Tvillingene Mickey og Lou terroriserer et post-apokalyptisk Hope County (Foto: Pressebilde Ubisoft)

Fargerik post-apokalypse fra Ubisoft

ANMELDELSE: Far Cry er tilbake, denne gangen med et post-apokalyptisk eventyr.

Ubisoft har tatt nok et sidesprang fra hovedserien, og der Far Cry: Primal hadde en førhistorisk setting, tar Far Cry: New Dawn oss med på et eventyr i post-apokalypsen.

Fra en bad guy til en annen

En atomkrig har ødelagt sivilisasjonen, og Jorden må sakte men sikkert bygges opp igjen. Vi spiller som en spesialist fra levningene til den amerikanske regjeringen som reiser rundt og hjelper beboelser. Når de kommer frem til Hope County går alt til helvete, og veien til å gjenoppbygge området blir lang og hard, og det er hovedsakelig dette historien går ut på.

Før krigen terroriserte den gale kultlederen Joseph Seed innbyggerne av byen, men nå har tvillingene Mickey og Lou tatt over den rollen. Hope County får aldri nok av fæle mennesker. Far Cry-serien er kjent for å ha godt skrevne antagonister, og New Dawn er ikke et unntak. Mickey og Lou er fæle og brutale galninger som med sine Highway Men kontrollerer det meste du ser. De er ikke redd for å bruke vold for å skremme, og ingen er trygge.

I de scenene jeg faktisk har stått ansikt til ansikt med dem, har jeg faktisk vært bekymret for hva de ville finne på.

Historien i spillet er kanskje ikke den aller mest engasjerende, men funker allikevel ganske bra. Verdensbyggingen er ganske bra utført, og mesteparten av moroa ligger i å møte spennende side-karakterer og det å utforske resten av Hope County.

Prosperity må gjennoppbygges (Foto: Pressebilde Ubisoft)

Utforsking av en fargerik verden

Far Cry har alltid vært utrolig pene og store spill, men man har ikke alltid fått så mye ut av å gå rundt å utforske alle kriker og kroker. Nå er jakten på materialer som trengs for å bygge ting blitt viktig, og man får faktisk noe igjen for strevet med å lete i hus og hytter som er spredt rundt omkring. Alt dette trengs for å bygge opp hjembasen Prosperity.

Med ulike materialer man finner kan man bygge våpen og andre verktøy som kan brukes i kampen, men aller viktigst er etanol. Med etanol kan man forbedre ulike stasjoner i basen, som gir deg enda flere våpen, biler og lignende, og det er egentlig dette som er hoveddelen av spillet. Det gir deg en viktig grunn til å utforske verden rundt deg. Dette er et av spillets sterkeste sider, for verdenen er engasjerende og vakker å reise rundt i. I motsetning til Fallout, der atomkrigene har ødelagt så og si alt, er New Dawns verden fargerik og levende. Det er blomster over alt, og ville dyr regjerer der det ikke er beboelser. Det går nemlig ikke an å ha et Far Cry spill der absolutt alt, til og med dyrene, prøver å drepe deg. Heldigvis er dyrene nokså vanlige.

Hvis det hadde vært gigantiske mutantslanger tror jeg at jeg måtte ha lagt fra meg spillet.

En vakker og farlig verden (Foto: Pressebilde Ubisoft)

Lite nytt, men det fungerer

Med unntak av samling av materialer, er gameplayet nokså uforandret. Skytingen føles egentlig helt lik ut som tidligere, bortsett fra at våpnene ser mer hjemmelaget ut. Den største forandringen er mekanikkene de har tatt fra de siste Assassins Creed spillene, der fiender blir gradvis vanskeligere. Dette fungerer stort sett bra, det gir en hvis følelse av progresjon gjennom spillet og gjør at man føler at alle tingene man kan låse opp og forbedre faktisk har en funksjon. Men det kan være veldig frustrerende å forville seg inn i et område der fiendene tåler mer, og det føles litt rart å måtte tømme to hele magasiner på en enkelt fiende for å i det hele tatt ta skade. Personlig foretrakk jeg slik det var før, for akkurat nå føles det litt tilfeldig hva fiendene tåler. Utpostene som må frigjøres er også tilbake, men denne gang går det an å forlate dem for at tøffere fiender kan komme tilbake, og man kan frigjøre utposten nok en gang, for å få enda mer materialer.

Her funker level-systemet til fiendene ganske bra, for det gir mening at det skal bli vanskeligere og vanskeligere hver gang man gjør det.

Gjenspilling av utposter er egentlig valgfritt, men noen ganger føles det ut som man blir tvunget. Hovedhistorien blir til tider “låst” av man må fortsette å forbedre hovedbasen Prosperity og hjelpe sidekarakterer. Dette ødelegger litt av flyten i spillet, men det er heldigvis ikke noe som ødelegger det totalt.

Varierte fiender som alltid ser like ut (Foto: Pressebilde Ubisoft)

Mye å like

Post-apokalyptiske spill er på ingen måte en mangelvare. Det er en setting som siden spillhistoriens begynnelse har vært utforsket på ulike måter. Far Cry: New Dawn er på ingen måte et grensesprengende spill, hverken i Far Cry-serien eller som et post-apokalyptisk produkt. Men jeg må si jeg har kost meg. Det spillet gjør, gjør det bra. Det er ingenting som er kjekkere enn å råkjøre en bil, hoppe ut og plaffe ned fiender, eller bli jagd av en vill bjørn og unnslippe ved å hoppe utfor et stup og rømme ved hjelp av vingedrakten din. Her leverer New Dawn. Om du er fan av serien, eller om du er fan av post-apokalyptiske spill er det mye å like.

Siste podcaster

 

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *