Foto: Atlas stock-photo

Etrian Odyssey Nexus, ei historie om forvirring og kjærleik

ANMELDELSE: Eit spel, dypt i spelemakinske løyndomar, som presser den eldrande New 3DS maskina til det ytterste. Er det nok for å lykkes i ein marknad der målgruppa blir eldre?

Etrian Odyssey Nexus, startar med ein grandios opning der historia blir fortald om dei sju Yggdrasil-trea vera bygd opp av. Vidare får du sjå dei kongelege som ynskjer meir makt til seg sjølv, og dermed sender ut eventyrarar ut til ubode kontinent og land. Nexus tek opp historia ved landfellinga av eit slik kontinent. Der får du eit hint av spelets første mekanikk, tekstbasert historie. Du er ein ansiktslaus person som ledar ein guild av krigarar av forskjellege klassar. Du blir gjennom første sekvens lova båe gull og heider om du kartlegg forskjellege labyringtar for denne personen, som i god JRPG tvist visar seg å være kron prinsessa til nasjonen som eig skipet du er på.

Spelet startar, og problemane byrjar å vise seg.

Her startar spelet for fult. Du har alt gitt namn til Guilden din, og fingeren din leitar etter «Dra på eventyr» knappen. Den er uforståande utilgjengeleg, og etter ein kjapp tur til den lokale puben får du beskjed om å dra til Guild hovudkvarteret for å rekruttere nokre krigarar. I nexus har ein ikkje noko forhåndslaga karakterar, og ein må sjølv lage teamet sitt. Ein veljar klasse og kjønn på kver og ein av dei. Tilpassinga er begrensa til val av augefarge og hårfarge på eit førehandsvalt bilete av klassen. Eg må og nemne at her kjem ein av spelets DLCar inn. For ingen JRPG er komplett utan å kunne kjøpe bikinibilete av prepubertale jenter i suggestive stillingar. Når du har lage eit team med fem utvalde klassar, så kan du dra ein tur til baren igjen. Der får du ein serie med oppdrag som skal gjer Guilden din kjend blant overklassen på dette nye kontinentet. Du startar med det som må være det mest tragiske opningsoppdraget i noko spel. Du startar med å passe sauar, og sjølvsagt så forsvinn premiesauen til flokken. I ein serie med teksteventyr val, så kan du enten redde sauen utan noko drama, miste sauen heilt, eller sette i gong spelets første kamp. Det er i kampsystemet spelet visar deg det meiner alvor. Monstera er vanskelege, har tre gonger så mykje liv som deg, og er du uheldig så kan dei svake magikarane på andre rad, bli drepen med ein ferdighetsaktivering frå fienden. Nesten alle fiendar sin ferdigheiter har tillegsskade om spesielle krav blir oppfylt, som ulven sin Feral Slash, om ulven er i fremste rad, så gjer den ekstra skade på ein tilfeldig karakter i di bakarste rad. Din eigene ferdigheiter har tilsvarande når du kan velje dei.

Kampskjermen, med den valte karakteren sitt portrett.
Foto: Atlas stock-photo

Etter første level opp, så byrja for meg den verkelege kampen. Å finne menyen der eg kunne velje ferdigheitar til karakterane mine. Denne menyen er gjøymt bak namnet «Customise» og gjev ingen assosiasjon om sin funksjon som ferdigheitstree. Karakterane har tre «nivå» med ferdigheiter, der nivå 1 er altid tilgjengeleg, nivå 2 opnar når figuren blir level 20, og nivå 3 når figuren blir level 40. Når du har levert inn dei tre første rundane med «bli berømt» oppdrag, så har figurane dine blitt level 4 (ivertfall for min del), og då får du slipe til spelets hovudarena. Labyrintar. Du må ned i ein for å redde ein healer som har rota seg bort, og du finn denne healeren i andre rommet i labyrintent. Der får du eit nytt teksteventyr som kan ende med du prøvar å redde hunden hennar, eller slepar ho med deg, grinande og sutrande, tilbake til byen. På skjermen no har du ein del nye merker, som ein kvart sirkel som gradvis fyller seg opp, den har funksjonen som Random Encounter meter og fortel når du må slos mot monster. Og du har eit kompass. Her kjem hovuddelen av spelet inn, for du må sjølv teikne labyrintane inn på kartet. Der kan du ploppe ned alle moglege teikn, for forskjellege funksjonar.

Slik ser spelet ut mesteparten av tida i labyrinten. Foto: Atlas stock-photo

Spelet sel seg sjølv for DLC, for nokre ekstra kroner.

Så etter nokre timar, kjempa meg opp til level 7, så skjedde det som ikkje bør skje i eit JRPG. Eg møtte på ein bamse, og denne bamsen var vist sendt frå ein eller anna svært sint gud, for i level 7 med alt av utstyr tilgjengeleg, så blei eg drepen, igjen og igjen av denne bamsen. Diverre for meg, så måtte bamsen døy for at eg skulle få tilgang til trappa ned til etasje to, så då byrja nokre timar med grinding. Med eit system basert på antal skritt, og tilfeldighet så tek grinding evigheter. Etter sirka 3 timar grinding var eg level 9, og prøvde igjen. Nok ein gong døde eg i løype av to rundar kamp. I desperasjonen kom eg på dei to øvste dlceane i butikken. Desse gjev ekstra material for krafting, og ekstra xp. Så eg kjøpte dei. Dei låsar opp to quest som kan gjentakats i det uendelege, og dei gjev masse pengar og XP. Spilleøydeleggande mykje. Etter kjøpet, så repeterte eg xp questet fire gonger, og BOOM! Level 34. For å oppsumere: det tok 11 timar å nå level 9, utan desse questa, med questa gjekk eg frå level 9 til 34 i løpe av 15 minutt. Eg brukte alle pengane eg fekk, til oppgradere utstyr og nye våpen, og satte kursen mot bamsefar igjen. Og til min store overasking, så var bamse omtrent like vanskeleg no og. Den einaste fordelen eg hadde var eit støre utval av ferdigheiter. Etter ein kamp som haldt på å ende i min død igjen, så klarte eg så vidt å ta den. Tanken på å fortsette ned ein etasje til for å ta bossen i labyrinten blei for mykje.

Eit lite utdrag frå verdenskartet med labyrint to og litt ekstra. Foto: Atlas stock-photo

Avsluttningsvis må eg sei, eg har så lyst å like spelet, men får det ikkje til. Menyane er krunglete, viktige ting er gjøymt inn i langtrekte dialogar og filmsekvensar, og spelet kjennes treigt og tungt å spele. Alt i alt eit spel som eg ynksjer var betre en det er.

Siste podcaster

  • Hardcore: Spill-mafia og kloner
    I ukens utgave av Hardcore tar Johannes rollen som progamleder sammen med Marius og Petter i studio. vi snakker om Ubisoft som bryter formel, Johannes holder historie-foredrag, Petter har spilt den nyeste Pokémon klonen og Marius får snakket om den nye Witcher-serien fra Netflix
  • Hardcore: evige forsinkelser
    I ukens utgave av Hardcore tar Petter, Marius og Martin plass i studio for å diskuterere når E3 sitt dødsfall blir en aktualitet, enkelte konspirasjonsteorier rundt alle spillutsettelsene den siste uken og vi argumenterer for hvorfor vi elsker spill vi egentlig burde hate.
  • Hardcore - Nytt år, samme Hardcore
    Et nytt spillår står for dørene og i ukens sending er det Mathias, Johannes og Martin som ønsker det nye året velkommen.Vi snakker om de beste norskproduserte spillene fra 2019, som fikk sin anerkjennelse under helgens Spillprisen, og vi tar et tilbakeblikk på våre personlige favorittspill fra året som gikk. Men nå som vi går et nytt år i vente blir det selvsagt også samtaler om forventningene vi har til året som kommer.
  • Softcore - Pokemon Sword/Shield
    I denne utgaven av Softcore, bonusutgaven av Hardcore, er Petter og Mathias på den nyeste inklusjonen i hovedserien for Pokemon - nemlig Sword/Shield, sammen med vår egen ansvarlige redaktør Tarjei! Vi ser på kontroversene som har ledet opp til lanseringen, uttrykker kjærlighet og hat for diverse karakterer og nye Pokemon og debatterer om det egentlig er en fullverdig Pokemon-tittel.
  • Hardcore - 2019: Helt ok
    I en slags oppsummering av semesteret tar Petter, Johannes og Marius plass i studio for å reflektere litt! Vi prøver å bestemme oss for tiårets spill og ser på alle kontroversene som har tatt plass i løpet av året. Vi får også ett tilbakeblikk på Mickey in The Castle of Illusion som ikke går veien du tenker og ser på Playstation sin rike historie.
  • Johannes + Keanu=SANT
    I denne ukens episode tar vi en titt på Nintendos nyeste søksmål, og snakker enda mer om Jedi: Fallen order. Johannes inrømmer sine ekte følelser for Keanu Reeves og Mathias snakker om at strategispill også er bra på konsoll??? I studio: Mathias, Marius og Johannes
  • Softcore - Star Wars Jedi: Fallen Order
    I denne utgaven av bonuspodcastet vårt tar Petter, Johannes og Marius for seg en av høstens største titler, Jedi: Fallen Order. Med hjelp av Håkon fra Jedirådet tar vi et dypdykk i handlingen, alle mulige canon-detaljer fra andre Star Wars-produkter og litt annet tull - bare å stålsette seg!
  • Hardcore - Death stranding awards
    I ukens sending snakker Petter, Marius og Mathias om alle de forskjellige Game awards nominasjonene og irriterer seg nok igjen over Battle royale spill. Marius belærer oss alle om Witcher-spillseriens historie og Mathias tar en titt på hva som skjedde med Dead island 2. I studio: Petter, Marius og Mathias
  • Hardcore - Stjernekrig og lommemonstre
    I ukens sending er Petter, Johannes og Mathias i studio hvor det blir mye snakk om to av høstens største utgivelser, Jedi: Fallen Order og Pokémon Sword/Shield. Det blir amper stemning i studio når gutta diskuterer den nye traileren til Sonic the Hedgehog, og vi mimrer tilbake til Nintendo Wii.
  • Hardcore - Dødens sending og revolusjon i gatene
    I ukens utgave av Hardcore er Mathias tilbake i programlederstolen, gutta mimrer tilbake til glansdagene på Gamestop og diskuterer Fallout 76s nydanne aristokrati. Temaet for sending er død, og utviklerne bak PUBG blir holdt ansvarlige for å ha siktet sin Titanic rett mot isfjellet. Kontroversielle kinesiske tiltak får gjengen til å reflektere rundt sin egen tidsbruk på spill. Denne trippel-M sendingen med Mathias, Martin og Marius kan du ikke gå glipp av!
  • Hardcore - Blizzcon og stjernekriger
    I ukens utgave av Hardcore tar guttene for seg Blizzcon og den lunkne tilbakemeldingen det fikk, Mathias ser tilbake på Star Wars: KOTOR og Petter forklarer hvordan The Outer Worlds er Fallout, bare at det faktisk er et bra spill.
  • Hardcore - Jomfrudom og trening
    I ukens utgave av Hardcore snakker Petter ut om hemmeligheten til hans veltrente figur, Martin kommer med en skamfull inrømmelse om hans LAN-jomfrudom og Johannes tar oss med tilbake til 90-tallet når han forteller om hans opplevelse av å spille gjennom remaken av MediEvil.
  • Softcore - Borderlands 3
    I vår første episode av Softcore, der vi tar et dypdykk i en ny utgivelse ut av lidenskap, tar Petter, Martin og den hjemvendte sønn Asbjørn-Heike for seg Borderlands 3! I denne episoden tar gutta spesifikt for seg handlingen i spillet, hvor viktig den er, hva som funket og det som garantert ikke fungerte mens de fortsatt prøver å overbevise seg og lytterne om at spillet er bra (vi lover).
  • Hardcore - Spillklonene angriper!
    I ukens sending blir det enda mer snakk om Blizzard, men denne gangen om det potensielle Diablo 4. Marius har vært på spillkonferansen Konsoll her i Bergen, Johannes har kost seg med Yooka Laylee and the Impossible Lair og Mathias snakker om Leage of Legends verdensmesterskapet.
  • Hardcore - Risky politikk og japanske størrelser
    Petter er tilbake fra USA tur og returnerer til programlederstolen. Gutta bryner seg på litt høyaktuell politikk rundt Blizzardkontroverser samt diskuterer Playstation 5. Er Fortnite dødt er ordene på alles lepper for tiden og mobilspill er som vanlig kjipe og kjedelige. Google Stadia blir møtt med sterk skepsis og bilder av ting som ikke egner seg for søndagsmiddagen må slettes for å gjøre plass til Modern Warfare.

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *