Repetitiv spøkelsesjakt

 

Noe mystisk er på ferde i dette hotellet. (Skjermdump: Mathias Løvvik)

Deilig sceneskifte

I motsetning til de forrige spillene I serien, befinner vi oss ikke I ett herskapshus lenger, men på ett flunkende nytt hotell, ett friskt pust som serien har hatt godt av. Hotellet er nemlig ikke bare en kul setting rent tematisk, men gjennomføres også veldig godt av skaperne hjemme hos Nintendo. Den polerte 50-talls stilen gjør seg godt både som solfylt og hyggelig hotell på begynnelsen av spillet, men føles også passe skummelt for både barn og voksne når natten senker seg.

Hotellet kan også påberope seg hele 15 etasjer, som alle fungerer som sitt eget “level” gjennom spillet, og hver etasje har sin helt særegne stil. Med alt fra ett forlatt Hollywood set, til en egyptisk pyramide byr Luigis mansion 3 på mye godt for øyet, som ser spesielt bra ut på Nintendos første HD konsoll.

Gooigi i action! (Skjermdump: Mathias Løvvik)

Støvsug din vei til seier

Dessverre for Luigis mansion 3, er ikke ett videospills eneste oppgave å se bra ut. Det skal også underholde og utfordre spilleren gameplay-messig. Her synes jeg nok at Luigis mansion ligger litt etter, selv om utforskningen av hotellet og dets forskjellige etasjer er underholdene nok de første timene, blir det noe repetitvt lengre utover i historien. Man får heller ingen nye verktøy eller våpen å leke seg med jo lenger man kommer. Og selv om enkelte av puslespills oppgavene blir noe vanskeligere, er det ikke særlig utfordrende for en voksen gamer av mitt kaliber. Noe som kanskje er like greit etter som at spillet stort sett er markedsført mot barn og unge.

Noe gøy kan man selvfølgelig ha det gjennom spillet, uavhengig av hvor svett man er. Blant annet dukker Luigis gørrete venn “Gooigi” opp igjen, etter å ha blitt introdusert I seriens 3DS tittel, noe som åpner opp for både flerspiller muligheter og nye måter å løse oppgaver og slåsskamper på.

Som vanlig venter det også ett sjefsspøkelse på oss på slutten av hver bane. Disse slåsskampene kan være utfordrende nok til at selv den mest selvsikre “gamer” må se seg slått i ny og ne. I tillegg ser de jo som alltid ekstremt pene ut.

 

Spøkelser har besatt dette pianoet…Skummelt! (Skjermdump: Mathias Løvvik)

Familiemoro!

I kjent Nintendo stil, er ikke historiemodusen det eneste å kose seg med her, Luigis mansion 3 kommer komplett med flere flerspillermoduser som er gøy for både store og små. Her kan man enten spille mot hverandre og konkurrere om hvem som klarer å samle flest poeng ved å denge forskjellige typer spøkelser I bakken for så å suge de opp i den patentere Poltergust-støvsugeren til Luigi. Her støttes alt fra 2-8 spillere.

 

Hva kan skjule seg bak denne døren? (Skjermdump: Mathias Løvvik)

 

Konklusjon

Dessverre synes jeg ikke Luigis mansion 3 møter alle forventinger når det kommer til historiemodus og varierende gameplay. Om dette er fordi jeg blir eldre og forventer en viss standard når det kommer til spillene jeg spiller er nok ikke helt godt å si, men jeg tror nok at jeg hadde hatt mer tålmodighet med spillet dersom jeg fremdeles var ung og sprek. Kontrollene kan til enkelte tider være frustrerende med spaker som skal dras i både den ene og den andre retningen samtidig som det skal trykkes samtlige knapper på kontrolleren. Det er derimot ikke til å legge skjul på at spillet ser nydelig ut -Og det er nok dette som redder Luigis mansion 3, hvert nivå er en fryd for øyet og sjefskampene er ikke akkurat fæle å se på de heller. Har du barn eller småsøsken du ønsker å så ett lite gaming frø I er dette en spillopplevelse som gjør seg ypperlig til akkurat dette!

 

 

Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Søksmål, Vårsalg, og Papa's Indieria
    Dedt begynner å bli vår og varmere vær! I den anledningen har Spillmagasinet laget en liste over spill som er på tilbud på Steam (frem til 21. mars, så løp og kjøp). Det blir også satt fokus på fremtiden for emulatorer, samt gravende journalistikk rundt Papa Louie og hans mange spisesteder. I studio: Ole, Benedikte, Og Agnar
  • Spillmagasinet: Hårete Kjærlighet i Fleng, og Blast to the Past
    Ny uke, samme bredde i innhold og moro! Det diskuteres kort om historien til Telltale Games, der noen kanskje har skrevet en liten sak om et av deres mange flotte spill. I tillegg får vi et gjensyn med Dampende Møkk, hvor grensen for hva som er greit og ikke greit i en dating sim blir testet, samt et tilbakeblikk til Team Fortress 2. Med andre ord: For en episode! I studio: Agnar, Benedikte, og Kristian
  • Spillmagasinet: Tears of the Kingdom bonus
    Endelig! Etter det som kjennes ut som en evighet har Agnar og Ole endelig funnet tid til å snakke uhemmet om Legend of Zelda: Tears of the Kingdom i denne bonusepisoden. Advarsel: Spoilers vil forekomme
  • Spillmagasinet: Layoffs, Fredelig bondeliv og Arkader
    I dagens episode snakker gjengen nok en gang om sparking innen spillindustrien. Dette fører til en prat om indiespill og mimring om arkader.
  • Spillmagasinet: Ibelin og Samhold Gjennom Spill
    Spillmagasinet har sett Ibelin, dokumentaren om en gutt med Duchennes muskeldystrofi som knyttet sine sosiale bånd gjennom World of Warcraft. Disse båndene ble bevist i begravelsen hans, da flere av online-vennene hans dukket opp. I sammenheng med dette har vi intervjuet regissør Benjamin Ree, og har en samtale rundt spillverdenens sosiale side. Intromusikk hentet fra Cold_Fire på Pixabay: https://pixabay.com/music/corporate-inspiring-ambient-187870/ I studio: Benedikte, Carl-Eirik og Ole Produsent: Johannes Optun Ansvarlig redaktør: Sofie Larsen Nesdal

 

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler