Sylvanas vs. Anduin (Pressefoto: Blizzard)

En nasjon i krig

ANMELDELSE: Etter et år med pause fra World of Warcraft ble det veldig vanskelig å holde seg unna. Endelig er Battle for Azeroth her.

Det kan være vanskelig å skrive en grundig anmeldelse av en ny World of Warcraft ekspansjon. Det er veldig mye innhold og endringer, så det tar tid å komme seg igjennom alt. I tillegg blir ikke alt lagt ut med en gang, men gradvis gjennom den toårige levetiden til utvidelsen. På grunn av dette vil ikke denne anmeldelsen gå like grundig gjennom alt sammen, men bestå mer av førsteinntrykk av mine tanker rundt alt det nye med fokus på sonene og de nye oppdragene . Dette blir altså en veldig “casual” anmeldelse, og jeg planlegger å skrive en oppdatert anmeldelse etter hvert når jeg har fått mer tid til end-game.

For en fullstendig oversikt over alle nyheter og endringer vil jeg anbefale denne guiden

Nye allianser

World of Warcraft har alltid handlet om kampen mellom de to faksjonene Horde og Alliance. I løpet av de fleste ekspansjonene har det alltid skjedd ting som gjør at de midlertidig må kjempe sammen mot en felles trussel. Etter The Burning Legion ble slått i slutten av Legion begynte det å eskalere mellom Horde og the Alliance, noe som endte i et slag der The World Tree i Teldrassil ble brent ned av lederen av The Horde, Sylvanas. Battle for Azeroth starter med et scenario, som er en slags dungeon med fokus på historie og ikke loot, der vi er med på slaget om Lordaeron. Alliance, under lederen Kong Anduin, er nær seier, men Sylvanas tyr til skitne triks og forgifter slagmarken, noe som dreper styrker fra begge sider.

(Sylvanas er en virkelig ond person, og hvis du mener noe annet så tar du feil,  din skitne Horde drittsekk).

Begge styrkene trekker seg tilbake, og finner ut at for krigen skal vinnes trenger de allierte, og de sender spilleren som den utvalgte til å gjøre dette.

 

Flere kontinenter, flere muligheter

I motsetning til tidligere ekspansjoner der det har vært et stort kontinent, er det denne gangen to mindre. Alliance reiser til Kul Tiras og The Horde reiser til Zandalar. Jeg spiller som Alliance, så min erfaring har så langt vært begrenset til å gjøre oppdrag i Kul Tiras, men jeg har planer om å prøve ut Horde på et senere tidspunkt. Så langt har Kul Tiras vært en av mine favoritt kontinenter å utforske, bare slått av Northrend under Wrath of the Lich King. Kontinentet er mindre enn det pleier, men sonene er såpass varierte så det gjør ikke noe. Noe av det kjekkeste jeg vet når det er ny ekspansjon er å reise rundt og utforske alt det nye, og nå har Blizzard vært flinke, det er lenge siden jeg har kost meg så mye med å bare reise rundt. Naturen er vakker, og det er flere storslagne områder. I tillegg er det mange spennende skapninger man møter underveis. I Kul Tiras møter du både hekser, sirener og pirater til magiske treskapninger og talende skilpadder.  I forrige utgivelse Legion, begynte Blizzard med såkalt “level-scaling”. Dette vil si at du kan fritt velge hvilken sone du starter med, og kan hoppe frem og tilbake, uten at noen fiender ble for vanskelige. Dette har de fortsatt med i Battle for Azeroth,  og nå er det også gjort slik at “level-scalingen” gjelder for hele spillet. Dette er en endring jeg liker veldig godt. Det er deilig å kunne reise rundt hvor du vil i ditt eget tempo og uten å bli fortalt at “her er du nødt til å gå”.

Piratlandsbyen Freehold (Pressefoto: Blizzard)

Engasjerende historie

Så langt er jeg meget imponert av historien. Etter å ha slåss mot elementene, gigantiske drager, onde demoner og guder, er det forfriskende med en historie som går tilbake til der alt startet. Kampen mellom faksjonene. Som vanlig blir en del av historien fortalt gjennom ulike oppdrag. Som vanlig er det mange oppdrag der du skal samle inn grisehaler eller følge etter en person i et kvarter mens han leter etter en eller annen ting, og må beskytte han mens han gjør det. Men allikevel føler jeg at alt gir mening, alt har en plass i historien. Selv det som ikke er med å få hovedhistorien fremover, er morsomme og spennende. Blizzard har for en gang skyld klart å lage side-oppdrag som faktisk føles givende, og ikke noe som er ekstra og gir mer XP for å øke levelen.

En av favorittene mine av disse side-oppdragene var når jeg hjalp en livredd skilpadde å utføre sin livsdrøm om å ri en hest.

Slike oppdrag er med å gjøre verdenen levende og mer engasjerende å utforske.

I tillegg inneholder Battle for Azeroth utrolig mange cut-scenes og små filmer som driver historien videre. Det er ikke første gang World of Warcraft har hatt cut-scenes, men nå er det flere enn noensinne. Som regel har de vært små videoklipp som har vært animert som drar deg litt ut av spillet, men i tillegg til dette er det nå flere klipp som ikke er fullt så animerte, men er laget ved hjelp av spillmotoren. Nå kan du faktisk se din egen karakter i disse klippene. I tillegg til dette og utrolig bra stemmeskuespill, kan jeg nesten påstå at Battle for Azeroth er det beste Blizzard har klart når det gjelder historiefortelling.

Utvidelsen inneholder mange fine landskap, her fra Stormsong Valley. (Pressefoto: Blizzard)

Konklusjon

Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy med utforskning av soner og å gjøre oppdrag som i Battle for Azeroth. Som regel vil man stort sett bare komme i høy nok level for å kunne spille end-game innhold så fort som mulig, men med Battle for Azeroth har jeg ikke hatt noe i mot å bruke tid på å gå rundt og se på ting. Jeg må innrømme at jeg har ikke kommet så langt som jeg hadde håpet. Lanseringen av utvidelsen kom i en hektisk periode, og jeg har ikke fått spilt i nærheten av det jeg skulle ønske. Men så langt har jeg storkost meg, og jeg gleder meg til å se hva som skjer videre, og jeg forventer at jeg kommer til å tilbringe store deler av høsten med min trofaste Druid, selv om jeg egentlig hadde sluttet med World of Warcraft.

Men går det egentlig an å slutte helt med WoW?

Jeg har prøvd opptil flere ganger, men vender alltid tilbake.

Siste podcaster

  • Hardcore - Rød Død Fallout
    I denne uken snakker Håvard, Tallis og Håkon om både nye og gamle diablo, Fallout 76 og tro det eller ei...enda mer Red Dead Redemption 2. Alt dette samt mye annet snacks i denne sendingen av Hardcore!

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *