Get Out (foto: United International Pictures)

Hvordan lage en god “plot twist”

Hvordan rundlure publikum

Vi har alle kjent på sjokket og den frydefulle følelsen av å ha blitt fullstendig rundlurt av en film. Du trodde du klarte å henge med underveis, og hadde et par anelser om hva som kom til å skje, men så! Plutselig tar filmen en helt annen vending og viser deg at du helt har oversett noen av de tydeligste tegnene som ble gitt underveis. Du føler deg litt dum, men samtidig utrolig tilfredsstilt og underholdt over overraskelsen. Så hvordan får man dette til?

Rett foran nesen din

En undersøkelse gjort ved universitetet i California viste at folk som hadde lest en bok ofte likte den bedre dersom de hadde blitt fortalt slutten på den på forhånd. Lite sannsynlig tenker du? Selv om folk oftest hater spoilere, kan de også være med på å bygge opp spenningen til resten av fortellingen. Siden du da vet utfallet, er veien opp mot klimakset ekstra spennende og man blir interessert i å se om man klarer å plukke opp alle hintene som leder til den store finalen. Universitetet delte opp deltakerne i to grupper som skulle lese de samme bøkene, hvor den ene gruppen fikk vite slutten på boka, mens de andre ikke visste hva som ville skje. Gruppen som hadde fått vite slutten på boka, ga bøkene en klart høyere poengsum enn de som ikke visste hva som kom til å skje. Sannsynligvis var dette fordi de klarte å se alle de små detaljene som forfatterne hadde lagt inn i fortellingen, som en ellers ville oversett eller ikke tenkt over dersom man ikke visste hva som kom.

Tingene som ligger rett foran nesen din er oftest de vanskeligste å se.

 

Nå ser du det… nå gjør du det ikke

Det finnes en uendelig skare med filmer som har forsøkt å lage gode vendepunkt som skal sjokkere og overraske fansen, men samtidig få hele historien til å gi mening og forklare hvordan karakterene og handlingen klarte å lure deg trill rundt! For å illustrere hva jeg mener lager en god plot twist, vil jeg bruke to filmer for å vise eksempler på hva som gjør en “plot twist” god og hva som gjør den dårlig.

***SPOILER-ADVARSEL!***  Merk at de neste avsnittene forklarer hvordan to filmer har brukt plot twister i sin fortelling, og at de blir forklart for å illustrere eksempel på dårlige og gode måter å lage en “plot twist” på.

Now You See Me (2013)

La oss begynne med et eksempel på en film som ikke får dette til, Now You See Me, hvor vi får vite at politibetjenten som har jaktet på tryllekunsterne gjennom hele filmen, egentlig er hjernen som står bak hele operasjonen tryllekunstnerne prøver å utføre. Overraskelsen kommer helt på slutten, i en av filmens siste scener, og som seer blir en sittende forbauset igjen med en litt bitter ettersmak. Plotvridningen kommer ikke på en naturlig måte, den føles ikke tilfredsstillende ut. Så hva er det som gjør at det ikke funker? For det første er det ingen ledetråder eller spor som legges inn underveis i filmen som kan vise oss til at det ville være logisk at en innad i politiet hadde en finger med i spillet å gjøre. For det andre føles det ut som en total omskriving av karakteren helt på tampen. Det føles forhastet og uferdig, og som om filmskaperne bare ville presse det inn for å få en sjokkerende slutt. Denne typen plotvridning veier alt for tungt på sjokkfaktoren for seeren. Men her holder det dessverre ikke, ettersom måten karakteren oppfører seg på slutten av filmen ikke passer med noe av det vi har sett av ham tidligere.

Get Out (2017)

En film som fungerer godt som et moteksempel på denne typen plotvrigning er Get Out. Her viser det seg etterhvert at svigerfamilien til Chris Washington er en gjeng med psykotiske mordere som dreper mørke folk for å overta kroppene deres. Plottet tar en ekstrem vending, men når filmen avslører at familien er psykopater, og at til og med kjæresten Rose er med på det, faller plutselig alle bitene på plass. Alle de små hintene man har fått igjennom filmen, men som man ikke har tenkt på eller som man har tolket på en annen måte, faller plutselig sammen og du innser at tegnene har sittet foran deg hele tiden. Plottet har en klar oppbygging i spenningsmoment, og man sitter og lurer på hvem som egentlig er snille og hva som egentlig er virkelig, og så skjønner man plutselig alt. Her får plotvridningen en tilfredsstillende løsning, siden du har hatt en liten mistanke om at kanskje ikke alle karakterene er sånn som de skal fremstilles. Du sitter igjen med en indre følelse av at mistankene dine var rett, samtidig som du får en slags “aha”-opplevelse over alle de små sporene som ble lagt ut underveis. De små hintene gjør at plottet plutselig føles mer intrikat og velutviklet ut, og du får lyst til å se filmen igjen for å se hvilke spor du gikk glipp av underveis. Det er dette som gjør en plot-twist god.

 

Siste podcaster

  • 06.12.18 - Anime bonanza
    Magnus og Phuong i studio får besøk av Michael i Kinosyndromets anime bonanza! Her prøver vi å definere hva anime egentlig er, hva våres favoritter er, pensumfilmen Akira som åpnet veien for anime til vesten, anime sin påvirkning for vestlig media og til slutt snakke om "østens Pixar": Studio Ghibli. Er du usikker på hvilken anime du skal begynne på, så kan du høre våres anbefalinger også!

 

Kinosyndromet

Vi synsar om sett og høyrt innan film og tv med oppdateringar, diskusjonar, meldingar og anna nammenam. Vi sender kvar torsdag kl. 11:00 på radioens frekvensar og nettradio. Du kan også laste ned våre podcasts, og følg oss gjerne på Facebook.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *