En sjarmerende og rotete konklusjon

Hele 14 år har passert siden Kingdom Hearts 2 først kom ut på Playstation 2, og helt siden den tid har fansen ventet i spenning på hvordan det neste nummererte spillet i serien kom til å bli. Det har selvsagt ikke vært mangel på produkter fra serien gjennom disse 14 årene med et flertall av remastere, sidespill og andre produkter på utallige systemer. Men nå i 2019 har vi endelig nådd det neste store innslaget og det som skal være det siste eventyret innenfor denne spesifikke sagaen. Og da kommer jo det store spørsmålet, når det opp til forventningene mange har satt seg siden det ble annonsert i 2013? Både ja og nei.

Et fantastisk eventyr

For de uvitende, så er Kingdom Hearts 3 en action-RPG der du kontrollerer en ung gutt som heter Sora, og han kan kontrollere et våpen som kombinerer de to mektigste tingene som eksisterer: ett sverd og en nøkkel (?). Og ved hjelp av dette keybladet reiser du gjennom forskjellige Disney- eiendommer der “Heartless” har infiltrert, og prøver å stoppe Organization XIII og deres medlemmer fra å igangsette en ny krig mellom lyset og mørket. Og denne reisen er en fryd og glede å ta del i fra den spillmessige siden. Det er ikke mye som har endret seg fra de tidligere innslagene, men det har blitt innovert nok til at det føles friskt ut. Som tidligere kan du bruke keybladet ditt til å slå sammen komboer både i luften og på bakken for å yte maksimalt, eller du kan bruke forskjellige magiske angrep med dødelig effekt.

En av de gøyere innovasjonene er formene våpenet ditt kan ta med de returnerende situasjon-kommandoene. Etter at du har klart å dra sammen nok komboer, kan du bruke trekant-knappen til å formere våpenet ditt og få en ny versjon som gjør helt forskjellige ting og mer skade samtidig. Hva du kan gjøre varierer selvsagt på hvilket keyblade du er utstyrt med, og det er mange av de å velge fra jo lenger du kommer i spillet. Variasjonen i våpen du kan bruke, oppgraderinger de kan gis og evner du kan utstyre Sora med etter hvert som du går opp i nivå er en fornøyelse å utforske.

Hvis du elsker å bare hakke løs på ting og føle deg mektig, er dette allerede årets spill for deg.

En liten ulempe med alle disse nye og mektige våpenformene, situasjonkommandoene og fornøyelsespark-attraksjonene som oser mektighet er at det virket som at Square Enix glemte å gjøre noe med mektigheten til fiendene våre i samme slengen. Selv på Proud Mode, den høyeste vanskelighetsgraden, var det tilsynelatende enkelt å komme seg gjennom hele spillet uten å dø mer enn et par ganger på grunn av mange av egenskapene dine som gjør deg umulig å skade i lange tidsperioder. Først trodde jeg det bare var meg som endelig hadde vokst opp og blitt god, men flere spillere og fans av serien har rapportert lignende saker. Men det er jo ekstremt gøy uansett, så hvem bryr seg?

…hvis du ser vekk fra handlingen

Det som er mindre gøy er å prøve å forstå handlingen som utspiller seg her. På dette punktet består hele Kingdom Hearts-serien av 12 spill, der tilsynelatende ingen av de har kommet ut i kronologisk rekkefølge. Square Enix er selvsagt fullt klar over dette, og har gitt spillerne et stort sammendrag rett i hovedmenyen sånn at du har en liten sjanse til å forstå hva som har bygd opp til det som skal være slutten på denne sagaen. Men det hjelper ikke det som skjer i dette spillet.

Alle Disney-eiendommene du reiser gjennom i spillet har sine egne konsentrerte handlinger, og de varierer kraftig i kvalitet.

Et godt eksempel er Toy Story-universet, der handlingen er unik fra filmene og faktisk har en tematisk underliggelse som hjelper å bygge opp og lære Sora ting om seg selv i forhold til temaer som vennskap. Et mindre godt eksempel er Frozen-universet, som egentlig bare har tatt 4-5 scener fra filmen mens Sora står i bakgrunnen og sier “wow”. Handlingen du får i hver verden er en av disse to opplevelsene.

Og den større historien om kampen mellom lyset og mørket, Organization XIII og alle vennene dine (som er for mange til å navngi) blir ikke representert særlig godt heller. Hvis du har lest deg opp og forstått alt som har skjedd før Kingdom Hearts 3, er det mye som kan plukke fra hverandre her. Forklaringen blir vag i interesse av å ikke spolere noe, men mange karakterer tilsynelatende dukker opp i et par minutter for så å forsvinne i flere timer, karakterer som fortjener mer tid på skjermen etter dramatiske handlinger får ikke nok tid, og hull i handlingen blir prøvd tettet på ulogisk vis. Kingdom Hearts-serien har alltid levd på hinting og teoriskaping fra fans om hva som skjer/kan skje, men på et punkt blir det for mye og det punktet var noen år siden.

Fortsatt verdt å oppleve

Selv om historien er et eneste stort rot som er tilsynelatende umulig å redde på dette tidspunktet, er det en viss sjarm og moro ved det å spille Kingdom Hearts 3 som er uungåelig. Selve slagkampene er flashy og variert, og er noe av det visuelt og spillmessige sterkeste jeg har sett på flere år. Du har ekstremt mange muligheter og variasjoner å spille med Sora på, og en fantastisk variasjon av fiender å kjempe imot som gjør du kan lære noe nytt hele tiden. Selv om historien skuffer i det store bildet, er det fortsatt mye å elske med enkelte historie-elementer og sjarmen til mange av Disney-karakterene du møter underveis og de unike filmsekvensene ment for dette spillet. Det er kanskje ikke noe av det beste fra Kingdom Hearts, men det er fortsatt et særdeles bra spill.

Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Søksmål, Vårsalg, og Papa's Indieria
    Dedt begynner å bli vår og varmere vær! I den anledningen har Spillmagasinet laget en liste over spill som er på tilbud på Steam (frem til 21. mars, så løp og kjøp). Det blir også satt fokus på fremtiden for emulatorer, samt gravende journalistikk rundt Papa Louie og hans mange spisesteder. I studio: Ole, Benedikte, Og Agnar

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler