(Foto: Aljazeera/ Christian Hartmann for Reuters)

Er “De gule vestene” blitt et ikon?

Bevegelsen "de gule vestene" har fått stor oppmerksomhet for sine demonstrasjoner, noe andre land har, og ikke minst, kan la seg inspirere av videre.

Hvem er de gule vestene?

De gule vestene har siden november 2018 protestert mot styresmaktene i Frankrike. Protestene startet på bakgrunn av president Makrons ønske om økte oljeavgifter. Hovedsakelig var det menn og pendlere som tok til gatene, men protestene eskalerte fort og større mengder sluttet seg til, samt at flere saker har blitt inkludert i protestene. I den senere tid har mengdene rundt protestene roet seg, men de resterende protestantene har blitt mer voldelige. På bakgrunn av dette har det oppstått flere sammenstøt mellom demonstranter og politifolk, flere er blitt skadet og arrestasjoner har forekommet. Bevegelsen har fått mye oppmerksomhet rundt i Europa, og inspirert til “gule vester” demonstrasjoner andre steder enn bare Frankrike.

De gule vestene er ikke en organisasjon, snarere enn bevegelse med lite organisering, som mobiliserer seg via sosiale medier, de er en mengde mennesker mobilisert på tross av ideologi og politisk tilhørighet som samler seg for å utrykke sin misnøye overfor statsmaktene i Frankrike. Det startet med utrop om økte oljepriser, og senere til andre mer omfattende utrop. Ettersom de første protestene handlet om oljepriser og hvilket utslag det ville ha på Frankrikes mange pendlere, er «uniformen» passende. Refleksvestene, som har blitt deres symbol henger tett sammen med kravet om at alle bilister i Frankrike er påbudt å ha refleksvest i bilen sin. Refleksvesten har dog blitt et symbol på noe langt bredere, en mengde borgere som samles av ulike grunner, men alle for å bli hørt av myndigheten. Ettersom refleksvester er tilgjengelige for enhver, er også barrierene for å delta mindre. Refleksvestene bærer med seg et folkelig preg hvor alle kan være med i kampen mot den økende forskjellen mellom eliten og borgerne.

 

(Foto: Stephane Mahe / Reuters / Scanpix)

“Gule vester” andre steder?

I Belgia har det også oppstått demonstrasjoner med demonstranter kledd i gule vester. Demonstrasjonene startet ikke på samme grunnlag som i Frankrike, hvor oljeprisene var utløsende faktor, men heller av produktet som de tidligere demonstrasjonene skapte, en voldsom oppslutning rundt misnøyen overfor styringsmakter. Flere tusen belgiere tok til gatene for å protestere mot statsministeren, Michel for å kreve hans avgang. I likhet med Frankrike har protestene vært voldsomme, hvor det har oppstått sammentreff mellom demonstranter og politibetjenten. Derimot har det ikke vært voldelige demonstrasjoner i Nederland, hvor gule vester også har vært brukt under demonstrasjoner. Bakgrunnen for demonstrasjonene er i likhet med Frankrike og Belgia en borgerlig følelse av å ha en manglende stemme i det politiske bildet.

Det man ser er en fellesbetegnelse for disse demonstrasjonene er den generelle misnøyen rundt styringsmakter i landet, og følelsen av en økende forskjell mellom politikere og velgerne. Store omveltninger forekommer i mange europeiske land hvor tradisjonelle partier faller sammen, og høyrepopulistiske partier er på fremmarsj. Det skaper elitekamper i det politiske bilde, som på sin side skaper en splitt mellom politikere og velgere. Fortsetter denne trenden med utskiftninger av partier, og befolkningers generelle misnøye er det godt mulig at flere land vil få sine egne bevegelser ikledd gule vester. Nederland har dog vist at ikke alle “gule vester” demonstrasjoner trenger å være voldelige, så en direkte overførbarhet vil ikke nødvendigvis forekomme ettersom ulike land har egne kulturer for mobilisering og demonstrering. Derimot er graden av organisering med på å gjøre “de gule vestene- demonstrasjonene” usikre, vi ser stadig tendenser til omveltninger i bevegelsen, hvem som er med, hvilke saker som blir prioritert og hvilke metoder som blir brukt for å ytre nettopp disse meningene. Denne uvissheten kan føre til at bevegelsen snarere vil blusse opp ulike steder for så å svinne hen igjen.

 

Vil du vite mer om “De gule vestene» kan du lytte til ukens sending av UMIR og Nyhetsuka når du vil på podcast.

 

Siste podcaster

  • UMIR - De Gule Vestene i Frankrike - 08.02.2019
    I denne ukens sending av Utenriksmagasinet Mir håndterer vi protestgruppen "de gule vestene" som oppstod som en sosial bevegelse på bygden i Frankrike og ble et nasjonalt fenomen. Magnus er tilbake i studio som programleder, og med seg i studio har han den gamle ørnen Snorre Vange og vår kjære nye medarbeider Øystein Vedvik. Kommentaren ble skrevet og spilt inn av Sondre Aanstad, mens intervjuet av Paal Frisvold ble utført av Jakob Kirkholt.

 

 

Utenriksmagasinet Mir

I Utenriksmagasinet Mir kan du kvar veke høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Kvar fredag frå klokka 11 til 12 på Studentradioen i Bergen.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *