John-Edvard fikk være en ninja i "Naruto to Boruto: Shinobi Striker", men savnet tiden da han var sayian... (Pressefoto: Bandai Namco)
John-Edvard fikk være en ninja i "Naruto to Boruto: Shinobi Striker", men savnet tiden da han var sayian... (Pressefoto: Bandai Namco)

Ninja-spill uten dybde

ANMELDELSE: John-Edvard har prøvd ninja-livet i Naruto to Boruto - Shinobi Striker.

I 2015 kom spillet “Dragon Ball Xenoverse” ut, ett spill som, i mine øyne, var revolusjonerende innen lisens-spill på flere måter. Dragon Ball Xenoverse var et spill hvor du lagde din egen karakter i Dragon Ball-universet, og ble plassert inn i en fremtidig versjon av universet. Der var jobben din å stoppe noen nye skurker som reiste igjennom tid, ved å dra tilbake til den originale Dragon Ball-historien, og rette i feilene disse skurkene skapte i tidslinjen.Denne situasjonen gjorde at du hadde en interessant, motiverende grunn til å gå tilbake i Dragon Ball-historien. Samtidig var gameplayet inspirert av de tidligere Dragon Ball-spillene, som betyr at det var et enkelt 3D-kamp-spill, men siden spillet ikke fokuserte på spiller-mot-spiller, men spiller-mot-maskin, så var det ikke problematisk.

“…du hadde en interessant og motiverende grunn til å gå tilbake i Dragon Ball-historien.”

Dragon Ball Xenoverse var langt fra verdens beste spill, men det solgte så bra at det fikk en oppfølger i 2016, som fortsatt får nytt innhold fra utvikleren den dag idag. Nå har utgiver Bandai Namco valgt å teste ut den samme oppskriften på sin andre store action-anime-lisens, nemlig Naruto. Da sitter vi her i 2018 med “Naruto to Boruto: Shinobi Striker” (herreter Shinobi Striker), ett spill som tar stor inspirasjon fra Xenoverse-serien på mange områder, men de gangene de gjør endringer i oppskriften, er de gangene Shinobi Striker bommer, som tydeliggjør at enten utgiver Bandai Namco eller utvikler Soleil ikke helt skjønte hva som gjorde at Xenoverse fungerte.

Ninja-kampene ser kule ut, men mangler dybde… http://srib.no/wp-content/uploads/2016/09/john-edvard-genius.jpg

Når du starter opp Shinobi Striker, er inspirasjonen fra Xenoverse helt klar. Meny-oppsettet er nesten likt, og det første som skjer, er at du lager din egen karakter, men allerede her bommer Shinobi Striker på det Xenoverse gjorde så bra; Xenoverse begynte med en kort animert film om historien rundt hvorfor du lager din egen karakter, og hvor alvorlig situasjonen rundt spillet er. I Shinobi Striker lager du din egen karakter, også bare dukker du opp i byen spillet hovedsaklig finner sted i, og får beskjed om at du er med i en turnering. En annen, men forsåvidt ikke viktig forskjell, er at Xenoverse fant opp mye nytt for sin historie, siden den tar plass i fremtiden, mens Shinobi Striker tar plass i samme tids-epoke som serien som kom etter Naruto, Boruto! (Derfor tittelen Naruto To Boruto: Shinobi Strike).

Det enkle er ofte det beste, men ikke alltid…

Etter at karakteren din har kommet til byen, blir du raskt kastet inn i spillets mekaniker, og her møter du Shinobi Strikers andre problem; kamp-mekanikkene er solide, men veldig enkle, noe som egentlig blir vist best av spillets egen opplærings-fase, som består hovedsaklig  av en mot en-kamper. Shinobi Striker er nemlig atter ett 3D-anime kampspill, men det er ett av de mest begrensede spillene jeg har spillt i denne sjangeren. Man må før kampen velge om man vil fokusere på nær-kamp, distanse-våpen, forsvar eller å helbrede medspillerne dine, og disse valgene begrenser hva du kan gjøre i kampene i, etter min mening, for stor grad.

“…flere valgmuligheter savnes…”

Disse valgene begrenser nemlig både hvordan dine komboer fungerer, og hvilke spesial-angrep kan brukes, og du kan kun ha med deg to spesial-angrep per kamp. Med andre ord er valgmulighetene dine for hva du skal gjøre når kampene starter, ganske få, og når du kjemper en mot en, blir dette veldig tydelig. I større kamper er det litt bedre, for da er det så kaotisk at man egentlig er litt glad for at systemene er så enkle, men flere valgmuligheter savnes der også.

Når du kjemper mot fire andre spillere, hjelper kaoset å gjemme hvor enkelt dette spillet er. (Pressefoto: Bandai Namco)

Og her kommer det største problemet mitt med Shinobi Striker, for når du er ferdig med opplæringsmodusen, blir du kastet ut i byen, og så kan du velge mellom online-kamper, øvings-oppdrag og forskjellige tilpasningsteder for karakteren din, og det er det. Du har ingen solid historie-modus, da det å besøke den originale Naruto-historien kun skjer igjennom en trenings-modus du kan spille alene eller online, og resten går ut på å kjempe i en ninja-turnering, som består av moduser som “capture the flag” og team-kamper. Med andre ord føles dette spillet veldig tomt, både med tanke på kamp-mekanikker, og med tanke på hva du faktisk har å gjøre på i spillet.

Konklusjon

Når jeg har anmeldt lignende lisens-spill tidligere, har konklusjonen ofte blitt at så lenge du bryr deg om lisensen, er spillet noe for deg, men her er jeg ikke så sikker på det heller. Dette spillet er nemlig etter min mening alt for tomt, med tanke på hva du faktisk kan gjøre i spillet. Hadde dette vært ett dypt kamp-spill, hadde det kanskje ikke vært så problematisk, men er er kamp-mekanikken ikke dyp nok til å være verdt spillet i seg selv. Jeg vil egentlig ikke anbefale noen å kjøpe dette spillet, fordi det er så tomt. Vil du lage din egen anime-karakter, og ha det gøyt online? Kjøp Dragon Ball Xenoverse 2!

Siste podcaster

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *