kritikk eller ros? Send det meir enn gjerne til skummakultur@srib.no.

Bilde: Torbjørn Egner fra Digitalt Museum via Creative Commons

5. Towns

Towns er et indie-prosjekt som fortsatt er i Alpha-fasen. Utgiverne, SMP, kjører samme modell som Mojang gjorde med Minecraft, altså at de har lagt det ut til salg allerede nå og lar deg, brukeren, komme med aktiv tilbakemelding mens spillet utvikler seg til sin fremtidige storhet.

Towns handler mye om venting og lite aktivitet fra din side. Du starter med å gi et par kommandoer om hvordan du vil at dine ekstremt dumme landsbyfolk skal føre byen sin til storhet, og så sitter du og kontrollerer at alt går riktig for seg. Du kan velge å lene deg tilbake og la livet gå sin gang, bare husk å sette en minimumsgrense for hvor mye brød innbyggerne dine har tilgjengelig.

4. Minecraft

Du våkner i et uutforsket, rent og stille område – kanskje er det en skog, en strand eller på en fjelltopp? Du sjekker ut omgivelsene dine og bestemmer deg for hvor du skal sette opp basen din. Vil du bo i en hytte i en ås, i en krok i kullgruven du lager, eller kanskje i tretoppene i jungelen? Deretter starter du med å samle materialer for å bygge, og det første av det første du må gjøre, er å bokse med trær.

Så fort du har slått deg frem til at blokken spretter ut, plukker du den automatisk opp med et plopp! og du får ro i sjelen. Denne lyden er din beste venn i hele verden og er en av hovedgrunnene til suksessen Minecraft har gjort. Den fører en zen-tilværelse over spillingen, og du kan i time etter time grave endeløse tunneller; plopp! plopp! plopp! plopp! plopp! Du havner i en mekanisk, tankeløs transe, og alt du kan tenke mens du holder på, er «Én blokk til. Én blokk til. Én blokk til,» og la oss være ærlige her: Det er vel akkurat passe for hva hodet ditt klarer å prosessere på en dag som dette.

3. Game Dev Story

Dette punktet kunne egentlig hett «Everything Kairosoft!», men det er Game Dev Story de er kjent for, og det er Game Dev Story de har klart aller best. Kairosoft, det søte, lille japanske utviklerfirmaet med den søte, lille, gule robotmaskoten, er verdensmestere i å skape avhengighetsdannende spill om og med økonomisk detaljstyring.

I Game Dev Story tar du kontroll over et nyoppstartet spillutviklerfirma og tar deg med gjennom hverdagen på veien mot uendelig storhet og steget fra reklame- og barnespill til utvikling av din helt egen spillkonsoll. Når omtrent alle spillene som nevnes i tillegg er et dårlig (og dermed bra!) ordspill på allerede eksisterende spill, er det ikke rart du kan sitte helt stille i senga i time inn og time ut mens kroppen sakte forbanner deg for kvelden i forveien.

Da vi hadde besøk i studio fra TurboTape Games, spurte jeg etter intervjuet om spillutviklerlivet var likt det man lærer om i Game Dev Story, svarte Art Director Øivind Lien at ja, det var egentlig ikke så altfor ulikt. Så om du vil ha en fot på innsida, forbered deg.

Les også: Anmeldelse: FIFA Street

2. Plants vs. Zombies

Du spiller en samling med planter som beskytter et hus mot de vandøde. Naboen din er gal og zombiene sender deg misvisende lapper mens du for harde livet kjemper mot dem for hagens frihet. Dette er et klassis tower defense-spill med ny vri, hvis man ser bort ifra at spillet har vært ute i fryktelig mange år og finnes til ca. alle spillkonsoller som noensinne er og har vært på markedet.

1. Final Fantasy Crystal Chronicles: My Life as a King

Du spiller en – hva da, fem år gammel? – konge som har arvet et rike fra sin forsvunne far. Med hjelp fra dine venner og verger, samt en pingvin som tar seg av det økonomiske, gjenbygger du en by til sin svunne storhet. Rundt byen ligger det mange lumske grotter og borger, og det er din plikt som konge å sende byens ungdom ut for å risikere liv og lemmer mens de utforsker og samler informasjon. Du selv løper rundt i byen og bygger hus med hjelp fra de magiske Architek-kreftene dine.

Final Fantasy Crystal Chronicles: My Life as a King er fylt med behagelig muzak og små barn, altså alt du kommer til å orke i dag. Ikke bare det – om du har gjort alt du gidder å bruke kongemakten din på for dagen, kan du bare klinge med bjellen, eller WiiMoten, så kommer hjelperen din og spør om du vil legge deg. Dette er altså et spill på dine premisser og tar vare på deg mens du ligger blek og spysjuk foran TV-en mens tjue skogvoktere fra Finnskogen har rave-party i skallen din.

Er du enig, uenig eller har en egen liste? Det er et kommentarfelt rett under her!

Hardcore er Studentradioen i Bergens spillprogram, og går fra 11:00 til 12:00 hver tirsdag, samt på iTunes og RSS-feed her.

Vi skulle til å byrje med laga meir enn berre maki, men grunna plassmangel på kjøkenet og samlebandsmetodens innbydande effektivitet lot vi fisk vere fisk, og rulla maki til den store gullmedaljen.

Våre rullar inneheld crabsticks, reker, agurk, vårlauk og avokado. Etter litt rot med risen og knøding med bambusmatta blei det til slutt ei råd med det heile og norien omslutta godsakene nett som den skulle. Vi hadde litt krøll med risen grunna for meget vatn og for lang koketid, men ein ekstra porsjon ris blei kokt og alt vart redda. Tips til sushikokkar: lag risen på førehand og spar deg masse tid og irritasjon.

Sjølvsagt ville det smakt best med noko meir.. fiskete en crabsticks, som til dømes laks(salma!) men dette var litt utanfor budsjettet og vi tok til med smaklause crabsicks og hurtigtina reker. Det anbefalast å tine desse i kjøleskåpet over natta før dei skal brukast, ikkje fall for fristelsen å tine dei med varmt vatn, det er ikkje smart å gjere med noko frosenvare grunna faren for bakterieframvekst.

Å lage Sushi maki var eigentleg ikkje noko vanskeleg når vi blei kjend med teknikken og so lenge de hugsar å ha kaldt vatn med litt riseddik i til å dyppe fingrar og smøre knivar med er alt ok. Risen blir nemleg heller klissete og set seg fast i kva det skal vere. Overdriv heller ikkje wasabien i soyasausen, for dette kan bli meget sterk ei blanding.

Sushi viser seg å kunne vere ein økonomisk middag/lunsj/frukost og absolutt ein sosial aktivitet. Maten blir spist etterkvart som den lagast, alt er ferskt og alle er nøgde. Få gjerne vener på besøk som tek med seg ein ingrediens kvar!

Gastromasm(=gastronomic+orgasm), er Nytelse si matspalte på nett. Nytelse er SRiB sitt mat-, drikke-, go’kultur og forbrukarprogram med eit hint av livsstil og folkeopplysning. Vi kjøyrer, som du ser nedanfor, kvar sundag frå 12 til 13 her på radioen og har nokre podcasts liggjande som du kan kose deg med. Du finn oss óg på twitter og facebook der små smakebitar og tips vil dukke opp no og då. Cheers, darling! Bon appétit!

Vi sendte først kaptein Joakim Håland til Spania hvor han satt seg grundig inn i spansk andredivisjon, Liga Adelante.

Oldboys-legenden Håvard Rødal tok turen til den kanskje mest livlige fotballnasjonen i Europa for tiden, nemlig Tyskland, hvor han ikke bare satt seg inn i den tyske drikkekulturen, men også den tyske 2.Bundesliga.

Sist, men ikke minst, fikk vi lurt vår playmaker, Henrik Langeland Jenssen, ombord på en lastebåt med destinasjon Italia. Her fikk han tatt en titt på den semi-korrupte Serie B:

Fotball på boks kan du høre hver onsdag fra kl.11 til 12.

Slik starter fortellingen Saganatt av Frode Grytten, tre ulike fortellinger om sosialdemokrater og deres ferd gjennom livet, da med et stykke nyere norsk politisk historie som bakgrunnsteppe.

Saganatt omhandler først og fremst far, sønn og barnebarn Lunde. Tre generasjoner. Tre ulike omgivelser som formet dem. Et oljefunn på 60-tallet som utløste et skred av forandringer, forandringer som gjorde at Norge over natten måtte omstille seg til rikdom.

Saganatt spinner seg ut fra tre historier. Hvordan en person kunne gå fra lærerrommet, høyvannsbukser og brent svart hverdagskaffe til bogstadgatens glatte og skinnende fortau.

Hvordan arbeiderparti-storheter går igjen som gjenferd for å sikre at dagens sosialdemokrater ikke gjør feil og hvordan en far fikk sitt mangeårige møbelgeskjeft rasert av et IKEA lysår foran ham selv.

Et samfunn som ble som en ny blomst. En blomst som vokste fortere enn noen i hagen kunne forutse.

Hør omtalen av boken her!

Skumma Kultur silar ut skummet, den beste av den beste kulturen både i Bergen og resten av verdssamfunnet kvar måndag kl. 11. Du kan også lytte til vår podcast. Har du tips, anbefalinger, kritikk eller ros? Send det meir enn gjerne til skummakultur@srib.no.