ash_crow/flickr

Super Tuesday

Hvem er egentlig kandidatene som leder etter Super Tuesday?

Tirsdag tredje mars var det duket for Super Tuesday, dagen hvor flest delstater i USA avholder primærvalg for demokratenes nominasjon for presidentkandidaten deres. 14 stater holdt avstemninger, deriblant Texas og California, to av de største delstatene. Denne dagen skulle 1,344 delegater deles ut, 34% av den totale summen delegater som trengs for å vinne presidentnominasjonen i juli.

Med i løpet var Bernie Sanders, Elizabeth Warren, Joe Biden, Mike Bloomberg og Tulsi Gabbard. Tellingen foregår fortsatt, men i skrivende stund er det Joe Biden som har stukket av med ‘seieren’ og sanket inn 610 delegater, Bernie sanders fikk 513 delegater, Mike Bloomberg fikk 61, Elizabeth Warren fikk 56 og Tulsi Gabbard fikk kun 2 delegater. Historisk sett har Super Tuesday vært en god indikasjon på hvem som ligger best an til å vinne og hvem som kommer til å falle fra. Reelt sett er nå kampen mellom Biden og Sanders da gapet til de andre kandidatene er for stort til at de kan klare å ta dem igjen.

Men hvem er egentlig Joe Biden og Bernie Sanders, og hva står de for politisk? Her får du en kort oversikt over de to mest lovende presidentkandidatene for demokratene.

Center of American Progress Action Fund/flickr

Joe Biden

Biden var visepresident for Obama fra 2009 til 2017, før det var han representant for Delaware i senatet. Han er en moderat demokrat som ønsker å bygge opp om middelklassen, styrke amerikanernes økonomi, og gi sosialhjelpen et løft. Dette ønsker han å gjøre gjennom å styrke arbeidstakernes situasjon, ved å øke den føderale minstelønnen til 15$ per time, utvide mulighetene til å bo og jobbe i distriktene, styrke arbeidsorganisasjoner og støtte opp om lønnsforhandlinger.

Biden ønsker å gi amerikanere en mulighet til å velge et offentlig helsetilbud, gjennom public option, et alternativ til private helseforsikringer som bygger på å utvide Obamacare. I tillegg vil han satse på bedre grunnskoleutdanning, og to år gratis undervisning på universitetet. Han ønsker å rette opp i flere av Trump-administrasjonens valg; først og fremst vil han signere Paris-avtalen på nytt og satse på et utslippsfritt USA innen 2050, gjenoppreise USA internasjonalt ved å pleie forholdene med allierte som har blitt svekket under Trump-administrasjonens ofte kontroversielle og uforutsigbare utenrikspolitikk, og dermed la USA gjeninnta rollen som «moralsk og økonomisk leder av verden».

cornstalker/flickr

Bernie Sanders

Sanders har tidligere vært ordfører i Burlington, før han i 1990 ble valgt inn i representantenes hus, og i 2006 ble valgt inn i senatet. Han er en selverklært demokratisk sosialist som ønsker å føre USA inn i en venstreorientert retning. Hans politikk utfordrer Bidens ved å ta tiltakene hakket lengre. En av hans hjertesaker er å bekjempe ulikheten mellom rike og fattige og ønsker å gjøre dette ved å blant annet tilby Medicare for all, som sikter på å avskaffe private helseforsikringer og erstatte de med et offentlig program, hvor Biden kun ønsker å utvide tilbudet Obama startet på, som ikke gir universell helsehjelp. Han ønsker også at offentlige universiter skal være gratis på bachelornivå, minske studenters studielån, samt står han inne for The Green New Deal, et sett med ideer og idealer for å få USA til å være klimanøytralt innen 2050. I tillegg står han for en romsligere migrasjonsreform som tar sikte på å tilby statsborgerskap til mesteparten av USAs udokumenterte innvandrere.

Sanders er altså litt romsligere på de fleste reformer, og får støtte fra den stadig voksende gruppen latinamerikanere, fra de yngre velgerne og fra mange arbeider- og middelklassevelgere som tror på et mer likestilt samfunn og som kategoriserer seg som liberale demokrater.

Kampen mellom Joe Biden og Bernie Sanders tilspisset seg etter Super Tuesday. Før denne dagen var det Bernie Sanders som hadde flest delegater, men Super Tuesday overrasket, og Joe Biden stakk av med seieren. Politikken til Biden blir av kritikere på venstresiden omtalt som for moderat da den ikke går like langt som Sanders politikk gjør. Spørsmålet her er dog om amerikanerne er klare for en slik politikk som Sanders ønsker, eller om det vante som Biden representerer føles litt tryggere – et like viktig spørsmål for Demokratene ved dette presidentvalget som det var i 2016. Demokratene står ovenfor et dilemma – På den ene siden kan Bidens politikk risikere å fremmedgjøre velgere som er lei av det etablerte politiske og økonomiske systemet i USA, en gruppe som ser ut til å vokse med årene og som representerer en stor del av Sanders base. På den andre siden kan Sanders mer radikale linje risikere å fremmedgjøre moderate sentrumsvelgere og ikke minst de store Demokratisk-allierte donorene fra næringslivet som har tette bånd til lederskapet i det Demokratiske Parti.

Sett i lys av denne stadig mer bitende skillelinjen i partiet blir det spennende å se hvem av dem som trekker det lengste strået og blir demokratenes presidentkandidat i juli 2020.

Siste podcaster

  • UMIR - Super tuesday - 06.03.2020
    I ukens sending av Utenriksmagasinet MIR går vi gjennom resultatene fra super tuesday. Super tuesday er en av de viktigste dagene i det presidensielle primærvalget i USA, som har som hensikt å gradvis finne hvilke av kandidatene fra demokratene som skal bli nominert. Vi går gjennom hvordan delegatene blir utdelt og hva som ser ut til å skje i tiden fremover. Programleder er Helene Knag og med seg i studio har hun med seg Victoria Croff Dreyer og Avery Miller.

Utenriksmagasinet Mir

I Utenriksmagasinet Mir kan du kvar veke høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Kvar fredag frå klokka 11 til 12 på Studentradioen i Bergen.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *