A – Allværsjakke/Anorakk

Det trenger du når du skal vandre mellom kulturlivet i Bergens våte vær.

B – Blå steinen, Den

Bergens absolutte møtepunkt ved Dickens i enden av Torgallmenningen. Her møter du vennene dine før kulturelle opplevelser.

C – Cinemateket

Bergens alternative kino som fokuserer på klassisk film og alternativ samtidsfilm.

• Bergen Filmklubb

D – Den Nationale Scene

Institusjonsteatret på Engen. Norges eldste teater!

• DNS

E – Ekko

Ekkofestivalen er en festival for elektronisk musikk og kunst. Avholdes 15. – 23. oktober.

• Ekkofest.no

F – Festspillene

Arrangeres hver vår – disse dagene er det stor fare for å møte pelskledde fruer fra Kalfaret og/eller Sandviken i samme sal som frikete HF-piker.

• Nettside

G – grieghallen.

Stor hall. Oppkalt etter Grieg’ern sjæl, og fylles til stadighet med musikk.

• Grieghallen

H – Hordaland kunstsenter

Formidler av samtidskunst. Holder til ved Klosteret på Nøstet.

• HKS

I – Immaturus

Studentteater med mange kreative sjeler og produksjoner. Stod i år bak braksuksessen «The Rocky Horror Show»!

• Immaturus

J – Johanneskirken

Stor. Rød. På toppen av trappen, ved siden av HF-byggene. Garantert den kirken i Bergen som blir oftest tatt bilder av!

K – Kvarteret

Kvarteret! Holder til i Nygårdsgaten, og er Samfunnets – og mange av bergensstudentenes – hovedsete, med kafé, bar, film- og teaterscene.

• Kvarteret

L – Landmark

Sted for mat, uteliv, klubb og samtidskunst.

• Landmark

M – Marken

Gågate med ymse butikker av all slags slag. Blant annet god indisk mat!

N – Nygårdsparken

Har kanskje et litt utsatt klientell øverst i parken, men er veldig fin nederst. Ellers er Nordnesparken også veldig fin!

O – Oktoberdans

Er en dansefestival som holdes annenhvert år (nettside), og i år er det fra 21.-30. oktober. Meteor er teaterfestivalen som holdes de andre annenhvert år (nettside). Begge er arrangert av Teatergarasjen.

P – Phonofestivalen

Studentradioens egen festival med musikk, kultur, samfunn og KLØFT. Kom, kom, kom den 6. – 11. september!

• Phonofestivalen

Q – Quiz

Av forskjellig slag finner man overalt i byen. Kinosyndromet foretrekker for eksempel filmquizen på Inside, men det er mange å velge i!

R – Rubens Skattkammer

Gleder som varmer liten og stor. Kan høres litt suspekt ut, men er bare en søt leketøysforretning.

• Rubens

S – Studio Bergen

Lokalet til Carte Blanche – stor mulighet til å se samtidsdans.

• Carte Blanche

T – Teatergarasjen

Lokalene til Bergen Internasjonale Teater. For tiden revet, men holder til på diverse arenaer fram til ferdigbyggingen i 2012.

• Teatergarasjen

U – USF

og

V – Verftet

Som sammen utgjør USF Verftet – arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur – og litt vin.

• Nettside

W – Wesselstuen

Tradisjonsrikt sted for gamle menn og diktere. Går du et par etasjer opp finner du Logen (scene og sal), og utenfor er det uteservering i Logehaven (sjå Øl).

• Wesselstuen

X – Xhibition

Byens kanskje mest trendy shoppingsenter? Men det er like vel muffinsene der som er best.

Y – Ytre Arna

Et sted du av og til reiser gjennom på vei til eller fra Bergen – den beste byen i verden.

Z – Zachen.

Hvis du trodde Ytre Arna var ille, har du ikke vært på Zachen på Zachariasbryggen. Men til tross for litt ymse klientell – her kan du bli påspandert drikke, enten du er en ung kvinne eller mann.

Æ – Æææææh..

Æsj, så vanskelig dette skulle være da..

Ø – Øl

Øl kan fås kjøpt i store deler av Bergen. Både på butikken, og steder hvor du kan sitte ned eller danse – alt ettersom hva du foretrekker.

Å – Åsane

Hjemstedet for alle studenters redning – IKEA (og mange andre store kjøpesenter)!

Skumma Kultur går hver mandag klokken 11.00. Du kan høre denne ukes program i reprise her (åpnes i din standard musikkspiller).

Dom Cobb (Leonardo Dicaprio) er verdas beste industrispion, men ikkje på den måten me gjerne er vant til. Teknologien han og hans lag brukar gjer det nemleg mogeleg å gå inn i draumane til diverse næringslivstoppar for å hente ut hemmelegheiter. Evnene hans har gjort han ettertrakta blant dei store selskapa, men den har også ført til tapet av alle han elskar, og har gjort til at han er forfulgt av eigne myndigheiter.

Då ein japansk industriherre gir han mogelegheita til å få fullt amnesti tek han oppdraget. Problemet er berre at oppdraget går ut på det motsette av kva han vanlegvis gjer – i staden for å hente ut éin tanke vert han nødt til å plante ein idé, noko som er i liten grad utført tidlegare. Dermed må Dom samle eit lag av dei beste draumeinvadørane i verda.

«Inception» er nærast å rekne som Christopher Nolan sin «Avatar». Allereie som 16-åring tenkte han på ein film i skiljelinja mellom den vakne og sovande verda, og i 2001 – etter suksessen med «Memento» – presenterte han ein idé om draumetjuvar til Warner Bros, men konkluderte med at han trengte meir storfilmerfaring. Resultatet vart «Batman Begins» og «The Dark Knight» – to filmar som gleda både publikumsmassene og filmkritikarar verda over! Med desse suksessane fekk han både erfaringa – og den finansielle backinga – han var ute etter for å lage «Inception» slik han ville. Og bra er det!

I bunn og grunn er dette ein kuppfilm, bygd på same lest som til dømes «Oceans’ Eleven» eller for den del – Olsenbanden-filmane. Rollegalleriet er fylt med eliten innanfor drøymejegarane, med kvar sin spesialitet – enten det er Arkitekten (Ellen Page) som skapar verda drøymane foregår i, eller Kjemikaren (Dileep Rao) som lagar bedøvingsmidla som held dei ulike spelarane inne i draumane sine.

Det spesielle er like vel konseptet, som verkar å skape eit av sci-fi-universa med mest kjøt på beina på lenge. Det kjennest derimot ikkje for komplisert ut, den første timen går ut på å forklare sjåarane dei fleste reglane av både tids- og arkitektparadoksa i dei ulike nivåa av drøymelandskapet. Dette kunne ha vore langtekkeleg og irriterande, hadde det ikkje vore for at universet er kjempeartig! «Inception» er hakket meir avansert enn den gjennomsnittlege actionfilm – spesielt under scenene som leikar med ulike tidslinjer med ulik fart – men ikkje verre enn at du fint kan få i deg ein boks popcorn utan å gå glipp av dei viktigaste delane av filmen.

Musikken er laga av Hans Zimmer, som har levert musikken til mange storfilmar dei siste tiåra. Diverre høyrest det her ut som om han går litt på repeat. Låtane set for så vidt ei dramatisk, trombonefylt stemning, men verkar for ofte å kun vere utdrag frå dei mindre kjente delane av «The Dark Knight» sin fantastiske soundtrack.

Wally Pfister – filmfotografen på omtrent alle Nolans filmar – fortset sitt fantastiske arbeid frå tidlegare prosjekt. «Inception» er nydeleg filma, og lokasjonane er varierte og storslåtte – enten det er snøfylte skibakkar, eller trange hotellgangar.

På mange måtar er denne filmen ein hyllest til dei som lagar film. Samarbeidet mellom dei ulike draumeinvadørane for å skape ei verd som er så “ekte” at offera kan tru og stole på den, liknar overraskande mykje på prosessen manusforfattarar, kulissebyggarar og skodespelarar må utføre for å lage eit truverdig filmunivers. Det gjer «Inception» til ein metafilm, og metafilmar er me vel glad i?

Filmen er ca to og ein halv time, men kjennest aldri unødvendig lang eller med unødvendige plottelement. Sjølv kjærleiksplottet – som ofte blir kasta inn berre for å krysse av eit punkt på lista – er djupt innbakt i historia, til den grad at filmens forteljing ikkje kunne ha eksistert utan den!

«Inception» endar opp med å bli noko så sjeldant som ein vakker actionfilm med både hjerne og hjerte – eit ypperleg tidsfordriv, enten du leiter etter tak for å kome unna sumarregn eller sumarsol! Ein kuppfilm med storslagent budsjett, ein sci-fi-film som er meir enn fantasy med ledningar og straum og ein film med A-skodespelarar som gjer det dei får betalt for. Sumarens hittil absolutt beste premiere!

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og delar velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju frå filmens verd på podcast eller siste vekes streaming.

MICROSOFT

Som nevnt var Microsoft først ute med sine pressekonferanser. Den første var et lukket arrangement for pressen, der Project Natals nye navn ble kjent, nemlig Kinect. Showet ble sentrert rundt Cirque du Soleil(!) som utførte akrobatiske øvelser inne i salen, og skulle illustrere bevegelsesfriheten med Kinect.

Den andre pressekonferansen til Microsoft ble avholdt dagen etter, og denne gangen ble det heldigvis også vist fram en del spill, og ikke bare mer av den nye teknologien. Spill som Metal Gear Solid: Rising, Gears of War 3 og Halo:Reach ble presentert enten gjennom gameplay eller video i den første halvdelen av showet. Den andre ble(som ventet) dedikert til Kinect og spill som støtter den teknologien.

Det kom heller ikke som noen bombe at mye av det som ble presentert var såkalte casual-spill, som skal appelere til de som ikke spiller så ofte. Det er tydelig med dette at Microsoft ønsker å angripe markedet som Nintendo har hatt tilnærmet full kontroll over siden Nintendo Wii så dagens lys. Dansespill, treningssimulatorer og småspill rettet mot det yngre markedet synes å være gjennomgangsmelodien for Microsoft som avsluttet pressekonferansen på ekte Oprah-vis, nemlig ved å dele ut en splitter ny XBOX360 til alle journalister i salen. Det som gjorde gesten ekstra staselig var at maskinen ble vist fram for første gang under pressekonferansen. Om du lurer på hvordan Gears of war 3 kommer til å bli, kan du se det her:

NINTENDO

Nintendo har flere år på rad levert skuffende pressekonferanser under E3, der de har presentert lite nyheter for sulteforede gamere. Mulig de hadde sett det samme selv i år, for denne gangen dro Nintendo fram den ene kaninen etter den andre fra hatten. Første(ikke uventede) lansering var et nytt spill i The legend of Zelda sagaen.

Sjefen sjøl, Shigeru Miyamoto, kom på scenen for å vise fram spillet, noe som skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort. “Forstyrrelse fra salen” ble brukt som unnskyldning for at kontrollsystemet ikke satt helt som det skulle. Vi krysser fingrene for at The Legend of Zelda: Skyward Sword fungerer bedre når det blir lansert en gang i 2011. Du kan se den noe pinlige seansen med mye spillfomling her:

Resten av pressekonferansen gikk dog bedre for Nintendo, som viste fram en imponerende lineup for kommende spill. Metroid, Kirby, Epic Mickeyet nytt Goldeneye og et splitter nytt Donkey Kong gjør at framtiden ser lysere ut for konsollen som har slitt med mangel på skikkelige kvalitetsspill en god stund.

Man skulle kanskje tro at Nintendo nå hadde vist fram nok, men de hadde en overraskelse til på lager. Den dårlig skjulte hemmeligheten Nintendo 3DS ble vist fram mot slutten av konferansen. Det ble listet opp en lang og imponerende rekke med tredjepartsutviklere som skal utvikle spill til den nye håndholdte konsollen som lover å vise ekte 3D UTEN at det vil være nødvendig med briller. Det er en spennende utvikling vi ser i bransjen, og Nintendo viste muskler under årets E3, for første gang på lenge.

SONY

Sony avholdt sin pressekonferanse sist av de tre store, og i likhet med Microsoft og Nintendo var det få virkelige overraskelser de hadde å by på. Fokset hos Sony lå på to områder i år: 3D og Playstation Move teknologien. Det ble lansert en rekke spill som vil ha 3D-støtte, deriblant Crysis 2 og Killzone 3. De frammøtte fikk se trailere og gameplay i 3D, og tilbakemeldingene på dette har vært gode. Jeg stiller meg uansett skeptisk til om tiden er moden for 3D foreløpig.

Et storinnrykk av 3D-tv i de tusen hjem virker usannsynlig med det første, men Sony skal ha ros for å pushe teknologien videre. Utover dette ble det som nevnt vist fram en del av hva Playstation Move kan tilby, her representert ved trollmannsspillet Sorcery som så lovende ut under konferansen.

Utover dette presenterte Sony veldig lite nytt, selv om en endelig dato for utgivelsen av det hysterisk etterlengtede Gran Turismo 5 ble annonsert. Også dette spillet vil bli tilgjengelig i 3D. Der Microsoft og Nintendo begge lanserte nye konsoller på slutten av sine pressekonferanser, valgte Sony å presentere Twisted Metal som sin kronjuvel. Spillet så unektelig morsomt og kaotisk ut, men jeg må innrømme at jeg hadde håpet på noe mer fra Sony denne gangen.

Og vinneren er?

Det er vanskelig å kåre en “vinner” av årets E3. Alle de tre konsollprodusentene leverte nokså forutsigbare presentasjoner, og det var et godt stykke mellom overraskelsene. Det som var mest gledelig var nok at framtiden ser lysere ut(hva spill angår) for Nintendo. EN imponerende lineup fra deres side var ytterst gledelig, og jeg må holde en liten knapp på de om en vinner av årets E3 skal kåres.

Microsoft og Sony syns jeg skuffet, selv om både Move og Kinect teknologien ser veldig spennende ut. Vi går uansett en meget spennende spillhøst i møte, der mye ny teknologi skal inn på markedet, og en mengde nye spill skal sendes ut. Hardcore sier seg middels fornøyd med årets E3, og avslutter med det som for mange var det virkelige høydepunktet under årets messe, nemlig visningen av traileren til det nye Star Wars: The old republic, enjoy!

Hardcore er Studentradioen i Bergens spillprogram, og høres hver tirsdag mellom klokken 12 og 13. Glemte du å høre på sist uke? Fortvil ikke! Alle våre sendinger fra høsten og vinteren ligger på podcast.srib.no. Vi er også søkbare i iTunes.

I innslaget laget for kulturmagasinet Skumma Kultur – som du fortsatt kan høre på Studentradioen i Bergen – tar Knausgård for seg det han mener er de ti mest overvurderte forfatterne i samtidens Norge. Det er tilsynelatende en særdeles selvsikker og bestemt forfatterspire som gir ti av sine fremtidige både norske og utenlandske kollegaer det glatte lag.

Knausgårds ti mest overvurderte forfattere

Blant Knausgårds ti mest overvurderte forfattere finnes både kjente utenlandske forfattere, og flere norske fremtidige kollegaer. Verdt å merke seg er blant annet at Knausgård ikke er særlig begeistret for Jon Fosse – hans tidligere lærer på Skrivekunstakademiet, som spiller en viktig rolle i Min Kamp 5.

1. James Joyce
2. Kjartan Fløgstad
3. Marcel Proust
4. Ole Robert Sunde
5. Fjodor Dostojevskij
6. Thomas Bernhard
7. Dag Solstad
8. Samuel Beckett
9. Jon Fosse
10. Milan Kundera

Min Kamp 5

Femte og nest siste bind av Min Kamp kom ut i dag, tirsdag. Anmeldelsene av boka er varierte – mens Dagbladet mener prosjektet her føles som mislykket, men ikke nødvendigvis uinteressant, hevder VG at Min Kamp 5 har et “voldsomt driv” og gir den terningkast fem. Aftenposten mener på sin side at boka viser både de etiske og estetiske problemene ved prosjektet, under overskriften “Forelskelsen som forsvant“.

Verdt å nevne er det også at flere har påpekt at innslaget fra Knausgårds side kan være ment ironisk, da han i ettertid har uttalt seg positivt om flere av forfatterne – og da i aller størst grad Marcel Proust, som hans litterære prosjekt også har mye til felles med. Er Knausgård ironisk i innslaget han laget for nesten 20 år siden, eller har han endret mening om flere av de omtalte forfatterne? Hør selv om bedøm.

Hør Knausgårds radiostemme fra 90-tallet her!

Skumma Kultur er fremdeles – som på 90-tallet – Studentradioens kulturmagasin, som hver mandag klokka 11 tar for seg forskjellige kulturbegivenheter i og rundt Bergen. Du kan høre reprise av forrige ukes sending her.

Me har gått ut frå ein velprøvd, men dog “avansert-nok-til-å-sjå-proff-ut” formasjon – nemleg 4-4-2 med midtbanediamant. Kinosyndromet håpar at dette skal gi oss fortrinnet i meisterskapet, og føre oss til siger igjen!

1. Keeper: Escape To Victory (UN)

Escape to Victory – eller Victory som den heiter over dammen – er filmen om ein fotballkamp mellom eit all-star-nazist lag og eit lag samansett av Allierte fangar under andre verdskrig. Nazistane vil bruke det som propagandastunt, medan dei allierte vil bruke kampen for å rømme! Sylvester Stallone, Michael Caine og Max Von Sydow er blant stjernene i filmen.

• Escape To Victory på IMDb

“Aaaaadriaaaaaan!”

2. Venstreback: The Big Green (USA)

The Big Green er fotballens svar på Mighty Ducks-trilogien. Eit ungt, nydanna lag i Texas – The Big Green – får ein gymlærar frå Storbritannia som må lære dei om fotball/soccer, og kjempe mot dei andre laga.

• The Big Green på IMDb
• Innbytter: Cup Fever – ein eldre, britisk variant over same lest.

3. Midtstopper: Mean Machine (ENG)

Vinnie Jones – i rolla som “nesten seg sjølv” – spelar ei fotballstjerne fengsla for vald. I fengselet tek han på seg rolla som spelande fotballtrenar og leiar eit lag mot fengselsvaktene. I prinsippet er det altså The Longest Yard, berre i fotballform (faktisk har den same manusforfattar). Sjå etter Jason Statham i ei artig birolle!

• Mean Machine på IMDb

4. Midtstopper: Hooligans (ENG)

Fansen – populært kalt den tolvte mann i Bergen – må også få vere med. I dette tilfellet er det filmen Hooligans, om Westham United sin frykta supporterskare. Verdt å få med seg, om berre for å sjå ein film med Elijah Wood der han ikkje har hårete bein.

• Hooligans på IMDb
• Innbytter: The Football Factory

Forsvaret vårt går spanande vegar i murtaktikk.

5. Høgreback: United (NOR)

Som høgreback treng me nokon som kan slå nokre gode Flo-pasningar, derav eit norsk bidrag. United er av dei dårlegaste, norske fotballfilmane. Sidan det óg er den einaste norske fotballfilmen, er det óg den beste. Sjarmerande vestlandsdialekt og generisk plott til trass, den får høgrebackplassen.

• United på IMDb

6. Sentral Midtbane: Fotballkrigen (NOR)

På sentral midtbane treng me ein analytisk stoikar som kan sy saman alle lause trådar, og gjerne slå ein vits eller to. Det naturlege valget er difor Bård Tufte Johansen sin dokumentarserie Fotballkrigen. Han tek på dokumentarisk vis for seg 6 av dei største fotballkrigane i verda, noko som fungerar både for fotballinteresserte og andre.

• Fotballkrigen på NRK.no
• Innbytter: Barca: The Inside Story – dokumentar om Barcelona sitt mørkaste kapittel i historia

7. Venstreving: Rudo y Cursi (MEX)

Eit mellomamerikansk bidrag er aldri feil. Det er ikkje heilt sambafotball, men filmen om brørne Tato (Gael García Bernal) og Beto (Diego Luna) som blir speida til to forskjellige klubbar i Mexico fungerar like vel godt, trass sitt fotballopphav. Og med Guillermo Del Toro som produs.. manager for filmen fungerar det desto betre.

• Rudo y Cursi på IMDb

8. Høgreving: Bend It Like Beckham (ENG)

I Londons indiske miljø er Jess (Parminder Nagra) bunden av ei streng familie til å bli husmor, til trass for at ho eigentleg kun vil spele fotball. Jules (Keira Knightley) får ho med på laget sitt. Kinosyndromet slår ei langpasning for kvinnefotballen og hiv inn dette komidramaet om tradisjonsbryting og ballspel!

• Bend It Like Beckham på IMDb

9. Offensiv sentral midtbane: Shaolin Soccer (CHN)

Ein teknisk, asiatisk spelar er noko alle lag har godt av, også Kinosyndromet. Shaolin Soccer er – nok ein gong – ein film om underdoglaget som skal kjempe seg opp tabellen, denne gongen som kampsportentusiastar.

• Shaolin Soccer på IMDb
• Innbytter: Soccer Dog: The Movie – for ein anna litt crazy fotballfilm

Cantona sin avslutningsteknikk var alltid litt spesiell.

10. Spiss: Looking For Eric (ENG/FRA)

Eric – ein fotballfanatisk postmann – sitt liv er lettare fucked-up. Han prøver å døyve depresjonen med rusmidler, og i hasjtåka dukkar Eric Cantona opp, som hjelper han med å rette opp livet sitt. Moralen er: Med Cantona som åndeleg hjelpar kan sjølv eldrande postmenn bli spiss på Kinosyndromet sitt lag.

• Looking For Eric

11. Spiss: Goal! (USA)

Nesten synd å måtte avslutte med denne. Goal! er nemleg FIFA sitt forsøk på å gjere fotball populært i USA. Berre synd at prosjektet manglar originalitet – det er den klassiske “Hero’s Journey”, berre i fotballform. Like vel verdt å sjå, om enn for å le av filmens dårlegare sider.

• Goal! på IMDb
• Innbyttar: Goal! 2: Living The Dream – Den “vanskelege” andrefilmen

Går me til finalen? Har du nokre fotballfilmar me har gløymt?

Denne veka har Kinosyndromet gått overfladisk gjennom Europas filmhistorie. Me minnar også om at TV-serie-konkurransa vår – der du kan vinne to fribillettar til Bergen Kino – framleis er aktiv!

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og delar velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju frå filmens verd på podcast eller siste vekes streaming.

Du går inn på Vamoose, den tredje hippeste indiebula i Bergen. Du vandrer over det teppebelagte gulvet fylt av sodd, puss og slag. Du kikker gjennom støvskyen av synd og skam i dine bedugga ølbriller.. og ser en søt jente! Hva nå?
.

Konkurransa er som følgjer:

Kva serie vil du skal bli filmatisert neste gong?

Gi oss forslag til tv-serie-filmar som ikkje allereie er under utvikling (altså ingen Arrested Development-svar). Som vanleg er det bonuspoeng for meir inngåande svar! Dersom du har eit godt forslag, send ein mail merka med “Konkurranse” til kino@srib.no eller bruk skjemaet nederst i saka.

Ellers har me ei sending med fire nye anmeldingar! To premierer: Sex & Singelliv 2 og Hot Tub Time Machine; og to skjulte skattar: American Splendor og Heavy Metal (1981). Høyr på sendinga for å høyre anmeldingane, ikkje minst for debatten mellom Marie og Joachim om kvaliteten på Sex & Singelliv 2!

Med unntak av dette får du oppdateringar frå filmverda, me spekulerar litt i kven som skal ta over Hobbiten etter Guillermo del Toro, og me synest du burde ta ein sjekk på David Lynch-filmane som Cinemateket visar i juni!

Sex & Singelliv 2 – trailer

Joachim og Marie diskuterar filmen i dagens sending. Av dei to kan ein høyre at filmen er forferdeleg dårleg, men dersom du er utruleg interessert i mote, så er det kanskje verdt pengane.

Hot Tub Time Machine – trailer

Ein film som kanskje appellerar mest til dei som var unge på 80-talet, og kan kjenne seg igjen i situasjonane. Men framleis ein artig film! Høyr Ørjan anmelde den i sendinga.

Skjult Skatt: American Splendor – trailer

Nerdenes hevn? Me er glad i våre nerdar, og American Splendor fullendar dette. Høyr Anders anmelde den i sendinga.

Skjult Skatt: Heavy Metal – trailer

Ei perle blant skit i 80-talets masseproduserte animasjonsfilmar. Ein kultskatt! Høyr Andreas anmelde den i sendinga eller les (og høyr) anmeldinga hans her.

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og delar velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju frå filmens verd på podcast eller siste vekes streaming.

Konkurranseskjema

(Bilete: SF Norge)

Idet romferja opnar lasterommet, og slepp laus ei Porsche cabriolet, som kontrollert blir styrt av ein astronaut mot jordoverflata, så innser du at dette – dette – ikkje er ein kvardags animasjonsfilm. Det er Heavy Metal!

Anmeldinga i lydform

Filmen Heavy Metal frå 1981 Heavy Metal er 7 kortfilmar knytt saman av ei felles historie til ein antologi over teikneseriebladet. Historiens fellespunkt er Loc-Nar, ei grøn sfære, som i følge seg sjølv er summen av all ondskap. Loc-Nar fortel si historie til ei jente som nett har sett far sin bli smelta av kula. Dette vert starten på ei reise gjennom ondskapens kule si påverknad på ulike sivilisasjonar gjennom ulike tid, rom og univers.

Eg må berre starte med å seie: Dette er ikkje filmen for deg som trur at animasjonsfilm kun er for born. Men samtidig, så er det kanskje det, berre for å overbevise deg om det animasjonsfilm faktisk har eit bruksområde utanom å halde småtroll opptekne medan du tek deg ein kjapp ein med sambuaren på badet.

Det kunne ha blitt skrive ei bok om alt som skjedde i forkant av filmens lansering, men for å halde det kort; grunna framskynda tidsfrist frå jul til sumaren vart animatørar frå mange forskjellige selskap satt til å animere historiene, under bestyring av Gerald Potterton – mannen bak blant anna Yellow Submarine-filmen. Rotet har diverre ført til at enkelte av sekvensane er litt merkeleg animert. For meg gjer det ingenting, den handteikna stilen er uansett veldig sjarmerande, og bringer vidare sjela frå sitt opphav.

Heavy Metal er ei perle blant skit i 80-talets djupe myr av masseprodusert animasjon. Filmen har henta historiene og uttrykket frå bladet Heavy Metal, eit teikneserieblad kjent for i overkant erotiske, i overkant grafiske seriar fylt med diverse kroppsvæsker – men med fantastiske illustratørar som seinare blant anna har gjort det visuelle arbeidet i filmen Aliens! Til trass for at filmen har tona det kraftig ned – av kroppens vidunder ser ein kun eit knippe utvalgte puppar – så skjønar ein like vel at dette ikkje er Wall·E, idet du har sett filmen i 10 minutt, og tre personar alt har rukke å bli disintegrert på grusomt vis.

Noko av det absolutt beste med filmen er soundtracket. Noko anna er kanskje ikkje å vente med tanke på filmens tittel! Black Sabbath, Blue Öyster Cult og Nazareth er nokre av dei som pregar filmens gang – og skapar eit spennande lydmiljø for dei ulike universa me går gjennom. Filmscoren (av Elmer Bernstein) er også med på å skape stemning, spesielt i dei meir intense, skumle delane av filmen.

Historiene visar ondskap på mange ulike måtar, og er – trass eit litt til tider platt kvinnesyn og teit humor i enkelte tilfeller – jamnt over veldig gode. Spesielt må eg trekkje fram den siste kortfilmen “Taarna” som både er den best animerte, og den med mest spanande historieforløp.

Filmen fekk blanda mottakelse då den kom, og negative mottakingar først og fremst frå dei konservative og politisk korrekte krefter. Blant metalfolket og liberale i USA fekk derimot kultstatus som ein midnattskino – ikkje ulikt The Rocky Horror Picture Show.

Difor har den sjølvsagt også påverka ein del etterkomande filmar, både i form av hyllestar og parodiar. Av seinare tids påverknad kan ein td. nevne South Park-episoden der universa frambrakt av hallusinogen er kraftig inspirert av Heavy Metal-filmen. Av dei verre kan ein nevne “oppfølgjaren” Heavy Metal 2000, som du strengt talt bør halde deg unna.

Det er snakk om at David Fincher skal skape endå ein oppfølgjar – i 3D sjølvsagt – med blant anna segmentregissørar som Zack Snyder (300, Watchmen) og James Cameron (Aliens, Avatar). Men strengt talt, så trur eg aldri at ein oppfølgjar kan skape det same preget, det same universet som originalen frå 1981 bringer fram. Herlegheit for ein film! Om du blir støtt av valden og den litt plumpe humoren – greit nok – me andre kosar oss med ein klassisk kultfilm!

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og delar velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju frå filmens verd på podcast eller siste vekes streaming.

Våren 1994 ble ungdommene Daimien Echols, Jessie Miskelly og Jason Baldwin dømt for barnedrapene i Robin Hood Hills. Byen West Memphis har lenge levd med denne saken og i senere tid har tvilen om skyldspørsmålet rundt de tre blitt debattert. De ble dømt på grunnlag av en tilståelse fra Jessie Miskelly som han senere gikk tilbake på og som kom frem under tvilsomme omstendigheter. I tillegg er denne tilståelsen fylt med hull og faktafeil.

Dagens sending vil handle om hvor vanlig dette fenomenet er med falske og manipulerte tilståelser. Det vil også være et fokus på ankesaken til Daimien Echols. Han er den eneste av de tre som sitter på dødscelle og anken hans kommer opp for domstolen i Arkansas den 30. september i år.

Lonnie Soury og Mara Leveritt vil gi sitt syn på hvordan dette vil ende.

Lonnie Soury forteller her litt om organisasjonen Free The West Memphis Three

Lonnie Soury Forteller her hvor vanlig det er med falske/manipulerte tilståelser

Kjendistøtten i saken har vært ganske stor. Johnny Depp, Dixie Chicks, Eddie Vedder, Jack Black og Henry Rollins er noen av kjendisene som offentlig har gitt sin støtte til The West Memphis Three. Mara Leveritt og Lonnie Soury forteller her om denne støttens effekt.

Damien Echols sak skal opp for høring den 30. september i år. Hva tror Mara Leveritt og Lonnie Soury vil skje?

Vatikanet er ditt pop-kulturelle nerdeprogram hver lørdag klokken 12. De sover aldri, de vil ringe deg opp og ha mer interessante ting å fortelle deg enn at du vil dø om syv dager. Sendingene kan du høre i reprise, eller du kan laste ned podcasts.

Konkurransa er som følgjer:

Korleis ville ditt alter ego ha vore?

Ville du ha hatt eit alter ego som kunne oppfordre deg til å gjere alt du ikkje tør – som i filmen Youth In Revolt – eller noko heilt anna? Dersom du har eit godt forslag (bonus for regissør/skodespelar-forslag) send ein mail merka med “Konkurranse” til kino@srib.no eller bruk skjemaet nederst i saka.

Med unntak av Youth in Revolt, såg me óg på den tsjekkiske filmen Landsbylæreren, i tillegg til at både Anders og Joachim tok eit djupdykk inn i sine filminteresser; Joachim til barndommens filmgleder og Anders til sin komponisthelt: John Williams.

Youth in Revolt – trailer

Michael Cera spelar som vanleg seg sjølv – ein sjenert tenåringsnerd. Men rolla som hans alter ego i filmen, Francois Dillinger, klarar å trekke opp filmen frå ei klassisk, klisjefylt romatisk komedie til ein overall ok komedie!

Landsbylæreren (Venkovský ucitel) – trailer

Etter ein utruleg saktegåande første halvdel tek filmen seg opp og fortel historia si godt. Mange trådar, klassisk “europeisk film” med lange sekvensar utan klipp. Ta ein tur på filmen – om ikkje anna for å få Bergen Kino til å skjøne at dei ikkje berre må satse på blockbustarane heile tida.

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og delar velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju frå filmens verd på podcast eller siste vekes streaming.

Konkurranseskjema