Lettskremt rørlegger bror! (Pressebilde: Nintendo)

Repetitiv spøkelsesjakt

Luigi returnerer nok en gang som Nintendos egne “Ghostbuster”.

 

Noe mystisk er på ferde i dette hotellet. (Skjermdump: Mathias Løvvik)

Deilig sceneskifte

I motsetning til de forrige spillene I serien, befinner vi oss ikke I ett herskapshus lenger, men på ett flunkende nytt hotell, ett friskt pust som serien har hatt godt av. Hotellet er nemlig ikke bare en kul setting rent tematisk, men gjennomføres også veldig godt av skaperne hjemme hos Nintendo. Den polerte 50-talls stilen gjør seg godt både som solfylt og hyggelig hotell på begynnelsen av spillet, men føles også passe skummelt for både barn og voksne når natten senker seg.

Hotellet kan også påberope seg hele 15 etasjer, som alle fungerer som sitt eget “level” gjennom spillet, og hver etasje har sin helt særegne stil. Med alt fra ett forlatt Hollywood set, til en egyptisk pyramide byr Luigis mansion 3 på mye godt for øyet, som ser spesielt bra ut på Nintendos første HD konsoll.

Gooigi i action! (Skjermdump: Mathias Løvvik)

Støvsug din vei til seier

Dessverre for Luigis mansion 3, er ikke ett videospills eneste oppgave å se bra ut. Det skal også underholde og utfordre spilleren gameplay-messig. Her synes jeg nok at Luigis mansion ligger litt etter, selv om utforskningen av hotellet og dets forskjellige etasjer er underholdene nok de første timene, blir det noe repetitvt lengre utover i historien. Man får heller ingen nye verktøy eller våpen å leke seg med jo lenger man kommer. Og selv om enkelte av puslespills oppgavene blir noe vanskeligere, er det ikke særlig utfordrende for en voksen gamer av mitt kaliber. Noe som kanskje er like greit etter som at spillet stort sett er markedsført mot barn og unge.

Noe gøy kan man selvfølgelig ha det gjennom spillet, uavhengig av hvor svett man er. Blant annet dukker Luigis gørrete venn “Gooigi” opp igjen, etter å ha blitt introdusert I seriens 3DS tittel, noe som åpner opp for både flerspiller muligheter og nye måter å løse oppgaver og slåsskamper på.

Som vanlig venter det også ett sjefsspøkelse på oss på slutten av hver bane. Disse slåsskampene kan være utfordrende nok til at selv den mest selvsikre “gamer” må se seg slått i ny og ne. I tillegg ser de jo som alltid ekstremt pene ut.

 

Spøkelser har besatt dette pianoet…Skummelt! (Skjermdump: Mathias Løvvik)

Familiemoro!

I kjent Nintendo stil, er ikke historiemodusen det eneste å kose seg med her, Luigis mansion 3 kommer komplett med flere flerspillermoduser som er gøy for både store og små. Her kan man enten spille mot hverandre og konkurrere om hvem som klarer å samle flest poeng ved å denge forskjellige typer spøkelser I bakken for så å suge de opp i den patentere Poltergust-støvsugeren til Luigi. Her støttes alt fra 2-8 spillere.

 

Hva kan skjule seg bak denne døren? (Skjermdump: Mathias Løvvik)

 

Konklusjon

Dessverre synes jeg ikke Luigis mansion 3 møter alle forventinger når det kommer til historiemodus og varierende gameplay. Om dette er fordi jeg blir eldre og forventer en viss standard når det kommer til spillene jeg spiller er nok ikke helt godt å si, men jeg tror nok at jeg hadde hatt mer tålmodighet med spillet dersom jeg fremdeles var ung og sprek. Kontrollene kan til enkelte tider være frustrerende med spaker som skal dras i både den ene og den andre retningen samtidig som det skal trykkes samtlige knapper på kontrolleren. Det er derimot ikke til å legge skjul på at spillet ser nydelig ut -Og det er nok dette som redder Luigis mansion 3, hvert nivå er en fryd for øyet og sjefskampene er ikke akkurat fæle å se på de heller. Har du barn eller småsøsken du ønsker å så ett lite gaming frø I er dette en spillopplevelse som gjør seg ypperlig til akkurat dette!

 

 

Siste podcaster

  • Hardcore: spillutvikling og dårlig vær
    I ukas sending er Petter, Mathias og Marius i studio. Gutta snakker om utviklingen av Horizon: Zero Dawn og evolusjonen av Guerilla Games. Marius og Mathias er uenige om Nintendo og Blizzard er i hardt vær.
  • Hardcore - En religiøs og musikalsk aften
    I ukens sending er det Mathias, Martin og Johannes som er i studio. Gutta diskuterer spillmusikk og tar opp sine personlige favoritter. Martin trer inn i rollen som hobbyteolog og diskuterer bruken av religion i rollespill. Film og adaptasjoner av spill er også et aktuelt tema om dagen og vi konverserer om hvorfor adaptasjonene sjelden fungerer, og prøver å finne en oppskrift på hvordan det skal fikses.
  • Hardcore: Spill-mafia og kloner
    I ukens utgave av Hardcore tar Johannes rollen som progamleder sammen med Marius og Petter i studio. vi snakker om Ubisoft som bryter formel, Johannes holder historie-foredrag, Petter har spilt den nyeste Pokémon klonen og Marius får snakket om den nye Witcher-serien fra Netflix
  • Hardcore: evige forsinkelser
    I ukens utgave av Hardcore tar Petter, Marius og Martin plass i studio for å diskuterere når E3 sitt dødsfall blir en aktualitet, enkelte konspirasjonsteorier rundt alle spillutsettelsene den siste uken og vi argumenterer for hvorfor vi elsker spill vi egentlig burde hate.
  • Hardcore - Nytt år, samme Hardcore
    Et nytt spillår står for dørene og i ukens sending er det Mathias, Johannes og Martin som ønsker det nye året velkommen.Vi snakker om de beste norskproduserte spillene fra 2019, som fikk sin anerkjennelse under helgens Spillprisen, og vi tar et tilbakeblikk på våre personlige favorittspill fra året som gikk. Men nå som vi går et nytt år i vente blir det selvsagt også samtaler om forventningene vi har til året som kommer.

 

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *