Samonosuke er vår helt i dette spillet. (Skjermdump: Petter Villanger)

Et lunkent gjensyn

ANMELDELSE: Onimusha: Warlords er nøyaktig sånn som du husker det.

Remastere og remakes har vært en ganske synlig trend de siste årene, med mange populære spill fra forrige konsollgenerasjonen som har tatt steget videre til å komme ut på PS4, Xbox One og Switch. Capcom bestemte seg for å gå enda litt lengre tilbake i tid og gjenopplive en spillserie som har vært mistenkt død siden 2006. Det første spillet i denne serien kom ut i 2001 og var kalt Onimusha: Warlords, og har nå fått en liten oppfrisker for den moderne generasjonen med konsoller. Onimusha: Warlords er en av de mange “skrekk”-spillene fra det tidlige århundreskiftet, og deler mange likheter med en av Capcom sine andre eiendommer, Resident Evil. De eneste store forskjellene er at skytevåpen og zombier er byttet ut med samuraisverd og demoner fra japansk mytologi.

Prinsesse i trøbbel

I Onimusha: Warlords kontrollerer du en samuraikriger som heter Samonosuke (prøv å si det raskt 3 ganger). I starten av spillet blir kusine og prinsesse Yuki bortført av demoner som prøver å overta landet, og det er din jobb å krige deg gjennom utallige demoner og ekle skapninger for å redde prinsessen. Og som litt støtte får du besøk av såkalte “oni” som gir deg makten til å kontrollere en metallhanske som kan samle opp demonsjeler og gjøre deg sterkere.

Helt i starten av spillet har du bare en standard katana som tilsynelatende ikke gjør noe spesielt, men etter hvert som du samler opp sjeler og kommer deg gjennom bygninger får du sjansen til å bytte mellom 3 forskjellige og mektige sverd som alle har forskjellige elementer; Raizan, Enryuu og Shippuu. Shippuu-sverdet for eksempel er en dobbeltsidig katana som gir deg sjansen til angripe raskere, men gjør deg svakere for angrep fra fiender. Som sagt gir hansken deg muligheten til å samle opp sjeler for å oppgradere utstyret ditt. Røde sjeler gir deg liv tilbake, gule sjeler gir deg oppgraderingspoeng og grønne sjeler gir deg magi. Men dette må du gjøre manuelt ved å holde inne en spesifik knapp fram til sjelene når hansken din. Dette er det første hintet av en spillmekanikk som er foreldet og egentlig kunne holdt seg til fortiden. Man skulle tro at en magisk hanske kunne samle opp sjeler for seg selv, men tvert imot. Valget mellom å se viktige oppgraderingspoeng flyte bort fordi du må drepe noen flere demoner eller samle de opp og ta skade fra demonene er ikke et fornuftig valg.

Utdatert eller ikke, alltid gøy å kutte demoner i stykker. (Skjermdump: Petter Villanger)

Som med mange andre spill i denne sjangeren fra det tidlige 2000-tallet bruker du halvparten av tiden din å nedkjempe demoner med forskjellig utstyr og egenskaper, og den andre halvparten av tiden på å løpe fram og tilbake for å finne gjenstander som trengs for å låse opp dører og lignende for å komme deg videre i historien din. Dette hadde vært grei skuring hvis det ikke var for at hver gang du går inn i nytt område, er det garantert å være demoner der. Hvis du dreper fire-fem demoner i et rom, går inn i det neste for å plukke opp noe og så går tilbake kommer de samme fire-fem demonene tilbake igjen. Det å bruke sverdene og magien din for å drepe demoner er fortsatt overraskende gøy og føles bra ut for et spill som er 18 år gammelt, men når du må bekjempe de samme rekkene med fiender fordi du glemte å plukke opp noe viktig tidligere og må løpe tilbake forsvinner moroen rimelig fort. Dette hjelpes ikke av at kartsystemet er helt håpløst, og du ender opp med å måtte lære deg hvor alle rommene og bygningene er på egen hånd ved å løpe gjennom de 3-4 ganger for å huske hvor noe er i det hele tatt.

“HD-grafikk”

Onimusha: Warlords kom originalt ut på Playstation 2, og det merkes ekstremt godt. Capcom har ikke akkurat dratt ut sjekkheftet for å raffinere teksturene på det 18 år gamle spillet her. Ja, mange av teksturene har blitt gjort mer tydelige så du kan faktisk se hva du kjemper mot, og det ser rimelig bra ut for et meget gammelt spill, men alle bakgrunnene og karaktermodellene ble visst glemt bort når de raffinerte teksturer. Enkelte gjenstander ser mye mer høydefinisjonsaktig ut enn andre, og det bærer både med seg en viss sjarm samtidig som det ødelegger noen av filmsekvensene som garantert ikke ble grafisk oppgradert.

 

Disse sekvensene lukter 2001 på lang vei. (Skjermdump: Petter Villanger)

Det hjelpes heller ikke av at ingen av disse nevnte filmsekvensene kan hoppes over. La oss si at du må gjennom en 2 minutter lang filmsekvens, som leder inn i en stor bossfight, og så dør du i denne bossfighten. Du blir tatt helt tilbake til spillets meny, må laste opp igjen den mest nylige filen du lagret på (du kan bare lagre ved veldig spesifikke punkter som har et “magisk speil”), løpe tilbake til stedet der du aktiverer filmsekvensen, og se hele sekvensen på nytt. Ikke akkurat den mest engasjerende hendelsen du kan se for deg.

Preg av en annen æra

Selv om det er mye i veien med Onimusha: Warlords, kan jeg ikke si at jeg mislikte det så ekstremt som det kanskje virker som med klagene ovenfor. Spillet bærer mye preg av gammeldags spilldesign som egentlig ingen av oss savner, men det er unikt spill som var særdeles godt mottatt i sin tid, og det er lett mulig å se hvorfor. De tre samuraisverdene og magien du kan bruke for å bekjempe demoner var vanskelig å bli lei av i løpet av de fem timene jeg brukte på å spille gjennom hele spillet, og puslespillene og gåtene du måtte løse føltes veldig givende når du endelig fikk de til. Lagringssystemet, filmsekvensene som du ikke kan hoppe over, og merkelige animasjonene fungerer strengt tatt ikke i 2019, men det er et fint throwback til hvordan spill var før i tiden. Hvis du har spilt dette helt tilbake i sin tid er det garantert ikke verdt å plukke opp nå, men hvis spillerfaringen din er tynn er det kanskje verdt utfordringen.

Siste podcaster

  • Hardcore-Pax Hardcore
    Pax Hardcore er et faktum. I studio styrer Asbjørn-Heike programet for siste gong, Håkon gjestar studio med gode meiningar, og Petter er siste gjenværande medlem. I dag preikar gutane om inntrykk frå E3, litt om Electronic Arts sine siste stunt, dansar litt til taktane i Cadenc of Hyrule sine groovy beats, gjev gode anbefalingar til spel som passar rundt eksamen, og deira personlege spel for vårsemesteret 2019.

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *